Seteleie i uke 37. Setefødsel vs keisersnitt/ ytre vending

Julinurk2021

Blir kjent med forumet
Var hos fastlegen i uke 36 og han var usikker på om minsten lå i seteleie så ble henvist til ultralyd hvor det var konstanterer seteleie.
nå skal jeg da få en ny henvisning til sykehuset for mer oppfølging antar jeg og eventuelt da ytre vending av baby. Men jeg merker jeg er veeeeeldig usikker på hele dette greiene. Så vidt jeg forstod så er dette valgfritt med selve vendingen, men da må man jo også ta stilling til fødsel om han ikke har snudd seg innen da. Er det noen her som har erfaring med ytre vending? Hva syntes dere var greit/ ikke greit og er det noe jeg burde tenke over før jeg eventuelt fatter en beslutning? Merker jeg er veldig Nervøs for selve vendingen da jeg har lest at det er både vondt og kan evt. sette i gang fødsel?

og er også veldig usikker på setefødsel vs keisersnitt. Det er jo for og imot på begge sider her men fra hva jeg har lest her inne så anbefaler de fleste vaginal fødsel så langt man har mulighet etter samtale med leger? Vil gjerne også høre andres erfaringer, for og i mot og gjerne tips på hva jeg burde tenke over før en slik beslutning fattes.

tuusen takk :)
 
Her lå baby i seteleie helt frem til ytre vending i uke 37+0. Angrer overhodet ikke på at jeg gikk for ytre vendingsforsøk - det var ubehagelig ja, av og til på grensen til vondt, men inne smertefult som jeg også hadde inntrykk av at det ville være. For min del ble det tanken på keisersnitt som gjorde at jeg ønsket å prøve vending - pga estimert stor baby ville neppe setefødsel vært mulig for meg som førstegangsfødende, og keisersnitt fryktet jeg rett og slett pga tiden det tar å komme seg etterpå. Jeg hadde en vellykket vending, og vanlig vaginal fødsel - og ville valgt det samme om igjen uten å nøle :)
 
Her lå baby i seteleie helt frem til ytre vending i uke 37+0. Angrer overhodet ikke på at jeg gikk for ytre vendingsforsøk - det var ubehagelig ja, av og til på grensen til vondt, men inne smertefult som jeg også hadde inntrykk av at det ville være. For min del ble det tanken på keisersnitt som gjorde at jeg ønsket å prøve vending - pga estimert stor baby ville neppe setefødsel vært mulig for meg som førstegangsfødende, og keisersnitt fryktet jeg rett og slett pga tiden det tar å komme seg etterpå. Jeg hadde en vellykket vending, og vanlig vaginal fødsel - og ville valgt det samme om igjen uten å nøle :)
Åh tusen takk for tilbakemelding :) syntes du at du fikk god info av leger/jordmor før du gikk for ytre vending? :):)
 
Her rakk jeg ikke noe vendingsforsøk da nr 1 fant ut at han ville komme til verden litt før planlagt. Nå hadde jeg uansett valgt seteleie fremfor ks så var ikke helt krise at han plutselig kom sånn sett. For meg var det avgjørende hva som vil være det beste for babyen. Snakket med flere leger og alle var enig i at vaginal fødsel helt klart var best både ift risiko og at babyen blir utsatt for en del bakterier på vei ut som har vist seg å ha betydning for både immunforsvar og allergi.
 
Jeg har ingen erfaring i det hele, men jeg snublet over denne siden en gang (tror den ble linket til her inne et sted)
https://www.spinningbabies.com/pregnancy-birth/baby-position/breech/flip-a-breech/
Men dette er vel mest for å prøve å friste babyen til å snu seg, helst allerede i uke 32 ish..

Uansett, kan jo hende det står noe som kan hjelpe bittelitt. Jeg har bare skummet gjennom, ettersom jeg ikke har hatt problemet selv.

(Beklager at jeg ikke har noe erfaringer, men ville bare.. dele den i tilfelle du ikke har sett den - og om det kunne være interessant)
 
Jeg ville valgt å prøve ytre vending, du kan når som helst si stopp :)
Her fant vi seteleie etter fødsel var igang så ytre veldig var ikke aktuelt da, men jeg ville prøve vaginal fødsel først og det gikk kjempebra! En utrolig god opplevelse :)
 
Faren for alvorlige komplikasjoner (oksygenmangel, hjerneskade, død) er størst under vaginal setefødsel, men sjansene er veldig, veldig små, og i de fleste tilfeller får de avbrutt en slik fødsel og tatt haste/katastrofesnitt istedenfor. Faren for forbigående komplikasjoner er størst under keisersnitt, altså komplikasjoner som ikke er av varig karakter, det kan være at baby må ha opphold på nyfødtintensiven, osv.


Jeg ville valgt keisersnitt, men en hver må vurdere hva de tenker angående de forskjellige risikoene. Begge alternativene er trygge og gode valg her i Norge.
 
Min lå i tverrleie 2 dager etter fødselen ble satt i gang. Han hadde ligget med hodet ned helt siden uke 24 så at han hadde snudd seg da var jo veldig irriterende :joyful:
Men han var estimert + 21% i forhold til vekt så de ønsket ikke at jeg fortsatte fødselen i tverrleie/ seteleie og risikerte noe. De prøvde å snu han flere ganger og da hadde det gått 2 døgn siden jeg ble satt i gang, jeg var så sliten og trøtt og hadde 5 cm åning... Jeg synes det var skikkelig vondt under vendingsforsøket og om de fikk til å snu han kom de til å ta vannet for å lage vakuum slik at hodet holdt seg nede, men da var det en liten sjanse for at navlestrengen kunne komme ut sammen med vannet. Da måtte en jordmor hoppe i senga og dytte navlestrengen opp mens vi løp for et hastesnitt. Dette var en stor skrekk for meg og kjente at jeg ble veldig redd.
De forsøkte å snu i ca en time uten hell og jeg ble anbefalt et kontrollert keisersnitt. Det var en veldig fin opplevelse! Jeg fikk baby på brystet så godt det lot seg gjøre og pappa fikk være med hele veien. Hadde ikke valgt annerledes idag. Oppfølgingen på sykehuset var upåklagelig. Har man en hjelpsom og snill pappa så er det ingen problem med at man trenger et ekstra par dager i senga :)
Jeg var også veeeeldig redd for keisersnitt og fikk en smule panikk når de anbefalte det. Men med en gang jeg ble trillet inn på operasjonsrommet så forsvant den panikken. De viste hvordan de skulle håndtere en gråtende, sliten, fødende kvinne for å si det sånn :joyful: lykke til!
 
I mitt tilfelle var det aldri aktuelt med ytre vending, fra legenes side. Og ville heller ikke gjennomført det med den erfaringen jeg sitter med nå. Jeg fikk målt bekkenet mitt og var på vekstkontroll hver 2 uke frem til fødsel. Jeg fikk god informasjon og ble godt fulgt opp, for meg var det derfor ett lett valg å velge vaginal setefødsel når alt lå til rette for det. Jeg ble godt ivaretatt hele veien, var innstilt på at jeg ikke kom til å få «drømmefødselen» jeg hadde sette for meg, som hadde vært i vann og uten smertestillende. MEN, jeg hadde en helt fantastisk fødsel, ble satt i gang grunnet maks overtid og ting tok tid før det startet, men når det hele startet så gikk det som en drøm! 3 timer aktiv fødsel og 10 min pressetid som kun resulterte i 3 pyntesting. Tar gjerne samme fødsel igjen.
Jeg var forberedt på at det kunne ende i keisersnitt, men mye handler om at de har enda lavere terskel ved seteleie enn ved hodeleie: de ser ikke an like lenge og presser ikke grensene. Anbefaler deg å diskutere med legene, sånn at du kan ta ett velinformert valg basert på din situasjon og dine ønsker. Masse lykke til uansett hva du går for☺️
 
Jeg fødte første i seteleie som ikke ble oppdaget før fødsel. Hun kom 2 uker før termin og veide rett over 3 kg. Fødselen gikk greit, men babyen fikk en nakkeskade som preget henne lenge.
Nå er jeg gravid igjen, og babyen sitter også nå i seteleie. Foreløpig såpass tidlig at han kan snu seg, men jeg har ikke troen på at det skjer.
Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre om han forsatt er i sete i uke 36, selve fødselen i seteleie føler jeg at ikke var noe problem, men jeg er redd for å få nok en baby med fødselsskader, som krever mye behandling.
 
Ved setefødsel festes forresten elektrode på rompa til babyen, så de har full oversikt over at babyen har det bra hele veien :) og lav terskel for ks om det går for treigt frem.
 
Åh tusen takk for tilbakemelding :) syntes du at du fikk god info av leger/jordmor før du gikk for ytre vending? :):)

Ja, jeg følte meg utrolig godt ivaretatt hele tiden - de tok seg god tid til å forklare hvordan vendingen ville skje, hva som var risikoer ved bpde setefødsel og ks, de tok for seg den psykiske delen om følelse av å ha kontroll selv (som for min del var viktig, ettersom jeg er småbitt av helseangst, sykehusskrekk og det hele), og tilbydte samtale med overlegen pp avdelingen før jeg selv tok et, i min egen mening, godt informert valg om å prøve ytre vending. Og da sløste de heller ingen tid, men fikk utført vendingen med en gang (fikk først også tilbud om å komme tilbake dagen etter hvis jeg ønsket å forberede meg psykisk, eller å prøve med en gang). En jordmor, overlegen og en fødselslege var med på vendingen - man får et muskelavslappende i veneflon i hånda for at livmoren ikke skal spenne seg under påkjenningen (reduserer fare for at fødsel starter), hos meg foretok fødselslegen vendingen med assistanse fra overlege, mens overlege og jordmor sammen hadde kontinuerlig oversikt over babyen på ultralyd og med ctg. Hele prosessen var unnagjort på under halvtimen, og de informerte hele tiden underveis om hva de gjorde, hva de så på skjermen, hvordan babyen hadde det, og tok seg god tid, med pauser innimellom for å gi babyen en sjangse til å "henge med i svingene". Etter vendingen lå jeg med ctg-overvåkning i ca 40-45min, hvor noen ofte var inne og sjekket til meg og baby, og de lot meg reise hjem når de var helt fornøyde med babyens aktivitetsnivå etter vendingen. Alt i alt en veldig fin opplevelse, og følte meg godt informert, veldig godt ivaretatt, og ble også fulgt opp av sykehuset et par dager etterpå hvor de ringte for å høre hvordan jeg hadde det etter vendingen, om jeg hadde spørsmål i etterkant osv. Vet ikke om den telefonpraten er standard, men det opplevdes uansett veldig trygt og jeg hadde som sagt valg det samme på ny :) Håper det kaster litt lys i situasjonen din, og at du får gos informasjintog får tatt valget som føles riktig for deg :Heartred
 
Jeg har ingen erfaring i det hele, men jeg snublet over denne siden en gang (tror den ble linket til her inne et sted)
https://www.spinningbabies.com/pregnancy-birth/baby-position/breech/flip-a-breech/
Men dette er vel mest for å prøve å friste babyen til å snu seg, helst allerede i uke 32 ish..

Uansett, kan jo hende det står noe som kan hjelpe bittelitt. Jeg har bare skummet gjennom, ettersom jeg ikke har hatt problemet selv.

(Beklager at jeg ikke har noe erfaringer, men ville bare.. dele den i tilfelle du ikke har sett den - og om det kunne være interessant)
Nei denne har jeg ikke dett og tar imot all info med åpne armer :)
 
Min lå i tverrleie 2 dager etter fødselen ble satt i gang. Han hadde ligget med hodet ned helt siden uke 24 så at han hadde snudd seg da var jo veldig irriterende :joyful:
Men han var estimert + 21% i forhold til vekt så de ønsket ikke at jeg fortsatte fødselen i tverrleie/ seteleie og risikerte noe. De prøvde å snu han flere ganger og da hadde det gått 2 døgn siden jeg ble satt i gang, jeg var så sliten og trøtt og hadde 5 cm åning... Jeg synes det var skikkelig vondt under vendingsforsøket og om de fikk til å snu han kom de til å ta vannet for å lage vakuum slik at hodet holdt seg nede, men da var det en liten sjanse for at navlestrengen kunne komme ut sammen med vannet. Da måtte en jordmor hoppe i senga og dytte navlestrengen opp mens vi løp for et hastesnitt. Dette var en stor skrekk for meg og kjente at jeg ble veldig redd.
De forsøkte å snu i ca en time uten hell og jeg ble anbefalt et kontrollert keisersnitt. Det var en veldig fin opplevelse! Jeg fikk baby på brystet så godt det lot seg gjøre og pappa fikk være med hele veien. Hadde ikke valgt annerledes idag. Oppfølgingen på sykehuset var upåklagelig. Har man en hjelpsom og snill pappa så er det ingen problem med at man trenger et ekstra par dager i senga :)
Jeg var også veeeeldig redd for keisersnitt og fikk en smule panikk når de anbefalte det. Men med en gang jeg ble trillet inn på operasjonsrommet så forsvant den panikken. De viste hvordan de skulle håndtere en gråtende, sliten, fødende kvinne for å si det sånn :joyful: lykke til!
Så godt å høre at du syntes det var en god opplevelse, er nok viktig med flinke legepersonell også. Jeg får ta en skikkelig prat med leger LG jordmor når jeg skal inn så jeg håper at bekymringene mine blir litt mindre o_O
 
Jeg fødte første i seteleie som ikke ble oppdaget før fødsel. Hun kom 2 uker før termin og veide rett over 3 kg. Fødselen gikk greit, men babyen fikk en nakkeskade som preget henne lenge.
Nå er jeg gravid igjen, og babyen sitter også nå i seteleie. Foreløpig såpass tidlig at han kan snu seg, men jeg har ikke troen på at det skjer.
Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre om han forsatt er i sete i uke 36, selve fødselen i seteleie føler jeg at ikke var noe problem, men jeg er redd for å få nok en baby med fødselsskader, som krever mye behandling.
Så godt å høre at fødselen gikk bra men så synd å høre om nakkeskaden, om jeg får spørre var det en alvorlig skade og fikk dere god oppfølging i etterkant?
 
Så godt å høre at fødselen gikk bra men så synd å høre om nakkeskaden, om jeg får spørre var det en alvorlig skade og fikk dere god oppfølging i etterkant?

Det går nok ikke under alvorlig skade, men det føltes ganske alvorlig for oss. Vi fikk god oppfølging men måtte gå til fysioterapi 2 ganger i uken i hele permisjonen, og følges fortsatt opp nå 2,5 år senere. Føler at jeg fikk mye av permisjonstiden ødelagt pga det. Babyen hadde også store problemer med søvn og amming pga det. Så om jeg hadde visst at det skulle skje hadde jeg nok kanskje i ettertid valgt keisersnitt...
Derfor er jeg i tvil om hva jeg gjør denne gangen. Jeg har lite lyst på keisersnitt pga tiden etterpå... samtidig har jeg ikke så lyst til å gå igjennom den samme barseltiden igjen..
 
Slapp setefødsel da han snudde seg i grevens tid, men for meg var det ikke aktuelt med vendingsforaøk eller KS. Nå hadde jeg allerede født 2 ganger før, barn Iver 4kg uten problem, så det var ingen stor risiko for meg å føde i sete. Har en venninne som hadde ett grusomt vendingsforsøk som har gjort at det aldri kommer til å være aktuelt for meg. Hun fødte sin første i sete, baby på nesten 5kg (feilmåling på ul).
 
Hadde et mislykket vendingsforsøk i uke 37, det var ganske vondt, men helt overkommelig - kunne fint gjort det igjen. Ble anbefalt å prøve vaginalt etter å h blitt klarert for det mtp størrelsen på bekkenet, og gikk for det. Fikk en veldig fin setefødsel :happy:
 
Hadde et mislykket vendingsforsøk i uke 37, det var ganske vondt, men helt overkommelig - kunne fint gjort det igjen. Ble anbefalt å prøve vaginalt etter å h blitt klarert for det mtp størrelsen på bekkenet, og gikk for det. Fikk en veldig fin setefødsel :happy:
Så godt å høre, er førstegangs så merker man blir lett stressa av disse greiene altså :p
 
Back
Topp