Jeg endte med å føde i seteleie, fikk høre x antall ganger at slapp av, ungen snur seg. Snakket med damer som sa at ungen til og med hadde snudd seg på fødestua.
Jeg var i grunn aldri bekymra eller redd, lille lå på tvers fram til uke 28, da satte hun seg og blei sittende der helt til hun kom ut.
Jeg ville absolutt ikke ha keisersnitt om det ikke var noen grunn for det og legene som fulgte meg opp på sykehuset var gode på setefødsler og svarte ærlig på alle spørsmål jeg kom med. Tok røntgen av bekkenet i uke 37, jeg var veeeeeldig godkjent for setefødsel og ungen var i tillegg ikke mer enn 3kg maks, så da var det bare å vente.
Hadde en super fødsel, tett oppfølging og følte meg trygg og godt passet på underveis.
Dessverre gikk ting alt for fort på slutten, så jeg revnet en del. Blei lappa pent sammen igjen, fikk oppfølging fra fysio og null plager eller vondter nå eller i tia etterpå.
Fikk samtale med hun som tok i mot lille terta, hun er setefødselfreak og hadde det som hovedområde. Fra hun begynte på sykehuset til jeg kom hadde det vært 450 setefødsler( på ca 6 år), jeg var første som revna så fikk litt "pepper" for at jeg ødela statistikken hennes :). Hun hadde dessverre ikke noen god forklaring for at det blei sånn, men mest sannsynlig fordi hun sklei for fort ut. Dette ville nok skjedd enten hun kom den ene eller andre veien.
