Setefødsel

gulstol

gulstol

Blir kjent med forumet
Hei. Lillejenta har lugget i seteleie fra uke 23, og hun ser ikke ut til å snu seg. I dag var jeg inne på sykehuset for vendingsforsøk, men hun var så godt planta i bekkenet at det ikke gikk å rikke litt på henne engang.

Nå blir det setefødsel, eller alt ligger til rette for at dette kan utføres. Selv er jeg veldig usikker på om jeg ønsker dette. Mest fordi jeg er redd for at det kan gå galt. Jeg bor også langt unna sykehus, og må i dette tilfellet være nære sykehus om noe skulle skje. Det vil si at jeg må bo på pasienthotell i påvente av fødsel, noe jeg ser ekstremt mørkt på på grunn av koronasituasjonen. Ser for meg å være innelåst uten muligheter til å treffe folk eller gå rundt i byen.

Redselen for komplikasjoner under fødsel er også til stede. Jeg er redd for at jeg får en så dårlig opplevelse av fødsel at jeg ikke tør å føde igjen (er førstegangsfødende).

På sykehuset føler jeg at alle legene mener det bare er en løsning - vaginal fødsel. Men de sier «du skal selv få være med å bestemme». Jeg vet ikke om jeg føler et reelt valg.

Har du opplevd setefødsel? Eventuelt hatt barn i seteleie der keisersnitt ble løsningen? Jeg vil gjerne høre dine erfaringer!

Hilsen meget forvirra setemamma
 
Sniker fra mars

Hadde en FANTASTISK setefødsel i mars :) det var uoppdaget seteleie her, men fant ut av det da aktiv fødsel var igang og de skulle ta vannet for å få litt fortgang på ting. Fikk da valget om å fortsette vaginal fødsel eller keisersnitt, men valgte å prøve vaginalt med lav terskel for ks dersom baby ikke skulle komme ordentlig ned i bekkenet. Jeg har født tidligere så det gjorde sikkert utdrivingen raskere :) ukomplisert forløsning, ingen behov for tang og sydde 2 sting i en overfladisk rift. På førstegangsfødende er det vanligere med et lite klipp mot slutten ved setefødsel. Jeg ble klippet under den forrige fødselen min hvor det var hodeleie, og kjente ingenting av det, men litt ubehag etterpå når man har sydd såklart.

Det som gjorde meg trygg på å prøve vaginalt først var at de setter elektrode på baby etter vannavgang så da har de full kontroll på babys puls, og de legger epidural tidlig sånn at det er klart for å gå over til ks raskt, og det er lavere terskel for å gjøre dette.
Har forsåvidt også en venninne som akkurat fødte sitt første barn vaginalt i seteleie, så det kan gå veldig bra.

Bare spør om du lurer på noe :)
 
Har ikke opplevd setefødsel selv, men kjenner noen andre som har. Min stesøster fødte vaginalt i seteleie uten noen problem og var veldig glad for at hun valgte det. Har også en venninne som ville ha planlagt keisersnitt da de oppdaget seteleie, og er veldig glad for at hun valgte det. Hun opplevde og et veldig press på å velge vaginalt fra sykehuset selv om de sa det var hennes valg og hun følte hun måtte være streng med sykehuset for å få frem valget sitt. Det endte med vannavgang før timen for planlagt keisersnitt og hun fikk velge på nytt om hun ville prøve vaginal fødsel eller hastekeisersnitt, hvorpå hun valgte keisersnitt og angrer ikke på det.

Jeg tror valget er veldig ulikt og at det er viktigst å lytte til seg selv for å kunne kjenne seg tilfreds med hva man velger, og ikke ta et valg basert på hva man føler andre synes du skal gjøre. Og dersom du mener det beste valget for deg er planlagt keisersnitt så må du få det klart og tydelig frem for sykehuset og ikke la dem overkjøre deg. Jeg vet om de som har valgt begge deler og tror de er mest fornøyd med sitt valg nettopp fordi det var sitt eget valg og ikke press fra andre som avgjorde forløsningsmetoden ☺️
 
Følger denne - er også førstegangsfødende, og lillegutt ligger i seteleie (36+0 idag) og vendingsforsøk er ikke mulig pga foranliggende morkake. Ligger enormt store babyer til slekta på mi side i tillegg (4 av 5 søsken mellom 4500 og 5400g, minste på 4000).
Har altså samme bekymringer som deg, gulstolan:Heartred
 
Grensen for å føde i seteleie er vel forresten rundt 4000 kg, hvertfall det jeg fikk beskjed om. Min baby ble rett før fødsel estimert til enten ca 3800 eller litt over 4000. Men hun var bare 3,4 kg :)
 
Jeg har født i sete en gang før og venter en jente som også ligger i sete med termin om to uker.

Jeg hadde en kjempegod opplevelse av setefødsel og følte meg veldig trygg. Det er mange leger og mye folk, så om noe skulle skje er det kort vei til hjelp. Far opplevde det vanskeligere da det var uoppdaget sete første gang og litt mye «kaos» vi ikke var forberedt på. Men de gjorde en super jobb og vi følte oss i trygge hender. Har ikke nølt med å føde i sete denne gangen også.

Husk at sykehus i Norge er gode på setefødsler og det er mye komplikasjoner med keisersnitt i etterkant. :)

Masse lykke til!!



gulstolan skrev:
Hei. Lillejenta har lugget i seteleie fra uke 23, og hun ser ikke ut til å snu seg. I dag var jeg inne på sykehuset for vendingsforsøk, men hun var så godt planta i bekkenet at det ikke gikk å rikke litt på henne engang.

Nå blir det setefødsel, eller alt ligger til rette for at dette kan utføres. Selv er jeg veldig usikker på om jeg ønsker dette. Mest fordi jeg er redd for at det kan gå galt. Jeg bor også langt unna sykehus, og må i dette tilfellet være nære sykehus om noe skulle skje. Det vil si at jeg må bo på pasienthotell i påvente av fødsel, noe jeg ser ekstremt mørkt på på grunn av koronasituasjonen. Ser for meg å være innelåst uten muligheter til å treffe folk eller gå rundt i byen.

Redselen for komplikasjoner under fødsel er også til stede. Jeg er redd for at jeg får en så dårlig opplevelse av fødsel at jeg ikke tør å føde igjen (er førstegangsfødende).

På sykehuset føler jeg at alle legene mener det bare er en løsning - vaginal fødsel. Men de sier «du skal selv få være med å bestemme». Jeg vet ikke om jeg føler et reelt valg.

Har du opplevd setefødsel? Eventuelt hatt barn i seteleie der keisersnitt ble løsningen? Jeg vil gjerne høre dine erfaringer!

Hilsen meget forvirra setemamma
Klikk for å utvide …
 
Jeg fikk vite i dag at hun ligger i sete , så har time hos lege i morgen på sykehuset , mest sannsynlig blir det planlagt keisersnitt her nå, så spent på hva dem sier i morgen :nailbiting:
 
Datteren min lå i sete hele veien! Var veldig frem og tilbake på hva jeg ønsket, og valget falt på et planlagt keisersnitt dagen etter termin. Da var jeg innstilt på vaginal fødsel hvis den skulle skje før, men for meg var det veldig godt å ha en deadline! Følte veldig på det du nevner at du tenker på, og det var for meg viktig å ha en god første opplevelse. Med covid, faren for akutt keisersnitt og diverse skrekkhistorier, falt valget mitt på ks. Men som sagt var jeg innstilt på vaginal frem til etter termin. Vet at det ikke er vanlig praksis med planlagt ks etter termin, men dette ble jeg enig med fødselslegen på sykehuset om. Håpet i det lengste at hun kom vaginalt, men jeg fikk heller en veldig fin keiserfødsel. I dag er jeg veldig glad for valget mitt, og gleder meg til jeg forhåpentligvis i fremtiden får føde vaginalt :) så lenge neste baby har litt bedre retningssans :hilarious: kan også nevne at jeg hadde et helt problemfritt ks, og det kan selvsagt hende at jeg ville sett annerledes på det hvis jeg ikke kom meg så fort... men jeg er ikke redd for å måtte ha et nytt ks, selv om det ikke er ønsket!
 
Vimsen88 skrev:
Følger denne - er også førstegangsfødende, og lillegutt ligger i seteleie (36+0 idag) og vendingsforsøk er ikke mulig pga foranliggende morkake. Ligger enormt store babyer til slekta på mi side i tillegg (4 av 5 søsken mellom 4500 og 5400g, minste på 4000).
Har altså samme bekymringer som deg, gulstolan:Heartred
Klikk for å utvide …
Så godt å høre at det ikke bare er meg! Ved store, eller for små, babyer tror jeg dessverre valget om vaginal setefødsel faller bort. Jeg har i alle fall fått den beskjeden. Her er jenta passe stor til at en slik fødsel kan gjennomføres..
 
Frokost skrev:
Datteren min lå i sete hele veien! Var veldig frem og tilbake på hva jeg ønsket, og valget falt på et planlagt keisersnitt dagen etter termin. Da var jeg innstilt på vaginal fødsel hvis den skulle skje før, men for meg var det veldig godt å ha en deadline! Følte veldig på det du nevner at du tenker på, og det var for meg viktig å ha en god første opplevelse. Med covid, faren for akutt keisersnitt og diverse skrekkhistorier, falt valget mitt på ks. Men som sagt var jeg innstilt på vaginal frem til etter termin. Vet at det ikke er vanlig praksis med planlagt ks etter termin, men dette ble jeg enig med fødselslegen på sykehuset om. Håpet i det lengste at hun kom vaginalt, men jeg fikk heller en veldig fin keiserfødsel. I dag er jeg veldig glad for valget mitt, og gleder meg til jeg forhåpentligvis i fremtiden får føde vaginalt :) så lenge neste baby har litt bedre retningssans :hilarious: kan også nevne at jeg hadde et helt problemfritt ks, og det kan selvsagt hende at jeg ville sett annerledes på det hvis jeg ikke kom meg så fort... men jeg er ikke redd for å måtte ha et nytt ks, selv om det ikke er ønsket!
Klikk for å utvide …
Takk for et veldig klokt svar! Det er litt på denne måten jeg også føler det. Jeg trenger en deadline med tanke på at jeg må bo borte på pasienthotell til fødselen starter av seg selv - og hvor lang tid dette tar er jo vanskelig å spå
 
Aurora❤️ skrev:
Jeg fikk vite i dag at hun ligger i sete , så har time hos lege i morgen på sykehuset , mest sannsynlig blir det planlagt keisersnitt her nå, så spent på hva dem sier i morgen :nailbiting:
Klikk for å utvide …
Så spennende! Er det lov å spørre hva dere fant ut? :happy:
 
gulstolan skrev:
Så godt å høre at det ikke bare er meg! Ved store, eller for små, babyer tror jeg dessverre valget om vaginal setefødsel faller bort. Jeg har i alle fall fått den beskjeden. Her er jenta passe stor til at en slik fødsel kan gjennomføres..
Klikk for å utvide …

Vet du hvor grensen går for vaginal setefødsel? Tenke seg til - av alt jeg hadde forberedt meg på, var jeg på INGEN måte forberedt på potensielt keisersnitt :nailbiting:
 
Liten update :happy:
Har vært hos den lokale jordmora, og hun gjorde meg litt mer avslappa ved at KS eller fødsel er mitt valg og at begge valgene er gode valg. Det hun derimot ikke kunne gjøre var å ta valget for meg. Det eneste hun sa var at dersom jeg skulle gå for en vanlig fødsel fikk jeg ikke være her i bygda, da måtte jeg inn til byen og være der.

De siste dagene har jeg fått ekstremt fødselsangst. Nesten rart med tanke på at jeg tidligere har hatt en innstilling på at jeg tar fødselen som det kommer. Jeg heller også mer over på planlagt KS. Mest med tanke på at jeg tror en dårlig fødsel som ender i hasteKS vil være vanskelig for meg i ettertid. Nå er jeg mest bekymret for hvordan jeg skal uttrykke mitt ønske på sykehuset. Jeg er ekstremt konfliktsky - og liker ikke å stå på krava. Nå må jeg bare bestemme meg for godt, og finne ut hva jeg skal si når jeg skal på samtale på mandag :eek:
 
Vimsen88 skrev:
Vet du hvor grensen går for vaginal setefødsel? Tenke seg til - av alt jeg hadde forberedt meg på, var jeg på INGEN måte forberedt på potensielt keisersnitt :nailbiting:
Klikk for å utvide …
Akkurat størrelsen er jeg usikker på. Kanskje det kan være en idè å spørre på sykehuset?
 
gulstolan skrev:
Liten update :happy:
Har vært hos den lokale jordmora, og hun gjorde meg litt mer avslappa ved at KS eller fødsel er mitt valg og at begge valgene er gode valg. Det hun derimot ikke kunne gjøre var å ta valget for meg. Det eneste hun sa var at dersom jeg skulle gå for en vanlig fødsel fikk jeg ikke være her i bygda, da måtte jeg inn til byen og være der.

De siste dagene har jeg fått ekstremt fødselsangst. Nesten rart med tanke på at jeg tidligere har hatt en innstilling på at jeg tar fødselen som det kommer. Jeg heller også mer over på planlagt KS. Mest med tanke på at jeg tror en dårlig fødsel som ender i hasteKS vil være vanskelig for meg i ettertid. Nå er jeg mest bekymret for hvordan jeg skal uttrykke mitt ønske på sykehuset. Jeg er ekstremt konfliktsky - og liker ikke å stå på krava. Nå må jeg bare bestemme meg for godt, og finne ut hva jeg skal si når jeg skal på samtale på mandag :eek:
Klikk for å utvide …
Samme som jeg har tenkt , men dem valgte egentlig planlagt ks på sykehuset , for det var det beste for begge :Heartbigred
 
gulstolan skrev:
Liten update :happy:
Har vært hos den lokale jordmora, og hun gjorde meg litt mer avslappa ved at KS eller fødsel er mitt valg og at begge valgene er gode valg. Det hun derimot ikke kunne gjøre var å ta valget for meg. Det eneste hun sa var at dersom jeg skulle gå for en vanlig fødsel fikk jeg ikke være her i bygda, da måtte jeg inn til byen og være der.

De siste dagene har jeg fått ekstremt fødselsangst. Nesten rart med tanke på at jeg tidligere har hatt en innstilling på at jeg tar fødselen som det kommer. Jeg heller også mer over på planlagt KS. Mest med tanke på at jeg tror en dårlig fødsel som ender i hasteKS vil være vanskelig for meg i ettertid. Nå er jeg mest bekymret for hvordan jeg skal uttrykke mitt ønske på sykehuset. Jeg er ekstremt konfliktsky - og liker ikke å stå på krava. Nå må jeg bare bestemme meg for godt, og finne ut hva jeg skal si når jeg skal på samtale på mandag :eek:
Klikk for å utvide …

De vil aldri tvinge noen til å føde i sete :) så bare vær sikker i valget ditt så går nok det fint. Kjenner også flere som har valgt ks ved setefødsel og som var fornøyd med det. Det er helt opp til deg, men jeg tror på er vis at det kan føles mindre dramatisk når man har lav terskel for keisersnitt og er forberedt på at det kan blir sånn, og allerede har satt en epidural som kan brukes til spinalbedøvelse, kontra en hodeleiefødsel hvor man forventer at det skal bli en vaginal forløsning uansett.
Men kjenner du at keisersnitt er riktig for deg, så vil de ikke kunne tvinge deg til noe annet :) :) ❤️ Da slipper du også stresset med at du må reise vekk i forkant av fødselen. Lykke til med valget og fødsel!
 
Sniker fra august.

Opplevelsen din sålangt, og tankene dine virker å være helt like mine sist fødsel. Jeg la frem en liste over mine tanker og bekymringer for gynekologen på sykehuset (som da i utgangspunktet hadde anbefalt vaginal fødsel). Ut fra det synes jeg at jeg i samråd med gynekologen fikk et bedre utgangspunkt for avgjørelsen, som helt riktig er din å ta. Jeg var som deg redd for hastesnitt, og etter diverse lesing ønsket jeg ikke igangsettelse ved vaginal. Avtalen ble at jeg skulle forsøke vaginal fødsel om den kom igang av seg selv, ellers skulle det bli ks 5 dager etter termin. Denne sluttdatoen var en trygghet å ha. Jeg fikk også målt størrelsen på bekkenet mitt, og var på vekstestimering flere ganger i forhold til størrelse på babyen.

Jeg opplevde ikke at de var "vanskelige" på sykehuset angående valg om ks, men det hjalp veldig å ha lest mye og skrevet ned egne tanker om for/imot på forhånd.

For min del endte det med ks en uke før termin av andre grunner, og var raskt på beina etterpå, og sånn sett fornøyd med hvordan det endte. Håper du finner frem til valget som er riktig for deg:)
 
gulstolan skrev:
Liten update :happy:
Har vært hos den lokale jordmora, og hun gjorde meg litt mer avslappa ved at KS eller fødsel er mitt valg og at begge valgene er gode valg. Det hun derimot ikke kunne gjøre var å ta valget for meg. Det eneste hun sa var at dersom jeg skulle gå for en vanlig fødsel fikk jeg ikke være her i bygda, da måtte jeg inn til byen og være der.

De siste dagene har jeg fått ekstremt fødselsangst. Nesten rart med tanke på at jeg tidligere har hatt en innstilling på at jeg tar fødselen som det kommer. Jeg heller også mer over på planlagt KS. Mest med tanke på at jeg tror en dårlig fødsel som ender i hasteKS vil være vanskelig for meg i ettertid. Nå er jeg mest bekymret for hvordan jeg skal uttrykke mitt ønske på sykehuset. Jeg er ekstremt konfliktsky - og liker ikke å stå på krava. Nå må jeg bare bestemme meg for godt, og finne ut hva jeg skal si når jeg skal på samtale på mandag :eek:
Klikk for å utvide …
Det er ikke alltid lett å få frem egne ønsker på sparket så det kan være lurt å skrive dem ned. Jeg tror jeg ville begynt timen med å fortelle at du har veid frem og tilbake hva som følelse tryggest for deg og at det er viktig at du er komfortabel med valget som nå blir tatt. Det er også greit å gi beskjed om at du har tenkt mye på informasjonen du har fått og det har vært en stor del av avgjørelsen din hva som er blitt anbefalt på sykehuset. Jeg ville også presisert at det er viktig at du får ta del i valget da det handler mye om trygghet for deg og at valget derfor har falt på keisersnitt (om det er der su har bestemt deg for).
Husk at det er din kropp og derfor ditt valg, og de på sykehuset må og vil respektere dette.
Lykke til på timen, og jeg håper du får den støtten du trenger til å gi tydelig beskjed om dine ønsker ☺️
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp