barba
Forelsket i forumet
Tirsdag hadde jeg kontakt med en av gynekologene på sykehuset her ang bruken av metformin. Hun var gyn på et av forsøkene våre, og når hun hørte at vi hadde blitt spontant gravide syns hun det var så spennende at hun sa jeg kunne ringe henne på vakt i dag og få ta ul dersom det ikke var for travelt. Gledet meg til dette helt til fredag ettermiddag, da beg jeg med litt brunlig/svart blødning/utflod. Fikk bange anelser da. Har ikke hatt noe særlig smerter, og blødningen har ikke tatt seg opp. Så hadde et håp likevel. Så ul-en: hun så et fosteranlegg på ca 7mm, men ingen hjerteaktivitet. Ettersom 7mm tilsvarer 6 uker så forventet hun hjerteaktivitet. Skal ta hcg prøve i morgen og onsdag, men jeg forstod det som ar hun regnet løpet som kjørt. Så da får vi se. Trøster meg med at det var et under at graviditeten oppstod i første omgang, og det kan skje et under igjen. Kanskje hjertet slår nå? I min tro er det Gud som skaper liv, og han er stor nok til å gjøre det når som helst. Skulle det likevel gå til grunne finner jeg ro i at jeg kan legge alt over på Gud, og han har helt sikkert en plan for oss som familie. Lykke til videre alle sammen, klem fra meg.