Jeg er egentlig som deg, sitter langt inne å be om sykemelding. Kjenner allikevel at jeg spyr av tanken å gå på jobb denne uka. Hadde jeg hatt en stillesittende kontorjobb hadde jeg nok sett annerledes på det, men her er det høyt og lavt fra start til slutt, 18 barn som skal ivaretas, få omsorg, veiledes, observeres, leke med, og dagsrutiner som er hektiske. Generelt en jobb med høyt tempo. Ikke bare for egen del, men synes barna fortjener å ha en helhjerta voksen sammen med seg, enn en voksen som ikke er påkoblet, bekymrer seg, distre og bare er «halvhjertig» på jobb med hodet enn annen plass
dette er også noe vi i personalet har snakket mye om. Vi synes det er bedre å være 100% på jobb (hode-messig) enn «å bare være tilstede» for jobben vi gjør krever at vi er der med hele oss. MEN jeg skjønner poenget ditt. Sist jeg hadde SA, da satt jeg under pedagogikk-eksamen min. Gjennomførte. Selv om det var vondt.