Ser dere på tv 2?

uff.. får litt panikk av sånt jeg :P
 

Ser det og nå gråter jeg:( Vi var så tett på dette med å miste vår lille skatt. Det å nesten måtte planlegge en dåp gjør noe med en. Men vi var heldige og lillegutt viste styrke da det så som mørkest ut i respiratoren. Nå begynner frykten og komme tilbake for dette barnet som skal bli født senere. 

Det var godt og se, men samtidig veldig følelsesladet!

 
Hormonene er løse, det er sikkert og visst. Sitter her å ler og griner om hverandre her
 

Søtnos* skrev:
Hormonene er løse, det er sikkert og visst. Sitter her å ler og griner om hverandre her


Samme her.. Men slutten var tøff!
 

Frk.Careface skrev:

Søtnos* skrev:
Hormonene er løse, det er sikkert og visst. Sitter her å ler og griner om hverandre her


Samme her.. Men slutten var tøff!


Her også... Hulka da det var begravelse...
Det må være en sterk jobb å være jordmor og jobbe på føden... Som de selv sa, så kort vei mellom bunnløs sorg og total lykkerus. Jeg tror alle vi oktoberjenter bare skal oppleve lykkerus 
emoticon  
 
Det har eg ikkje sett, men eg faar ikkje sett Tv2 her i England. Uansett det er klart ein tragedie naar nokon mistar sitt barn, uansett alder.
 
Har opplevd akkurat det samme selv, for ikke så lenge siden (7 mnd for å være presis), så får meg bare ikke til å se på det. Er ikke helt klar for det kjenner jeg :) Da sambo la lillegutt oppi den lille kista er det tøffeste jeg noen gang har vært med på....
 
Har sett det nå, hadde det på opptak... 

Det man ser er så sterkt, jeg håper jeg takler følelsene bedre den dagen jeg forhåpentligvis er ferdig utdannet jordmor, men akkurat nå renner tårene både når det er positivt og godt, og når det er trist og leit... 

Den lille kisten
uff... 

Nå skal jeg grine litt til, og så er det natta! Huff... 
 

Rugekasse skrev:
Har sett det nå, hadde det på opptak... 

Det man ser er så sterkt, jeg håper jeg takler følelsene bedre den dagen jeg forhåpentligvis er ferdig utdannet jordmor, men akkurat nå renner tårene både når det er positivt og godt, og når det er trist og leit... 

Den lille kisten
uff... 

Nå skal jeg grine litt til, og så er det natta! Huff... 
I min verden så forsvant han ikke, men fikk leve livet sitt en annen plass....viktig for meg å ha dette å støtte meg til...og kunne tenke at det ikke var helt menigsløst alt sammen...viktig å ha noe å søke trøst i, for å være i stand til å bære sorgen....

Som jordmor tror jeg du kommer til å gjøre en fantastisk jobb den dagen en slik situasjon oppstår...det gjorde i allefall de jordmødrene jeg hadde....tror du må være et spesielt type menneske (på en god måte) for å være jordmor :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp