Septembergull

Amahel

Forumet er livet
Juli13-jentene
Vi begynte å prøve i mai 2015
Da hadde jeg gått på ceracette siden vi fikk lillegull i juli-13 (som forøvrig satt med en gang)
Tenkte dette skulle være lett som en plett denne gangen også.
Det var det jo ikke.
For det første kom aldri mensen etter jeg slutta på ceracette.
Hadde ikke hatt mensen mens jeg gikk på de heller.
Tenkte lenge det bare var kroppen som trengte tid på å komme i rutine igjen etter pilleslutt.
Men det gikk lang tid. Og jeg fikk mer og mer vondt rundt da jeg skulle hatt mens for hver måned som gikk.
Den 3 måneden var det så forferdelig at jeg måtte gå til legen.
De fant ikke ut noe og jeg var inn og ut flere ganger før de til slutt sendte meg opp på hastetime på gyn.
Der finner de ut at min livmorhals/tapp har "sveiset seg sammen"
Det vil si at når jeg ble konisert i april 14 har åpningen grodd igjen.
Dette ble ikke oppdaget før ett år senere siden jeg ikke hadde menstruasjon på ceracette.
Så da jeg slutta med de og mensen starta var det jo ikke åpning for menstruasjonsblodet å komme ut.
Ikke rart mensen aldri kom og det ble mer og mer vondt :/
Dette ble nå ordnet opp i etter to omganger med blokkering der de åpnet opp igjen i fjor sommer. Juli/august.

Har vært på kontroller hos gyn flere ganger etter denne hendelsen og de sier alt ser fint ut hver gang. Så vi fortsatte prøving og hadde egentlig forventninger på at dette skulle gå greit nå som de hadde fikset meg.

Syklusene har vært veldig uregelmessige. Alt fra 27 til 39 dager. Og ikke har jeg fått skikkelig positive el tester.
Trodde vi hadde klart det i august-16 da mensen uteble og jeg hadde to svake cb+ tester.
Vi reiste på ferie akkurat da så fikk ikke kommet meg til legen hjemme for å sjekke.
En uke forsinket kom mensen mens vi var på Kypros
For å være sikker på at det ikke var en sa eller noe så kontaktet jeg lege der og fikk en konsultasjon.
Der fikk jeg så en kur på ova-mit (samme som pergo) som jeg ble anbefalt å prøve da han misstenkte at jeg ikke fikk skikkelige eggløsninger av meg selv.
Jeg tok kuren i oktober og november

Ventet på time hos gyn i nest 6 mndr før vi fikk time i slutten på november.
Alt så fint ut denne gangen også og det ble sendt henvisning til fertilitetsavdelingen. Fikk time i april.
Mannen leverte sædprøve som viste gode nok svømmere. Bare den beskjeden og at vi var kommet i gang med å få hjelp gjorde nok at vi slappet mer av begge to.
Og at kroppen hadde fått en boost i å sette i gang en eggløsning etter hormonkuren har nok hjulpet på.
Som vanlig fikk jeg ikke helt frem klare positive el-tester denne pp heller og på dag 30 sluttet jeg å teste med håp om at jeg hadde hatt el dag 26 da testen var sterkest og jeg hadde el-smerter. Vi har vært flinke og legge inn aksjer hver 2-3 dag hele perioden.
Men på dag 34 kom nye el-smerter og dagen etter tok jeg en el-test som lyste så positiv som aldri før. Vi hoppet i høyet og la inn aksjer to dager på rad for sikkerhetskyld.
Jeg hadde en feeling jeg ikke kunne forklare. Men likevel ikke helt troen.
Så gleden var veldig stor da jeg fikk svak svak positiv graviditetstest ca 8/9 dpo.
 
I dag kunne jeg ikke la være mer og måtte ta de siste testene jeg hadde liggende. Ingen vits å la de gå til spille liksom [emoji12]
Strimmel-testen lyste mot meg med to sterke, nesten lilla streker før jeg fikk lagt den fra meg, og den digitale viser 3 + [emoji122] [emoji173]

f89f1171b3d7ccbfcdb56eb5abcc163d.jpg

ae5678da5a875e488005676cbb6e7288.jpg


Så helig å få bekreftet at hcg stiger [emoji4]

Formen er fremdeles veldig fin. Noe trøtt og kvalm innimellom, men ikke mer enn jeg klarer meg fint.
Brystene er ømme og brystvortene virker veldig såre på kveldene. Av og til stikker det ganske vondt som nålestikk i venstre bryst.
Merker også noe "press" i livmor innimellom.
Så det er ingen tvil at noe er på gang og vokser [emoji173]
Vår lille sterkt ønskede spire vokser [emoji7]
Nå ser vi frem til tidlig ul om 11 dager [emoji2]
 
Så var jeg nødt å gå til innkjøp av mammabukse for å kunne ha på meg passende bukse uten åpen smekk på jobb [emoji12]
Fikk kjøpt meg 2 bukser til under halv pris på H&M i går. [emoji122]
Det føles veldig virkelig nå. Og herremin så deilig å slippe magen løs nå når jeg er så oppblåst [emoji85]
Glemmer jeg meg ut og ikke holder inn magen ser jeg virkelig gravid ut [emoji28]
6+1 i dag og halvveis til de "trygge" 12 ukene.
Om en uke skal vi på tul. Så er virkelig spent på hvordan det står til.
Er det en eller to min tro? [emoji57]
 
Var det salg på mammabuksene på hm?
 
Endelig var dagen her.
Jeg hopper av glede over vel overstått ul der alt er vel med knøttet [emoji173]
146 hjerteslag i minuttet
1cm lang
For en lettelse å få se det lille hjerte dunke og høre at alt så helt perfekt ut [emoji3]
09d24a4f28944efea3e3bb4be5299104.jpg

Ble satt frem noen dager til 7+6
 
04.03.2017
Tror jeg kjenner noe liv i dag når jeg sitter fremoverbøyd i sofaen.
Som noe som stryker borti inni der helt nederst der buksa strammer litt
Er 10+3 (11+1 i følge jm på tul)
 
I dag er det ikke lenger tvil om hva jeg kjenner [emoji2]
For en herlig følelse [emoji7]
Kjenner oftere tilfeldige dult helt nede ved skambenet nå når jeg sitter fremoverbøyd.
 
I dag jubler jeg for å ha hørt hjertelyden til knøttet for første gang i dag på legetimen [emoji173]
Sitter med tårer i øyekroken bare av å skrive det her [emoji7]
For en fantastisk følelse det er!
Henvisning til OUL ble sendt samt en henvisning til gyn for kontroll av livmorhals etter koniseringen og den påfølgende sammensveisingen og blokkeringen.
Selv om jeg egentlig har hatt roen og ikke vært engstelig for noe så er det godt å få den bekreftelsen at det er liv og alt er ok [emoji122] [emoji2]

Formen er upåklagelig. Ingen kvalme med mindre jeg glemmer å spise ofte nok.
Men klarte å løfte vogna feil inn i bilen i går så bekkenet har fått seg en trøkk.
Er bedre i dag så håper det går fort over.

Nå er jeg bare i lykkerus for å ha hørt den fineste lyden i hele verden [emoji173]
 
I et svakt øyeblikk bestilte jeg time til TUL i dag da jeg kom hjem fra jobb i går. Og det er jeg glad for nå [emoji2]
Alt var helt perfekt! [emoji173]
Knøttet var ikke så villig til å vise seg frem og lå med ryggen til. Men et lite øyeblikk fikk hun sett på rette plassen og var veldig sikker på hun så en gutt [emoji170]
Mannen var heller ikke i tvil sier han d bevegelsene og alt var som å se vår 3 åring [emoji2]
Jeg som har hatt litt magefølelse på at det var en jente da [emoji85]
Men nå har jeg aldri hatt noe magefølelse på sånne ting før heller, så stoler ikke på den [emoji23]
Det viktigste var å få bekreftet at alt var akkurat som det skulle være. [emoji173]

Er i lykkerus her nå
Mitt lille perfekte knøtt [emoji7]
d83b9206bf60d69bb6842791cf103b1c.jpg

1a9d72192cffc3c3724aa604c04b7b11.jpg
 
Last edited:
I går kveld da jeg satt og leste nattabok for 3 åringen var det mye aktivitet i magen. Ikke tvil om at jeg tydelig kjente romestreringen [emoji173]
Det var nesten litt for mye da jeg ikke helt klarte å konsentrere meg om lesinga [emoji85] Det kriblet godt. En god følelse.
Kjenner det i dag også. Men ikke så voldsomt. [emoji173]
I'm so happy! [emoji7]
 
Back
Topp