Seprasjonsangst??

N

Nå går det på ræva

Blir kjent med forumet
Hei

Jeg har en gutt på 8 mnd. Jeg og BF er ikke samme lengre og vi har aldri bodd sammen.
Gutten er med BF annen hver søndag i flere timer hos hans familie. Etter sist søndag har gutten vært utrolig sutrete, klengete og vil ikke sove alene. Kan dette være seprasjonsangst?
 
Last edited:
Det er typisk alderen for at det starter. Mini hadde veldig separasjonsangst i den alderen selv jeg fortsatt er med bf og vi stort sett begge var med henne fulltid. Er noe alle barn går igjennom på den alderen selv om noen merker mindre til det.
Vi har alltid samsovet og bært på lille, men merket likevell at hun ble ekstra klengete en periode.
 
Tiaso skrev:
Det er typisk alderen for at det starter. Mini hadde veldig separasjonsangst i den alderen selv jeg fortsatt er med bf og vi stort sett begge var med henne fulltid. Er noe alle barn går igjennom på den alderen selv om noen merker mindre til det.
Vi har alltid samsovet og bært på lille, men merket likevell at hun ble ekstra klengete en periode.
Klikk for å utvide …

Hva anbefaler du å gjøre ved seprasjonsangst? La ungen være i ro eller utfordre han ved å være med andre folk Og steder?
 
Du kan prøve nye steder, men det er viktig at han da vet at du er med han og alltid passer på, men ville ikke gjort det bare for å utfordre han. Han har nå lært at du kan forsvinne å bli borte en liten stund. Nå må han lære at du alltid kommer tilbake, men du trenger ikke øve på det liksom. Når du går noe sted, om det bare er noen skritt fra han og han blir urolig så si hva du skal og at du er rett der/kommer tilbake.
 
Nå går det på ræva skrev:
Hva anbefaler du å gjøre ved seprasjonsangst? La ungen være i ro eller utfordre han ved å være med andre folk Og steder?
Klikk for å utvide …

Jeg ville ikke ha gått ifra barnet mitt hvis det ikke var nødvendig. Det er en periode hvor de små er fryktelig avhengig av sine primære omsorgspersoner for å føle seg trygge [emoji4] fasen vil gå over. Men ved å pushe for mye kan barna bli utrygge. Viktig at foreldrene er der, men så lenge du er i nærheten er det bare å ta han med rundt til andre folk og utfordre i den forstand. Men virker han utrygg og vil til deg ville jeg ha tatt han i armene ganske fort [emoji4] Google trygghetssirkelen, den er veldig fin synes jeg!
 
Babynr2 <3 skrev:
Jeg ville ikke ha gått ifra barnet mitt hvis det ikke var nødvendig. Det er en periode hvor de små er fryktelig avhengig av sine primære omsorgspersoner for å føle seg trygge [emoji4] fasen vil gå over. Men ved å pushe for mye kan barna bli utrygge. Viktig at foreldrene er der, men så lenge du er i nærheten er det bare å ta han med rundt til andre folk og utfordre i den forstand. Men virker han utrygg og vil til deg ville jeg ha tatt han i armene ganske fort [emoji4] Google trygghetssirkelen, den er veldig fin synes jeg!
Klikk for å utvide …

Takk for svar. Hvordan skal jeg da gjøre det ettersom BF skal ta med seg gutten bort fra meg annen hver søndag i flere timer?
 
Last edited:
Jeg ville ikke gått fra et utrygt barn. Det vil kun gjøre relasjonen til far dårlig.

Hva med å foreslå for barnefar at du kan være med på samvær og gradvis trekke deg ut sånn når barnet blir mer trygg på far. Under samvær kan du motivere barnet til å være sammen med barnefar, engasjere barnet og barnefar i lek e.l du vet barnet liker og du innta en tilbaketrukket rolle.
 
Nå går det på ræva skrev:
Takk for svar. Hvordan skal jeg da gjøre det ettersom BF skal ta med seg gutten bort fra meg annen hver søndag i flere timer?
Klikk for å utvide …

Det er litt verre ja.. han har vel rett på å være med barnet. Og det er kanskje ikke mulig å bli med heller? Utfordrende i den alderen der det, for hvis barnet bare ser pappaen en gang i uka vil sannsynligvis ikke pappaen fungere som primær omsorgsperson på en liten stund.
 
Stolt mamma skrev:
Jeg ville ikke gått fra et utrygt barn. Det vil kun gjøre relasjonen til far dårlig.

Hva med å foreslå for barnefar at du kan være med på samvær og gradvis trekke deg ut sånn når barnet blir mer trygg på far. Under samvær kan du motivere barnet til å være sammen med barnefar, engasjere barnet og barnefar i lek e.l du vet barnet liker og du innta en tilbaketrukket rolle.
Klikk for å utvide …

Lurt! [emoji4]
 
Babynr2 <3 skrev:
Det er litt verre ja.. han har vel rett på å være med barnet. Og det er kanskje ikke mulig å bli med heller? Utfordrende i den alderen der det, for hvis barnet bare ser pappaen en gang i uka vil sannsynligvis ikke pappaen fungere som primær omsorgsperson på en liten stund.
Klikk for å utvide …

Det er ikke at jeg nekter BF å ha samvær, bare at barnet er veldig veldig klengete og sutrete, samt umulig å legge i flere dager etter samvær. Så det er litt utfordrende
 
Det er vel også i fars interesse at barnet har der bra? Og langvarig reaksjon i ettertid kan være tegn på at samværet var for langvarig slik lille har det nå, kanskje det går an å ha hyppigere samvær som varer kortere? Kan BF komme hjem til dere også kan du heller trekke deg litt unna? Er jo mange måter å gjøre det på :)
 
Klussedull skrev:
Det er vel også i fars interesse at barnet har der bra? Og langvarig reaksjon i ettertid kan være tegn på at samværet var for langvarig slik lille har det nå, kanskje det går an å ha hyppigere samvær som varer kortere? Kan BF komme hjem til dere også kan du heller trekke deg litt unna? Er jo mange måter å gjøre det på :)
Klikk for å utvide …

BF tenker mer på sine ønsker enn barnet behov/velferd.
Faren kommer også hjem til oss for samvær, hvor jeg oppholder meg i samme rom, men uten å blande meg inn.
 
Last edited:
Nå går det på ræva skrev:
BF tenker mer på sine ønsker enn barnet behov.
Faren kommer også hjem til oss for samvær, hvor jeg oppholder meg i samme rom, men uten å blande meg inn i deres samvær.
Klikk for å utvide …

Usj, kjedelig da. Håper dere finner en løsning!

Å pushe barn for mye i usikre perioder vil stort sett gå bra siden de fleste tåler lort ubehag greit, men vil og kunne føre til vedvarende usikkerhet og gradvis vanskeligere samvær i fremtiden. Vet om nok av som har blitt bært hylende inn til samværsforelder i barndommen og fortsatt som voksne har store problemer med det, heldigvis vet vi jo mer om barns psykiske helse og utvikling i dag og kan tilrettelegge mer :)
 
Klussedull skrev:
Usj, kjedelig da. Håper dere finner en løsning!

Å pushe barn for mye i usikre perioder vil stort sett gå bra siden de fleste tåler lort ubehag greit, men vil og kunne føre til vedvarende usikkerhet og gradvis vanskeligere samvær i fremtiden. Vet om nok av som har blitt bært hylende inn til samværsforelder i barndommen og fortsatt som voksne har store problemer med det, heldigvis vet vi jo mer om barns psykiske helse og utvikling i dag og kan tilrettelegge mer :)
Klikk for å utvide …

Takk for dine tanker. Skal ta det opp med helsesøster neste gang vi skal dit. Samt er dette er et prøveprosjekt, så vi skal tilbake til mekling om kort tid.
 
Nå går det på ræva skrev:
Det er ikke at jeg nekter BF å ha samvær, bare at barnet er veldig veldig klengete og sutrete, samt umulig å legge i flere dager etter samvær. Så det er litt utfordrende
Klikk for å utvide …

Forstår deg veldig godt! Ikke en helt enkel eller optimal situasjon.. Kanskje du må prøve å være med på samværet en periode? Hvis det er en mulighet.
 
Har man god kontakt med barnefar så kan man jo spørre om man kan være med de første gangene? Sånn at det blir enklere for barnet. Enhver vettu far ville vel godtatt det, det er jo det beste for barnet
 
Leste nå at det ikke var like enkelt med barnefar. Da ville jeg prøvd å spørre barnevern eller lignende om hjelp, slik at barnefar forstår at det er det beste for barnet at du er der til barnet blir mer trygg. Det kan da umulig være et fint samvær for barnefar heller, om barnet er usikkert, kanskje gråter og ikke nyter tiden med pappaen sin.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp