seperasjonsangst hos 2.5 åring

[hønepønemor]

Jeg er aleine med min 2.5 år gamle sønn, han er stort sett vandt til bare å ha meg rundt seg og barnehagen, når jeg leverer han i bhg så går det greit.., men tok han med meg på trening en dag og da skulle han være i lekestuen, da klamret han seg fast til beina mine og stor hulket og gjemte hodet sitt, samme gjorde han for ca 2 mnd siden da min mor skulle passe han, han ble helt ifra seg da jeg dro, ikke sint med hylgrein..og min mor sa han hadde ropt på meg lenge etter at jeg hadde gått, hun fikk skikkelig vondt av han, og jeg fikk dårlig samvittighet[&o]

På lørdag skal min mor passe han igjen, og jeg er redd det samme skjer da..noen som vet hvordan vi kan bearbeide dette sånn at det blir lettere for han når jeg drar? Mange som sier at det er heeelt vanlig og at det er bare å ta turen, men jeg føler det skal litt mer til her, men vet ikke helt hva eller hvordan[&o] Huff, noen som vet hva vi kan gjøre?

 

[hønepønemor]

Ja jeg har nok vært litt stresset de gangene jeg har gått ifra han, så skal se om det hjelper å forberede han skikkelig, jeg har nok sikkert ikke vært flink nok til å forberede han på forhånd heller, tusen takk for råd[;)][:)]

 

[hønepønemor]

ORIGINAL: Bdancer

det viktigste er jo at han kjenner de som passer han. barnevakter bør han være godt kjent med på forhånd.

forbered han på det som skal skje. snakk om at i kveld kommer mormor og da skal mamma dra og han og mormor skal leke og spise og så legge han. så kommer mamma tilbake når han sover. ikke snakk om at det ikke er farlig eller skummelt - for da forventer du på en måte at han skal synes det. Bare snakk med lett og glad stemme. Kanskje ha noe han kan glede seg til, som f.eks. noe de kan gjøre sammen før leggetid e.l.

Ja oki[:)], men hvis han alikevell blir ille hysterisk når jeg drar, skal jeg bli der lengre da?, eller hva skal jeg gjøre? Bare tenker på hvis jeg har forberedt han hele dagen, vi kommer ut der, og alt ser ut til å gå bra, men i det jeg skal gå så hvis han blir helt hysterisk, hva skal jeg gjøre da? Hvis jeg på en måte ikke kommer meg derifra lixom?Grunnen er vel kasnkje at hun ikke er med han så ofte, eller jeg vet ikke hva ofte er men vi besøker hverandre kanskje en gang i mnd eller noe? kanskje to, så kan hende det er det, men har ikke vært noe problem før, litt, men ikke så ille som no..

 

[hønepønemor]

*opp* hva gjør man om man forbereder barnet så godt som mulig, gjør alle "de rette tingene" men alikevell, når jeg må gå, så skjer det samme? hva gjør jeg da? kjempetakknemlig for svar[;)][:)]

 

[Dollface]

da pleier jeg å si
"husker du hva vi har snakket om i dag - at du skal være her og leke og spise? og så kommer mamma og henter deg etterpå? så skal du ha det gøy her og leke masse!!"
så sier tobias gjerne ja..
så sier jeg at jeg må gå, at mamma må få kos og at han må forte seg i vinduet og vinke..
så vinker jeg, slenger slengkyss og går - og sender melding etter litt for å spørre hvordan det gikk.. og da har han roet seg nesten med en gang [:)]

 

[hønepønemor]

Jaaa, supert[;)][:D] skal prøve det! Har alltid vært usikker i disse situasjonene, så tusen takk for hjelpen til deg og dere andre[;)]Dette er gull verdt for oss, digg, tror dette skal gå bra no *lettet*[:)]