Separasjonsangst, separerte foreldre...

Guest
Hei,
Babyen vår på 8 mnd har de siste, tja, 2 mnd utviklet trekk som jeg har skjønt kan være separasjonsangst. Jeg og barnefar har bodd fra hverandre de siste 2 mnd, men han er mye sammen med henne på dagtid og de har et godt bånd seg i mellom. Problemene er verst når jeg er alene med henne.

Det begynte med at hun ble klengete og gråt når jeg forlot rommet dersom jeg var litt mye til og fra en dag (feks fordi jeg holdt på å pakke til en ferie). Dette gikk over når pakkingen var ferdig. Senere har hun igjen begynt med det samme, men uten at det er i en stresset situasjon, det skjer bare jeg går i naborommet, og noen ganger så rekker jeg bare snu meg før hun begynner å gråte fortvilet. Dette er ingen sutring eller klage-gråt, det er skikkelig hjerteskjærende fortvilet gråt som forteller meg at hun er livredd fordi jeg går ifra henne. Jeg har ved noen få anledninger prøvd barnepassen på treningssenteret mitt, det går bra så lenge hun har andre barn å se på, men har opplevd flere ganger at hun begynner å gråte i det hun ser meg igjen..

De siste ukene har det dessverre eskalert til å gå ut over nattesøvnen... Vi har innarbeidet et fast leggerituale som jeg bruker hver kveld til ca samme tid (justerer litt tidligere om hun er veldig trøtt), hun er i seng ca 18:30 - 19, og hun har klart å sovne selv siden hun var 2 mnd. Nå har situasjonen snudd, enten så er hun så stuptrøtt at hun sovner ved puppen og så er det bare å legge henne, eller så gråter hun så snart jeg går bort til døra. Oftere og oftere så tar det opp i 2 timer å få henne til å sove, og da er vi utslitte begge to, både hun og jeg. Jeg har prøvd å gjøre slik vi har gjort tidligere om hun ikke sovnet med en gang eller våknet i løpet av natta;

 1) å gå inn når hun gråter/klager og gi henne smokken igjen (men hun spytter den bare ut igjen og gråter når jeg går, for det er jo ikke smokken hun savner),

2) jeg har prøvd å sitte stille ved siden av og lese/holde og stryke/se på henne (da leker hun litt, prøver å strekke seg etter meg og begynner til slutt å gråte like fortvilet som om jeg ikke var i rommet),

3) jeg har ammet en ekstra gang (er egentlig nede i kun 1 gang om natten, men nå har jeg økt til 2 ganger pga dette. Noen ganger sovner hun ved puppen, andre ganger blir hun like redd igjen når jeg går) 

4) jeg har tatt henne opp og trøstet i armene mine, da roer hun seg, men begnner å gråte igjen så snart hun skjønner at jeg skal legge ho ned igjen om hun fortsatt er våken.

5) jeg har omtrent stått på hodet i sprinkelsengen fordi hun vil helst ha ansiktet mitt helt opp i sitt eget, dette roer henne men hun sovner ikke (og ikke har jeg lyst å bruke det som sovemedisin heller..hehe)

Det eneste som har fungert så langt er å enten amme henne i søvn, eller å bysse/vugge henne i søvn i armene mine... Er det noe annet jeg kan gjøre, eller er det bare slik det må være?
 
Hei!
Det du forteller sier meg at dere som familie har gjennomgått strore endrigner den siste tiden ved at barnefaren har flyttet og du for detmeste er alene om omsorgen for deres datter. Det er positivt at barnefaren opprettholder kontakten og at han har regelmessig kontakt med datteren. For at datteren din skal føle størst mulig grad av trygghet, kan det være lurt at dere er begge to når far kommer på besøk. Et lite barn som din datter, tar ofte litt tid for å gjenkjenne personer når det går en tid mellom hver gang. Det kan også skje i forhold til barnefaren. Det er derfor viktig å ikke bare overlate henne til faren umiddelbart, men være der en god stund, før du evt. går fra henne. Til tross for sin lave alder, vil din datter være istand til å forstå at det har skjedd endringer i familieforholdet deres. Hun vil merke dette på stemningen og på væremåte til dere som foreldre. Et så lite barn er heller ikke istand til å forstå at når en person går ut av rommet, så kan personen komme tilbake igjen. Dette er grunnen til at jenta di blir engstelig når du går ifra henne. Det kan være lurt å prate til henne når du går ut av syne. Kanskje kan det gjøre det litt mindre skummelt. Ellers vil jeg ikke anbefale å overlate henne til ukjente personer( eks. barnepasser på treningssenteret) på dette tidspunktet. Det vil bare gjøre henne mer utrygg. Mest mulig stabilitet på dagtid, vil sannsynligvis ha positiv innvirkning på legge- og søvnrutiner. Jeg vil tro at du må være forberedt på å være ekstra til stede en tid framover for å trygge henne. Eks. må du være forberedt på å gå til og fra en periode ved legging. Selv om det er et stort ansvar som ligger på deg nå, kan det hjelpe å tenke på at din tilstedeværelse er den beste måten å danne grunnlaget for din datters utvikling og framtid. En trygg og god foreldrerelasjon er barnets viktigste fundament. Som mor og far er dere de mest betydningsfulle personene i barnets liv. Lykke til videre!
 
Back
Topp