Senabort for andre gang...

B

Bkno2594382

Første møte med forumet
Hei,

Har akkurat vært gjennom min andre senabort på kort under ett år. Første gang i uke 18, som ble oppdaget ved at babyen hadde dødd ganske like før oul. Fødsel måtte settes i gang. Obduksjon viste betennelse i morkake, ellers friskt foster. Fikk klarsignal for ny graviditet, ble kalt uflaks.

Neste senabort skjedde i uke 15 ved plutselig vannavgang uten forvarsel. Under en time etterpå var foster ute. Måtte i narkose for å få ut morkake.

Før begge senabortene viste ultralyd i uke 12/13 at alt var ok. Gikk på lutinus (trappet ned fra uke 12-14) og blodfortynnende i siste svangerskapet.

Hvordan går man videre etter noe sånt? Etter første senabort prøvde vi å se framover, nå tror vi ikke at vi tørr prøve mer. Men vil så gjerne gi femåringen vår et søsken. Noen som har opplevd lignende og kommet seg gjennom eller turt å prøve enda en gang? Per nå er det ingen forklaring på siste senabort. Vi er henvist til utredning på fertilitetsklinikken ved st Olavs. Sorgen er så stor, hvordan kommer man seg videre. Siste graviditeten var det nesten ingen som visste om heller.
 
Så trist å lese, det er ingen som skal oppleve sånn sorg flere ganger. Jeg har ikke mistet like sent som deg, men må sende deg en klem allikevel. Håper du aldri må opplevde den sorgen igjen, kun tid kan lege...
 
Så trist å lese:-( Har selv mistet en gang i uke 16 så klarer nesten ikke tenke tanken på å måtte gå igjennom det 2 ganger.
Kjenner tanken på det å ikke vil prøve mer. Vi har ikke fått svar fra obduksjonen enda så vi vet ikke hva som gikk galt enda, men vi fikk beskjed om at det er liten sannsynlighet for at det skjer flere ganger. Men den garantien har man jo aldri desverre:-( Sender en god klem til dere og håper det ordner seg♡
 
Kjære deg! Så utrolig vondt å lese om tapene dine ❤ Selv mista jeg i juni. Da var jeg 20+1 uker gravid. Det ble funnet en massiv hjertefeil ved ul i uke 19. Vi hadde også vært på tul i uke 13, og siden alt så bra ut da følte vi oss trygg på at det gikk bra også denne gangen.
Nå er jeg nettopp kommet tilbake i syklus, og vi ønsker sterkt et barn til.
En ny graviditet vil for oss være både veldig god og samtidig tung. Vi har jo fått oss et skikkelig støkk - for nå vet vi så alt for godt at det ikke trenger å gå bra. Men, vi gjør det likevel og håper at det tilslutt vil resultere i et friskt, levende barn.

Jeg kan nesten ikke forestille meg hvordan det må være å oppleve det enda en gang ❤ Jeg kan jo ikke gi deg noen råd, for valget for hva dere gjør videre er det dere og kun dere som kan ta.
Statistikken er likevel på din side. Kommer du over uke 12 er det sjelden det går galt. Nå er det to helt ulike ting som skjedde med babyene dine høres det ut som, så ja det høres jo ut som at dere har vært veldig veldig veldig uheldig.
Det er godt at du får oppfølging fra St. Olavs og kanskje kan finne ut av om det er noe som kan gjøres for at det ikke skal skje på nytt.

Selv så vet jeg bare at jeg må prøve på nytt. Det er et lite lys i sorgen - det at det kanskje kan komme et barn til oss til slutt.

Og så, håper jeg at du har noen fortrolige som du kan dele dette med. Det er også helt lov å fortelle om dette dere har opplevd til flere selv om få visste at du var gravid igjen.
Det du gjennomgår er hjerteskjærende og vil prege deg i lang tid. Da kan det være godt at folk dere kjenner faktisk vet om det. Men det er noe dere må snakke om du og din mann, for det er selvsagt først og fremst en veldig privat ting, og kun dere vet hva som er best for akkurat dere.
Sett av tid til å snakke mye om det som har skjedd du og mannen din i alle fall ❤

Jeg sender deg mange mange varme tanker!
 
Tusen takk for all omtanke og fine svar. Føler virkelig med dere alle som også har mistet. Vi venter nok litt med å bestemme oss for hva vi gjør videre. Tenker litt på adopsjon også..Tror ett nytt svangerskap blir for tøft rett og slett.
 
Bkno2594382 skrev:
Tusen takk for all omtanke og fine svar. Føler virkelig med dere alle som også har mistet. Vi venter nok litt med å bestemme oss for hva vi gjør videre. Tenker litt på adopsjon også..Tror ett nytt svangerskap blir for tøft rett og slett.
Klikk for å utvide …
❤❤❤ Trenger du noen å lufte tanker med må du gjerne sende meg pm - om det er nå, om ei uke eller om et år :)
 
Jeg sjønner iallefall frykten veldig godt, ikke forhast deg! Vi valgte å prøve igjen med det samme etter vi mista lillebror og har nå en nydelig lillesøster på tre uker, men veien hit var fæl. Svangerskpet var prega av konstant stress og frykt, som igjen utvikla seg til alvorlig depresjon. hadde jeg visst på forhånd at det ville bli sånn hadde jeg nøya meg med de to vi har, eller iallefall venta til sorgprossessen var over så jeg hadde greid å fungere som mamma for de også. Nå er det straks et år siden lillebror forlot oss og vi har det jo fint nå, men dette året har jammen ikke vært lett.
 
Jeg hadde to senaborter på 6 mnd. Snart ett år siden første gang nå, og er 13 uker på vei igjen. Det er en berg og dalbane for å være helt ærlig. Tør ikke håpe, våkner hver natt fordi jeg drømmer at jeg blør, gråter av ingenting.. Blir ikke betrygga av ul heller, da første gang skjedde ei uke etter ul og andre gang skjedde 5 dager etter ul. Vet jo fortsatt ikke hvordan det går denne gangen, men hvis du vil kan du sende meg pm.
 
Kjempe trist å lese! :(

Sender deg en kjempe god klem!:Heartbigred
 
Hei :)
Jeg er IKKE lege, og kan derfor ikke si om noe av dette stemmer. Men jeg har hatt en tidlig vannavgang i uke 19. Under fødselen fikk jeg høy feber, så de antar at vannavgangen var pga en infeksjon. Jeg ville ikke ha noen obduksjon, så har ikke fått ordentlige svar. Før vannavgangen lakk jeg små mengder fostervann i ca 2 uker. Var som tynn tynn vannutflod. 2 år etterpå ble jeg gravid igjen. I uke 16 fikk jeg akkurat samme type tynntynn vannutflod. Dro på sykehuset og fikk beskjed om at de ikke kunne gjøre noe. Men siden jeg hadde opplev det tidligere og det kanskje var pga en infeksjon fikk jeg antibiotika. en bredspektra type, og en høy dose. Etter noen dager stoppet det som sannsynligvis var en veldig liten fostervannslekkase. (dette svangerskapet ble til en frisk gutt som ble født til termin).

Siden du hadde betennelse i morkaken første gang, og så vannavgang etterpå (som kan komme av betennelse eller infeksjon), er det da mulig at du kan ha noen bakterier som kan føre til dette? Jeg vet ikke, men jeg har tenkt det om meg selv. Jeg har også et eldre barn, og da jeg var gravid med han hadde jeg akkurat gått på en sterk og lang antibiotikakur før jeg visste at jeg var gravid. Du kan jo høre med lege om dette, og om du eventuelt kan få antibiotka forebyggende i neste svangerskap i begynnelsen av andre trimester?
 
VFA skrev:
Hei :)
Jeg er IKKE lege, og kan derfor ikke si om noe av dette stemmer. Men jeg har hatt en tidlig vannavgang i uke 19. Under fødselen fikk jeg høy feber, så de antar at vannavgangen var pga en infeksjon. Jeg ville ikke ha noen obduksjon, så har ikke fått ordentlige svar. Før vannavgangen lakk jeg små mengder fostervann i ca 2 uker. Var som tynn tynn vannutflod. 2 år etterpå ble jeg gravid igjen. I uke 16 fikk jeg akkurat samme type tynntynn vannutflod. Dro på sykehuset og fikk beskjed om at de ikke kunne gjøre noe. Men siden jeg hadde opplev det tidligere og det kanskje var pga en infeksjon fikk jeg antibiotika. en bredspektra type, og en høy dose. Etter noen dager stoppet det som sannsynligvis var en veldig liten fostervannslekkase. (dette svangerskapet ble til en frisk gutt som ble født til termin).

Siden du hadde betennelse i morkaken første gang, og så vannavgang etterpå (som kan komme av betennelse eller infeksjon), er det da mulig at du kan ha noen bakterier som kan føre til dette? Jeg vet ikke, men jeg har tenkt det om meg selv. Jeg har også et eldre barn, og da jeg var gravid med han hadde jeg akkurat gått på en sterk og lang antibiotikakur før jeg visste at jeg var gravid. Du kan jo høre med lege om dette, og om du eventuelt kan få antibiotka forebyggende i neste svangerskap i begynnelsen av andre trimester?
Klikk for å utvide …
Jeg hadde GBS infeksjon som gjorde at det ble infarkter i morkaka... Hadde og lite fostervann.. Mistet i uke 23... GBS finner man ved urindyrkningen og SKAL behandles hvis det blir funnet i urin.. Og man må ha antibiotika ved fødsel...
 
Takk for svar...Jeg hadde ikke noe tegn på infeksjon noen av gangene. Sist gang ble urinprøve sendt dyrkning, samt at det ble tatt bakterieprøve av både meg og morkake og ingen funn av GBS eller andre bakterier utenom normal flora. Med tanke på det som skjedde første gangen var jeg jo hysterisk i siste svangerskap og dyrket urin jevnlig. Så det er et mysterium..venter enda på svar fra siste obduksjon.

Har en mulig teori om at det kanskje er kroppen min som angriper graviditet /morkaken. Jeg hadde svangerskapsforgiftning i mitt første svangerskap som endte med et barn. Og nå virker det som om kroppen kvitter seg med graviditet med en gang morkaken er helt ferdig...aldri hørt om noen som har opplevd det samme da.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp