Senabort - egen grav?

[Musti]

På ordinær ultralyd ble det avdekket feil på den lille gutten min, etter en uvirkelig og smertefull uke ble konklusjonen fra Rikshospitalet at han er svært syk, og vi må nå ta det tunge valget med å si hadet til han i slutten av denna uka. Han vil da være 20+5

Etter å ha lest alle de vonde, men fine forumtråden her, føler jeg meg ganske forbedret på hva som kommer til å møte oss på sykehuset, og hva som er lurt å tenke på i forhold til å skape minner med han

Men hva vi skal gjøre etterpå er vi fortsatt usikre på. Så jeg ville høre om noen har noen erfaringer med det, vi heller mot egen grav da vi har en jente fra før av på 7 år som ønsker dette.

Hva har dere valgt? Er det noen som angrer på valget?

 

[Samsara]

På ordinær ultralyd ble det avdekket feil på den lille gutten min, etter en uvirkelig og smertefull uke ble konklusjonen fra Rikshospitalet at han er svært syk, og vi må nå ta det tunge valget med å si hadet til han i slutten av denna uka. Han vil da være 20+5

Etter å ha lest alle de vonde, men fine forumtråden her, føler jeg meg ganske forbedret på hva som kommer til å møte oss på sykehuset, og hva som er lurt å tenke på i forhold til å skape minner med han

Men hva vi skal gjøre etterpå er vi fortsatt usikre på. Så jeg ville høre om noen har noen erfaringer med det, vi heller mot egen grav da vi har en jente fra før av på 7 år som ønsker dette.

Hva har dere valgt? Er det noen som angrer på valget?

For det første, kondolerer så mye Gikk gjennom det samme for 2.5 år siden. Vi valgte en grav som vi kan gå til. Flere "advarte" mot det, siden det vil kunne føles som en forpliktelse med tiden når vi ikke får gått like ofte. Men synes ikke det i det hele tatt. Veldig fint å ha det stedet hvor vi vet han ligger, selvom vi naturlig nok ikke går dit like ofte som før Vi hadde også en liten seremoni med besteforeldre og noen nære venner, da vi ville at andre også skulle huske den lille gutten som var så viktig for oss. Tror mye av det her er veldig personlig hva man ønsker. Men vi angret hvert fall ikke på våre valg! God klem til deg

 

[Veivalsa]

På ordinær ultralyd ble det avdekket feil på den lille gutten min, etter en uvirkelig og smertefull uke ble konklusjonen fra Rikshospitalet at han er svært syk, og vi må nå ta det tunge valget med å si hadet til han i slutten av denna uka. Han vil da være 20+5

Etter å ha lest alle de vonde, men fine forumtråden her, føler jeg meg ganske forbedret på hva som kommer til å møte oss på sykehuset, og hva som er lurt å tenke på i forhold til å skape minner med han

Men hva vi skal gjøre etterpå er vi fortsatt usikre på. Så jeg ville høre om noen har noen erfaringer med det, vi heller mot egen grav da vi har en jente fra før av på 7 år som ønsker dette.

Hva har dere valgt? Er det noen som angrer på valget?

Vi valgte ikke egen grav til vår dødfødte, men askespredning, og selv om jeg har forsonet meg med dette valget nå snart 4 år etterpå, så har jeg mange ganger tenkt at en egen grav eller Felles minnelund hvertfall ville ha vært fint. Med et barn fra før ville jeg selv ha valgt en av de to, ettersom hva dere ønsker. Det er aldri for tidlig eller feil med egen grav og kan være til god hjelp for både dere og 7åringen i bearbeidingen av den lille gutten deres. Hvor mye man går dit er opp til en selv, og jeg ville hvertfall ikke opplevd det som en ekstra byrde eller ansvar å ha måtte stelle graven noen ganger i året selv mange år etter tapet. Selv om sorgen endres over tid, vil man aldri glemme barnet likevel.

Jeg må videre varmt anbefale et helt nytt begravelsesbyrå som har spesialisert seg på barnebegravelser, de holder til i Oslo/østlandsområdet og tar sikkert oppdrag i deres krets om du hører til Rikshospitalet. Jeg traff helt tilfeldig hun som nå driver det da vi kontaktet et begravelsesbyrå for å finne ut hva vi ville gjøre med vår lille jente. Vi holdt på å velge ingen seremoni eller noe som helst, vi klarte ikke å finne de ulike alternativene osv. men det finnes så mange andre løsninger enn tradisjonell kirkerombegravelse og hun hjalp oss å finne det som ble helt riktig avskjed for oss. Verdig og vakkert
De heter Adjø lille venn, barnebegravelser.
https://m.facebook.com/adjolillevenn/

(Mye av utgiftene dekkes via nav ved barnebegravelser forresten, alt det ordner begravelsesbyrået)

Ellers utrolig trist å høre om gutten deres - kondolerer så mye og gode tanker for den kommende tiden

 

[Musti]

Tusen takk for svar og råd. Det er både trist og fint at det finnes et eget begravelsesbyrå som tar for seg barn. Dessverre leste jeg at de "kun" dekker Oslo og Viken, så da faller vi utenfor.

Vi har også vært usikre på om vi ønsker å bruke begravelsesbyrå. Mannen min har veldig lyst til at vi tar "ansvar" for lillegull helt til det siste, og at det er vi ordner det meste selv. Dette må vi høre mer om på sykehuset, om hva som faktisk er mulig og ikke.

 

[Dårris]

Kondolerer så mye, dette er vondt
For 2 år siden tok vi farvel med vår lille jente, 20+4. Hun var for syk til at det var forenelig med liv

Hun fikk et navn og en grav, en engel står og passer på henne. Vi planter og tenner lys, noe vår datter på snart 6 år setter pris på

Det var vondt å gå gjennom prosessen med å velge kiste, stein/engel og planlegge begravelsen. Men samtidig fikk jeg en slags verdig avslutning for henne. Vi valgte en enkel begravelse med bare meg, samboer og datteren vår, og presten. Jeg leste dikt, og vi sang et par sanger. Hele veien ble vi behandlet med en rørende respekt og forståelse, noe som var viktig for meg da jeg følte jeg ikke var kommet "langt nok" til å rettferdiggjøre en begravelse og alt rundt. Det ble viktig for meg at hun ble velsignet av presten, selv om jeg ikke er troende. Han gjorde det, og vi ble også invitert på gudstjenesten senere det året, hvor de leste opp navnene på alle som falt fra i 2019

Det å være mor innebærer dårlig samvittighet uansett, for alt mulig rart, så ja, jeg har følt på det av og til hvis jeg ikke er på graven "ofte nok". Men da minner jeg meg selv på at jeg tenker på henne hver eneste dag

Lykke til, ønsker dere alt godt, av hele mitt hjerte

 

[Veivalsa]

Tusen takk for svar og råd. Det er både trist og fint at det finnes et eget begravelsesbyrå som tar for seg barn. Dessverre leste jeg at de "kun" dekker Oslo og Viken, så da faller vi utenfor.

Vi har også vært usikre på om vi ønsker å bruke begravelsesbyrå. Mannen min har veldig lyst til at vi tar "ansvar" for lillegull helt til det siste, og at det er vi ordner det meste selv. Dette må vi høre mer om på sykehuset, om hva som faktisk er mulig og ikke.

Jeg mener at man «må» ha begravelsesbyrå uansett hvis man vil gravlegge den lille på noen måte, men skal ikke si det helt for sikkert. Sykehuset vet nok helt sikkert
Så kjedelig dere faller utenfor, men de fleste andre begravelsesbyrå har nok sikkert også litt erfaring med dette.
Klem

 

[dagosi]

Da vi mistet trodde jeg begravelsesbyrået måtte gjøre alt. Men vi endte med å måtte gjøre det meste selv. Og begravelsesbyrået tok blodpriser for det lille de gjorde. Da vi spurte hvordan hun kunne ta så mye fikk vi til svar at vi hadde fått rabatt på steinen gjennom henne. Men rimelig sikker på at jeg kunne betalt mer for steinen å kommet billigere ut. (Hun tok 10 000kr ca for å hente han på sykehuset og kjøre han inn til oss, dette gjorde hun når hun hadde tur til Tromsø å var ikke ens æren han hun dro for. Vi kunne fått han bringt i taxi for langt billigere penger og han var slett ikke så stor at hun måtte verken ha hjelp eller trille for å få han med seg eller spesial bil. Vi ville brukt toppen 300 kr for å hente han selv.)

Ellers er jeg veldig glad for å ha grav. Var mye terapi for min del å ordne gravsteinen og begravelsen. Og våre nærmeste som kunne bli med var med i begravelsen. I senere tid tror jeg mannen min er veldig glad for å dra å fikse på graven og han steller den mye både sommer og vinter. Og var godt å se at h an også bryr seg om engelen vår. Så jeg kan anbefale grav.

Mye blir dekt av nav og selv det byrået vi hadde som tok blodpris, ble det bare ca 4000kr for oss å betale.

 

[Vanillaflower]

Først vil jeg si at det er svært synd å høre om dette som har skjedd
Og om du lurer på noe i forhold til selve fødselen og slikt ligger det også mange tråder her inne med info eller så er det bare å spørre.
Fikk selv ei lita kjempesyk jente for litt over 1 år siden i uke 21+0.
Storesøster som var nesten 7 da og straks 8 nå ble også som oss helt knust.
Vi valgte minnelund, og synes det er "fint" å vite at hun ligger der med mange mange andre små skatter. Storesøster synes også det er fint å vite at lillesøster er samme med mange andre små.
Vi drar dit og minner henne/legger blomster innimellom

Er uansett hvert enkelt familie som må kjenne på hva man ønsker
Håper fødsel og alt blir en så fin opplevelse som det kan bli i en slik fryktelig situasjon da.

Sender over en stor klem

 

[Rakel_M]

Så utrolig leit å høre om den vesle gutten deres <3 Jeg skulle så inderlig ønske at du ikke måtte oppleve dette, det er så grusomt og brutalt som du kan få det.

Vi mistet selv gutten vår i slutten av oktober i uke 21, og måtte ta stilling til det samme. Etter å ha møtt gutten vår følte vi veldig på at vi måtte ha et sted å gå til etterpå, og endte opp med å gravlegge han på en navnet minnelund. Asken hans ble lagt i en nydelig bitteliten barneurne med uglemotiv på, og vi fikk senke ned urnen selv.

Da har vi et sted å gå til uten at vi føler plikt til vedlikehold osv, ettersom minnelunden blir ivaretatt av kommunen. Det er så også veldig godt å tenke på at det alltid brenner et lys der.

Med seg i urnen fikk han et lite trehjerte fra Georgs gave, som er todelt på en måte og vi kunne beholde den andre delen. I tiden vi hadde med han på sykehuset hadde vi med en sutteklut som vi brukte som pledd og kosebamse til han. Denne tok vi med oss hjem etterpå, og har som et minne nå, og som støtt og stadig tørker mine tårer.

Sender deg alt jeg har av varme tanker i tiden som kommer, vet så altfor godt hvor tungt det er <3

 

[Iva82]

Kondolerer så mye! Det blir 3 år nå på søndag siden vi har mistet vår lille gutten. Vi har valgt minnelund uten navn, men vi føler at vi savner hans egen grav. Stor klem til deg!

 

[XuperB]

Vi valgte minnelund, og jeg angrer. Mye pga beliggenheta til minnelunden, men også at vi ikke har noe mer konkret å gå til.

Jeg syns det er så rart, for jeg har alltid unngått å gå på grava til mine kjære. Trodde virkelig ikke jeg skulle angre på det. Jeg skjønner hvorfor jeg valgte som jeg gjorde, og det er ikke noe jeg tenker så mye over. Men slutten av januar og i februar dukker tanken om at et eget gravsted hadde vært fint (fødte 1.februar). Mulig det hadde vært annerledes om minnelunden hadde ligget i vår kommune, og ikke minst vært litt mer... Verdig. Ble skuffa da jeg kom til stedet, var ikke helt det jeg så for meg.

 

[Musti]

TS her.

Tusen takk for at dere deler deres erfaringer. I vår kommune har vi kun en ganske nyopprettet, anonym minnelund. Vi har vært usikker på om det blir for upersonlig for oss, og utifra deres kommentarer har jeg nok rett i det. Vi har landet på at vi gir han en egen grav, vi vil heller gjøre det enn og ende opp med å angre på at vi ikke gjorde det.
Tusen takk for all hjelp

 

[Miss.Sophi]

Så utrolig trist at gutten deres er så syk. Vi mistet vår lille gutt i sommer. Han fikk 19 uker i magen før fødselen startet så han hadde ikke kjangs til å overleve... Vi valgte ikke egen grav, men ka han sammen med bestefaren. Vi hadde heller ikke noen stor seremoni. Bare oss aller nærmeste. Storesøsteren på 3 var med og fikk strø englestøv (glitter) på den lille kista, vi hadde plukket egne blomster, og vi lukket graven selv. Det har i ettertid føltes så riktig for oss. For oss var det og viktig at han ikke lå alene. Det føles trygt at en av våre kjære har han "sammen" med seg. Men dette tror jeg en må kjenne på selv hva som føles rett. Vi tok regien på alt selv, vi stelte han selv, lukka kista selv og vi vet at de siste som tok i den lille engelen vår var oss, mammaen og pappaen. Det har hjolpe meg i ettertid. Men som sagt, kjenn på det å gjør det som er riktig for dere. Sender dere mange varme tanker i den tunge tiden

 

[dagosi]

Så utrolig trist at gutten deres er så syk. Vi mistet vår lille gutt i sommer. Han fikk 19 uker i magen før fødselen startet så han hadde ikke kjangs til å overleve... Vi valgte ikke egen grav, men ka han sammen med bestefaren. Vi hadde heller ikke noen stor seremoni. Bare oss aller nærmeste. Storesøsteren på 3 var med og fikk strø englestøv (glitter) på den lille kista, vi hadde plukket egne blomster, og vi lukket graven selv. Det har i ettertid føltes så riktig for oss. For oss var det og viktig at han ikke lå alene. Det føles trygt at en av våre kjære har han "sammen" med seg. Men dette tror jeg en må kjenne på selv hva som føles rett. Vi tok regien på alt selv, vi stelte han selv, lukka kista selv og vi vet at de siste som tok i den lille engelen vår var oss, mammaen og pappaen. Det har hjolpe meg i ettertid. Men som sagt, kjenn på det å gjør det som er riktig for dere. Sender dere mange varme tanker i den tunge tiden

Så fint at dere hadde noen å legge engelen sammen med. Har dere laget gravstein til den? Eller en type minnestein? Hadde selv lyst å begrave vår engel i stor grav slik at vi kunne blitt liggende sammen med han når vår tid kommer. Eller hatt plass til mine foreldre om en av de ønsker å ligge med han. Men selv om jeg ønsket det så ble det dessverre gravd opp plass til han på barneavdelingen. Men trøster meg med at det ligger mye barn der.

 

[Miss.Sophi]

Vi har laget en egen liten minnestein men ikke noe sto Gravstein. Han har samme fornavn som bestefaren har mellomnavn, så Hannes navn står på en måte der allerede

Trist at du ikke kunne får det som du ønsket, men enig i at det er en trøst at din engel hviler sammen med mange andre engler trist men samtidig noe vakkert over det.