Jeg er første gangs mamma og har kommet ganske bakpå med ammingen pga arveligbelastning (melka kommer sagt, ble vist kalt å være trangmelket før, ett trøtt barn som sovner ved bryst og sugde dårlig pga stramt tungebånd. Det har vært 3 ganske slitsomme og tunge uker og vi jobber aktivt begge to for å få til ammingen og blir godt fulgt opp av barselpoliknikk. Men merker jeg kan bli litt motløs til tider. Derfor tenkte jeg å høre her om noen som har litt erfaring med å komme seint i gang med ammingen eller hatt en trøblete start og så fått det til? Trenger noen solskinnshistorie for å få motivasjonen på topp igjen!