Selvmordshodepine?
- Trådstarter Pijah
- Opprettet
lille nuppa
Gift med forumet
ikke hørt om men dytter[:)]
forvirretmor
Gift med forumet
Jeg hadde sånn Hortons hodepine etter Bjørnar ble født.Den varte i 3 uker og jeg holdt på å bli GAL!
_ChubbiNøff_
Glad i forumet
Jeg har ingen diagnose på det. Men moren min har, og mine symptomer er veldig like.
Når en har anfall, er det som en "krig" av nåler/lyn i et spesifikt område. Jeg har f.eks på skrått nedover bak øret.
En bør la vær å trigge anfall. Det er viktig med jevn søvnrytme, jevnlig inntak av mat, ikke stresse osv..
Har hørt at i enkelte tilfeller kan det hjelpe med oksygen, og det er derfor flere med cluster som har et slikt apparat? hjemme.
Når en har anfall, er det som en "krig" av nåler/lyn i et spesifikt område. Jeg har f.eks på skrått nedover bak øret.
En bør la vær å trigge anfall. Det er viktig med jevn søvnrytme, jevnlig inntak av mat, ikke stresse osv..
Har hørt at i enkelte tilfeller kan det hjelpe med oksygen, og det er derfor flere med cluster som har et slikt apparat? hjemme.
Mannen min har denne diagnosen, men han har ikke vært plaget på flere år nå, bank i bordet. Når det sto på som verst før, så hadde han det ikke godt nei.... Fikk tilbud om en sort nervemedisin, men den ville han ikke ha. Så han fikk en sprøyte til å sette i låret ved anfall, og oksygen.
Stita
Gift med forumet
Mamma har levd med det siden jeg var baby.. Det har ødelagt mye av hennes liv, men hun har det bedre nå enn da vi var liten. nå finnes det heldigvis mer informasjon om det enn det gjorde før. Det er faktisk medisiner man kan bruke for å få vekk smerten når det begynner. Ikke lenge siden de fant noe som funket. ihvertfall på mamma. Imigran f.eks.. Finnes i sprøyter og nesespray. Mamma har måtte ta sprøyter som hun tar i låret fordi den er sterkere enn nesespray..
Er også noen andre piller hun har begynt å ta den siste tiden før hun ligger seg, men jeg husker ikke hva de heter. Bor ikke med henne lenger så har ikke vært oppi det så mye i det siste.
Migrenen kommer som oftest når man har sovet eller når man sover.
Er desverre ikke så mye positivt å si om det, men med medisinene som finnes nå så kan man fungere normalt i hverdagen ihvertfall.
Kan være du lurte på noe helt annet enn dette, men jeg tenkte jeg kunne dele litt av det jeg vet ihvertfall.
Er også noen andre piller hun har begynt å ta den siste tiden før hun ligger seg, men jeg husker ikke hva de heter. Bor ikke med henne lenger så har ikke vært oppi det så mye i det siste.
Migrenen kommer som oftest når man har sovet eller når man sover.
Er desverre ikke så mye positivt å si om det, men med medisinene som finnes nå så kan man fungere normalt i hverdagen ihvertfall.
Kan være du lurte på noe helt annet enn dette, men jeg tenkte jeg kunne dele litt av det jeg vet ihvertfall.
ORIGINAL: _ChubbiNøff_
Jeg har ingen diagnose på det. Men moren min har, og mine symptomer er veldig like.
Når en har anfall, er det som en "krig" av nåler/lyn i et spesifikt område. Jeg har f.eks på skrått nedover bak øret.
En bør la vær å trigge anfall. Det er viktig med jevn søvnrytme, jevnlig inntak av mat, ikke stresse osv..
Har hørt at i enkelte tilfeller kan det hjelpe med oksygen, og det er derfor flere med cluster som har et slikt apparat? hjemme.
Det høres helt jævlig ut.. Jeg syns det er helt fryktelig med min spenningshodepine, og mine anfall kan fint henge i i 14 dagers tid.. Men jeg ser for meg at dette er hakket værre altså!! [&o]
Hva trigger anfallene dine?
Personen det gjelder har en veldig fysisk jobb med litt sånn halvveis dårlig luftkvalitet, ikke regelmessige lunsjpauser og masse stress, spesielt i de værste glatte månedene..
Høres ikke ut som om det er et ideelt arbeidsmiljø.... Har hatt klippekort hos legen, minst en sjukmelding i uka pga sykeste hodepinen.
Moffedilla
Forelsket i forumet
stefaren min har cluster. har ikke hatt anfall på 2 år, men har nå hatt tre anfall daglig siden jul.
er ubeskrivelig å se på, er ingenting man kan gjøre for å hjelpe.
når han blir dårlig må han selv bare la det gå over, men fjerne seg fra de rundt seg og alt av lyder.
han har funnet sine rutiner som hjelper litt.
håper at denne personen finner medisiner som kan hjelpe, og finner ut av hvordan hverdagen må endres for at det blir bedre!
er ubeskrivelig å se på, er ingenting man kan gjøre for å hjelpe.
når han blir dårlig må han selv bare la det gå over, men fjerne seg fra de rundt seg og alt av lyder.
han har funnet sine rutiner som hjelper litt.
håper at denne personen finner medisiner som kan hjelpe, og finner ut av hvordan hverdagen må endres for at det blir bedre!
forvirretmor
Gift med forumet
ORIGINAL: Stita
Mamma har levd med det siden jeg var baby.. Det har ødelagt mye av hennes liv, men hun har det bedre nå enn da vi var liten. nå finnes det heldigvis mer informasjon om det enn det gjorde før. Det er faktisk medisiner man kan bruke for å få vekk smerten når det begynner. Ikke lenge siden de fant noe som funket. ihvertfall på mamma. Imigran f.eks.. Finnes i sprøyter og nesespray. Mamma har måtte ta sprøyter som hun tar i låret fordi den er sterkere enn nesespray..
Er også noen andre piller hun har begynt å ta den siste tiden før hun ligger seg, men jeg husker ikke hva de heter. Bor ikke med henne lenger så har ikke vært oppi det så mye i det siste.
Migrenen kommer som oftest når man har sovet eller når man sover.
Er desverre ikke så mye positivt å si om det, men med medisinene som finnes nå så kan man fungere normalt i hverdagen ihvertfall.
Kan være du lurte på noe helt annet enn dette, men jeg tenkte jeg kunne dele litt av det jeg vet ihvertfall.
På meg ble det også trigget av søvn. Grusomme smerter.Kan virkelig ikke forestille meg hvordan oren din har det,med dette ofte[:o]
Stita
Gift med forumet
ORIGINAL: Pijah
ORIGINAL: Stita
ikke jeg, men mamma har [&o] Fælt!
Hvor lenge pleier anfallene hennes å vare? Og hva slags medisiner får hun? Og funker de?
anfallene hennes kunne vare i noen timer per gang, men nå som hun tar medisiner så kan det være over på under en halv time. Hun har hatt det stort sett hver dag i over 20 år. Noen fåå ganger har hun fått en uke eller en mnd fri, men det har vært sjeldent.. Hun har alltid hatt oksygen hjemme.. Det var det eneste hun fikk før. Nå får hun også andre ting som jeg skrev tidligere. Oksygen har hjulpet LITT, men det andre hun får nå hjelper bra. Heldigvis[:)]
Heldigvis er det forskjellig til person til person hvor ofte og sterke anfall man får.. Får håpe familie medlemmet ditt er en av de "heldige".. Med mangel på bedre ord..
ORIGINAL: Stita
Mamma har levd med det siden jeg var baby.. Det har ødelagt mye av hennes liv, men hun har det bedre nå enn da vi var liten. nå finnes det heldigvis mer informasjon om det enn det gjorde før. Det er faktisk medisiner man kan bruke for å få vekk smerten når det begynner. Ikke lenge siden de fant noe som funket. ihvertfall på mamma. Imigran f.eks.. Finnes i sprøyter og nesespray. Mamma har måtte ta sprøyter som hun tar i låret fordi den er sterkere enn nesespray..
Er også noen andre piller hun har begynt å ta den siste tiden før hun ligger seg, men jeg husker ikke hva de heter. Bor ikke med henne lenger så har ikke vært oppi det så mye i det siste.
Migrenen kommer som oftest når man har sovet eller når man sover.
Er desverre ikke så mye positivt å si om det, men med medisinene som finnes nå så kan man fungere normalt i hverdagen ihvertfall.
Kan være du lurte på noe helt annet enn dette, men jeg tenkte jeg kunne dele litt av det jeg vet ihvertfall.
Jeg lurer egentlig på alt, så all info er fint. [:)][:)]Takk for at du vil dele.
Det som sagt en utredning på gang, så håper at det blir en avklaring snart så jeg slipper å bekymre meg.. Ikke at MIN bekymring er den værste, det er selvsagt værst for den det gjelder.. [&o]
Jeg håper det blir gitt riktig medisiner, og at de er villige til å prøve ut litt forskjellig..
_ChubbiNøff_
Glad i forumet
ORIGINAL: Pijah
ORIGINAL: _ChubbiNøff_
Jeg har ingen diagnose på det. Men moren min har, og mine symptomer er veldig like.
Når en har anfall, er det som en "krig" av nåler/lyn i et spesifikt område. Jeg har f.eks på skrått nedover bak øret.
En bør la vær å trigge anfall. Det er viktig med jevn søvnrytme, jevnlig inntak av mat, ikke stresse osv..
Har hørt at i enkelte tilfeller kan det hjelpe med oksygen, og det er derfor flere med cluster som har et slikt apparat? hjemme.
Det høres helt jævlig ut.. Jeg syns det er helt fryktelig med min spenningshodepine, og mine anfall kan fint henge i i 14 dagers tid.. Men jeg ser for meg at dette er hakket værre altså!! [&o]
Hva trigger anfallene dine?
Personen det gjelder har en veldig fysisk jobb med litt sånn halvveis dårlig luftkvalitet, ikke regelmessige lunsjpauser og masse stress, spesielt i de værste glatte månedene..
Høres ikke ut som om det er et ideelt arbeidsmiljø.... Har hatt klippekort hos legen, minst en sjukmelding i uka pga sykeste hodepinen.
Jeg må ha en jevn søvn, enten jevnt lite søvn, jevnt mye søvn, eller midt i mellom. Har jeg sovet lite over lengre tid, for så å sove lenge, er det gjort med en gang. Når et anfall først er igang, må jeg ligge helt i ro. Beveger jeg på hodet kommer "lynene" oftere og kraftigere. Ellers er det jo som sagt mat, unngå stress og overbelastning.
Det finnes medisiner, men det gjør ikke at anfallene blir borte, men de kan gjøre anfallene mindre smertefulle, og kortere. Medisinen tar man når man merker et anfall. Jo tidligere, jo mer effekt. Vet noen får resept på innsovningstabletter (vallergan) eller sovetabletter, for å unngå å trigge anfall.
Tror også at i noen tilfeller kan endring av kosthold også hjelpe. Noen reagerer nemlig på enkelte matvarer.
Arbeidssituasjonen hans høres jo ikke så gunstig ut. Men hvis han er under utredning, så er det nok ikke snakk om lange tiden til han har en diagnose (om det er cluster han har).Da må han jo vurdere om det er best for han å fortsette i jobben, eller evt å omskolere seg/finne en annen jobb.
Dette kan jo NAV hjelpe han med.
Dette er jo ikke en farlig sykdom, men en smertefull diagnose. Og det er nok veldig få som forstår hvor ille smertene er.
tindra
Elsker forumet
vokste opp sammen med en gutt (mann idag ;) som har det.
Var helt jævli å se på, han var helt ute av kontroll pga smerter. Og han var faktisk blandt de som gang på gang prøvde å ta livet sitt pga smertene. han prøvde også å renne hodet i murvegg gang på gang på gang..i håp om å miste bevisstheten.
Han fikk noen sprøyter som han slokkna av, og legene holdt han sovende til anfallene ga seg. utfordringa lå i å komme tett nok inn på han for å få satt sprøytene når han fikk anfall.
Var helt jævli å se på, han var helt ute av kontroll pga smerter. Og han var faktisk blandt de som gang på gang prøvde å ta livet sitt pga smertene. han prøvde også å renne hodet i murvegg gang på gang på gang..i håp om å miste bevisstheten.
Han fikk noen sprøyter som han slokkna av, og legene holdt han sovende til anfallene ga seg. utfordringa lå i å komme tett nok inn på han for å få satt sprøytene når han fikk anfall.
Frk august
Glad i forumet
høres grusomt ut, men faktisk aldri hørt om. Må skjekke det ut. Jeg har migrene, den har vært så ille noen ganger at jeg virkelig har vært redd for å dø, laaangt verre en min fødse. Imigran hjelper heldigvis fint, fikk oksygen når jeg var på legevakt en gang og! Dytter, og håpern oen vet mer
Setter utrolig pris på alle svar!
Føler med dere som sliter med dette, unner ingen å ha det så vondt!
Jeg håper at det er en diagnose nært forestående og at det IKKE er Cluster, men mye tyder på det. Mye av det dere beskriver, er typisk også i dette tilfellet. Personen det gjelder, er heldigvis sykmeldt på fulltid nå, og skal ikke tilbake til den jobben igjen, så det er jo lov å håpe at det blir mer stabilt i fremtiden.
Jeg er på en måte glad jeg ikke er nær når jeg hører beskrivelsene fra dere andre, for da slipper jeg å se hvor utrolig vondt det er, men samtidig skulle jeg ønske jeg kunne hjelpe.. Selv om det er lite å gjøre for å hjelpe.. [&:][&o]
Føler med dere som sliter med dette, unner ingen å ha det så vondt!
Jeg håper at det er en diagnose nært forestående og at det IKKE er Cluster, men mye tyder på det. Mye av det dere beskriver, er typisk også i dette tilfellet. Personen det gjelder, er heldigvis sykmeldt på fulltid nå, og skal ikke tilbake til den jobben igjen, så det er jo lov å håpe at det blir mer stabilt i fremtiden.
Jeg er på en måte glad jeg ikke er nær når jeg hører beskrivelsene fra dere andre, for da slipper jeg å se hvor utrolig vondt det er, men samtidig skulle jeg ønske jeg kunne hjelpe.. Selv om det er lite å gjøre for å hjelpe.. [&:][&o]