Seksuallitet i og etter svangerskapet

InLoveAndIHateIt

Forumet er livet
Desemberskattene 2014
Siden jeg har Espen Ester Benestad Perelli som lege, så er det jo ikke så rart at jeg er blitt opplyst i dette temaet!

Vi gikk gjennom mye av dette i dag, å må ærlig innrømme at jeg syns det var veldig deilig å få tatt opp det temaet. Hadde med meg min kjære. Vi fikk masse info og opplysninger.

Skjønner virkelig ikke hvorfor det blir snakka mer om under kontroller hos lege eller jordmor. Eller står mer om det i disse bøkene vi får utdelt.

Føler dere at dere er godt opplyst om dette teamet, eller skulle dere ønske det ble mer snakket om?

Jeg fikk hverfall mange nye opplysninger og ble endel klokere på hvordan vi kan opprettholde god seksualitet, uten å tilfredsstille kanskje bare ene parten. Sånn som det ofte kan bli når mannen gjerne har lyst men damene ikke føler seg helt der enda ol.

Faktisk sier Kari normann at sex ligger på 6 plass av ting som er viktig i livet. Foran kommer familie liv, søvn og vasking +++
Det er jo litt trist :P

Bare tenker litt og er nyfiken på hva dere tenker??
 
Hadde det ikke vært for at vi måtte være avholds ville vi nok opprettholdt et normalt sexliv. Både jeg og mannen har fortsatt lyst, men nå tar vi ingen sjanser pga mine masrier. Men etter uke 37 satser vi på at det er greit :)
 
Har ikke tenkt så mye på det, men det er ikke noe jordmor eller lege har tatt opp kan du si. :P Hadde sikkert vært bra for mange og snakke litt mer om slike ting ja. :) Jeg har ikke lurt på noe om dette egentlig, men om jeg hadde gjort det, så tror jeg ikke jeg hadde våget å ta det opp med den gamle jordmoren min. :P
 
Tja. Her har begge lyst, så er sånn sett ikke noen problemer for oss :)
Men kunne nok vært litt mer info rundt det hele på kontrollene ja. Er mye mer snakk om hvordan jeg føler meg til daglig og om fødsel osv. Bra det altså, men kunne vært mer om samliv ja :)
 
Synes det er alt for dårlig informasjon rundt temaet, alt vi hører om er baby, kosthold, fødsel og det å bære barnet. Det er svært lite om mannens rolle generelt, synes de blir utelatt og det er så vanvittig vanskelig. Som gravid får man heltidsjobb med å prøve å få mannen inkludert og opprettholde parforholdet, for man må jo først finne informasjon for å kunne gjøre noe med det.

Til sengekos er det alt for lite betryggende ord til mannen, som oftest (har sett en del her inne også) er redd for å skade barnet i magen. Samtidig hvordan det er for dem å forholde seg til tanken på at det er et levende barn som vokser inne i magen til kvinnen, noe som ikke akkurat er turn-on. Det er også lite informert om hvordan sex kan være direkte vondt og at det ikke er farlig, men at man bør endre stilling med gjevne mellomrom for å ikke strekke muskler osv (au, ligamentbåndene). Har begynt å få problemer med den voksende magen og synes det er blitt veldig ensformig, selv om det føles bedre og er mer følsomt enn før svangerskapet. Det er uansett ikke en enkel situasjon..

Jeg må ærlig innrømme at jeg synes det er slitsomt å stå for alt av informasjon selv. Vi vil ikke fremkynde fødsel med sex (sikkert teit, men vi vil ikke være hindringen til å treffe på januar), men det er kun informasjon om hvordan å oppnå fødsel. Greit nok at det er kjæringråd kombinert med kjemi og at man ikke kan bestemme slikt.

Tenker også mye på parforholdet etterpå, det står litt om at far kan føle seg utenfor osv, men det er absolutt ikke noen tips til hvordan man kan jobbe med det. Ikke er det informasjon rundt sexlivet etter fødsel, gjerne kun 6 ukers grensa. Hvordan gjør vi det med en ekstra person involvert? Dyrene kan man bare stenge ute, men hva med babyen? Hvordan løser man det? Man kan sikkert stille seg spørsmålene tusen ganger uten å komme til noen konklusjon...

Alt som sies er at det ikke er noen fasitsvar, men når man ikke får svar i det heletatt er det jo veldig vanskelig å finne ut hva slags løsning som passer paret best..
 
Synes det er alt for dårlig informasjon rundt temaet, alt vi hører om er baby, kosthold, fødsel og det å bære barnet. Det er svært lite om mannens rolle generelt, synes de blir utelatt og det er så vanvittig vanskelig. Som gravid får man heltidsjobb med å prøve å få mannen inkludert og opprettholde parforholdet, for man må jo først finne informasjon for å kunne gjøre noe med det.

Til sengekos er det alt for lite betryggende ord til mannen, som oftest (har sett en del her inne også) er redd for å skade barnet i magen. Samtidig hvordan det er for dem å forholde seg til tanken på at det er et levende barn som vokser inne i magen til kvinnen, noe som ikke akkurat er turn-on. Det er også lite informert om hvordan sex kan være direkte vondt og at det ikke er farlig, men at man bør endre stilling med gjevne mellomrom for å ikke strekke muskler osv (au, ligamentbåndene). Har begynt å få problemer med den voksende magen og synes det er blitt veldig ensformig, selv om det føles bedre og er mer følsomt enn før svangerskapet. Det er uansett ikke en enkel situasjon..

Jeg må ærlig innrømme at jeg synes det er slitsomt å stå for alt av informasjon selv. Vi vil ikke fremkynde fødsel med sex (sikkert teit, men vi vil ikke være hindringen til å treffe på januar), men det er kun informasjon om hvordan å oppnå fødsel. Greit nok at det er kjæringråd kombinert med kjemi og at man ikke kan bestemme slikt.

Tenker også mye på parforholdet etterpå, det står litt om at far kan føle seg utenfor osv, men det er absolutt ikke noen tips til hvordan man kan jobbe med det. Ikke er det informasjon rundt sexlivet etter fødsel, gjerne kun 6 ukers grensa. Hvordan gjør vi det med en ekstra person involvert? Dyrene kan man bare stenge ute, men hva med babyen? Hvordan løser man det? Man kan sikkert stille seg spørsmålene tusen ganger uten å komme til noen konklusjon...

Alt som sies er at det ikke er noen fasitsvar, men når man ikke får svar i det heletatt er det jo veldig vanskelig å finne ut hva slags løsning som passer paret best..

Fikk tips fra legen å se på det som en reise.. Hvor langt vil man eller tørr man reise. Si at det kanskje bare å nok med litt kos, tafsing og kryssing. For så og gjør seg ferdig selv, eller kanskje det bare er nok. Eller man kan dra litt lenger og hjelpe hverandre til mål uten å ha samleie. Det er jo godt og man slipper alle problem stillingene med smerter, mage og kanskje pupper som lekker osv. Snakk om hvordan man føler det og hva som er ok.

Når baby blir født blir dame kroppen litt død. Særlig vis man ammer. Lysten forsvinner gjerne. Er naturens måte å sørge for at det ikke kommer flere barn, før det barnet som alt er der er så stort at det ikke trenger mamma og pupp på samme måten lenger. Dette vil jo gjør at man kanskje får lyst av og til, men at man ikke tåler sex på samme måten som før. Man har ikke så mye snøring, slimhinnene er veldig ømfintlige. Å ting man syns var deilig før er kanskje bare vondt nå. Lurt å prøve seg frem, si hva som er godt å ikke. Å vite at det går over når man er ferdig med å amme feks. Det er faktisk mange ting som oppleves som skremmende og litt panikk tilstand i forhold til seksualitet etter fødsel pga ting ikke føles som det gjorde før. Men hvor er infoen om at dette er vanlig. At man skal gi kroppen tid. Prøve seg frem?? Nei den får man lite info om.. Alt man hører er 6-8 uker før man har samleie etter fødsel.

Å hvor er pappa oppi alt dette?? I gravid, fødsel og de første ukene etter fødsel bøkene. Er det bare fokus på alt mamma føler, alle hennsyn far bør ta og alt dreier seg bare om graviditet, fødsel og barsel tid. Ingenting om forholdet mellom mor og far. Hva far kanskje trenger, info til far for å forstå bedre. Nei han er bare en medspiller når babyen blir til. Å en man lar frustrasjon og sinne gå utøver i 9 mnd. Må være ensomt og frustrerende og stå på sidelinja og ikke vite noe om anna enn alt det som gjør dama til en mamma og han til en pappa. Men ingenting om hvordan mamma blir kjæresten og hvordan pappa kan være kjæresten.

Dårlig info, om kanskje det som er det viktigste for å opprettholde intimitet og det som faktisk holder limet sammen i et forhold etter man har fått barn.
 
Det er ikke tatt opp ang seksualitet hverken av meg, JM eller legen. Om det kommer vett jeg ikke. Akkurat nå er det ikke problemstilling siden mannen er på jobb frem til en uke før termin så vi ses ikke.

Fødsel er heller ikke nevnt, så vett ikke om det kommer eller forventes at jeg tar det opp selv...
 
Legen min skyter sammen med gubben min, så det er definitivt!!!!!!!! ikke noe jeg har pratet med han om:)
Men hos oss har vi holdt på som tidligere, så har ikke hatt behov for mer info heller, heldigvis:
 
Jeg synes det er helt greit at det ikke er et tema ved svangerskapskontroller. Får er annet fokus i graviditeten, og når vi vil så får vi det til, haha.

Hadde syntes det var ekstremt kleint om legen eller jordmora skulle tatt det opp. Er jo også lett å google seg fram til tips om man vil det :)

Men jeg er sikkert litt prippen og gammeldags :p og i tillegg har jeg jo vært sammen med mannen i snart ti år så vi er veldig trygge på hverandre og kommuniserer bra om sånne ting ;)


edit: når jeg ser hva noen skriver her skjønner jeg at det kanskje er behov for noen å snakke om det med lege/jordmor. Mannen min er ikke skremt av graviditeten/magen i det hele tatt, så hadde ikke tenkt på at det sikkert er skummelt for mange..
 
Back
Topp