Se på den magen!

Preggers87

Elsker forumet
*MIA*
Julegavene 2019
Nå er jeg GRÅDIG lei av å høre nettopp det. Spesielt av svigermor.. Se på den magen, du er svær, du er jo stor?!!! Hva har skjedd med magen, skal den ikke synke.. Hun har født syv barn selv.. Hun vet jo hvordan dette fungerer.. Ååååæærrrhhh!!!!!!!!!! Er så lei!! Jeg har gitt beskjed om at første døgn i barsel vil jeg ikke ha besøk, tror ikke hun forstår hvorfor. Jeg er så redd hun bare skal dukke opp. Det finnes ikke noe vondt i henne men hun eier ikke selvbeherskelse og er veldig spontan. Hun har også sagt at hun kommer gjerne å triller lillegutt på tur, men jeg vil jo gjøre dette selv. Er så redd hun ikke skal kjenne sin besøkstid og bare storme inn dørene hver gang hun har behov for å se lillegutt. Er redd hun skal invadere meg fullstendig. Kjenner jeg gruer meg nesten og søstrene til min mann har sagt de er glade det ikke er de som skal ha baby mtp svigermor. Hun kan være så intens... Måtte vare få det ut..

Sent from my C6903 using BV Forum mobile app
 
Skjønner deg sååå godt!! Det her var som å lese om min egen svigermor. Holder på å bli gal selv. Skjønner ikke hvorfor de ikke bare kan tenke seg om litt, når de har vært gjennom det selv.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Ja jeg kjenner tilløp til panikk når jeg tenker på barseltiden. Føler på et enormt forventningspress til å være opplagt å ta i mot besøk hele tiden. Mannen og hans familie er ekstremt knyttet til hverandre. Føler kanskje han også legger litt press på at de må få slippe til. Blir litt som drakampen, han er redd de ikke skal få delta og jeg er redd for at det skal bli for mye. Jeg takler så dårlig stress og svigers har en tendens til å ta helt overhånd, selv om tanken er god kjenner jeg stresset bygger seg opp og behovet for isolasjon kommer snikende.. Gruer meg til barseltiden nettopp av disse grunnene..

Sent from my C6903 using BV Forum mobile app
 
Jeg er streng og klar på at de må pent ha i bakhodet at jeg kanskje ikke ønsker besøk i det heletatt de første dagene. Men at det er selvfølgelig veldig opp til hva slags fødsel jeg må igjennom. Ser jo at de har lyst til å komme med en gang, men de nikker og sier ja, selvfølgelig er besøk på våre premisser. Har også snakket med samboer om at kanskje vi ikke sier ifra til noen når det er i gang, men heller tar ringerunden etterpå. Så slipper vi tlf og sms rasende inn, om det skulle ta mange timer eller dager.

Er nok en herlig kombo av fornuftige familie og svigerfamilie, samtidig at jeg er klar, streng og dønn ærlig. Kommer noen på døra uten og ha avklart, og jeg ikke orker, ja så koster det meg ikke en kalori å si at "Beklager, jeg orker ikke. Ring å spørr først neste gang."
 
Høres utrolig slitsomt ut.

Om hun plutselig gjør noe du ikke vil, f.eks. bare møter opp uten avtale så si ifra, kraftig ifra, at dette vil du ikke.
Om hun ikke har tatt tegninga foreløpig, når du f.eks. har fortalt at du ikke vil ha besøk første døgnet, så kan det høres ut som om hun trenger å høre det kraftig. Vær klin ærlig. Kanskje får du etter det litt mindre engasjement fra henne enn det du tenker er greit, men det er kanskje vært det?

Jeg ville i alle fall sagt ifra på barsel at jeg ikke vil ha besøk det første døgnet av andre enn mannen. Jeg kommer til å gi beskjed om det. Ikke det at jeg tror noen av de kommer uanmeldt, men er litt redd for at noen fra jobb kommer uanmeldt :P og det orker jeg ikke!

Vi sier til familie at vi ikke vil ha besøk på sykehuset i det hele tatt. Men gjerne når vi kommer hjem.
De to andre gangene har vi åpnet for besøk samme dag, men det orker jeg ikke nå. Den tiden jeg er på sykehuset trenger jeg å være der for å slappe av. Når jeg kommer hjem kan besøket komme. Jeg har kaffe og te og de kan ta med alt spiselig ;) for oppvarting er ikke mitt ansvar etter fødselen ;)
 
Jeg er så enig med Dragemamma at jeg begynte å lure på om jeg hadde skrevet innlegget selv!

Det eneste som hjelper er å ta et standpunkt, si ifra, og så stå for det! Jeg hadde aldri orket
en svigermor som hadde kjørt et sånt løp. Ikke noen fra min familie heller forsåvidt, jeg liker
å få bestemme over meg og mitt selv, og skal ihvertfall ikke gå rundt og ha dårlig samvittighet
rett etter en fødsel!

Bor dere veldig nær svigerfamilien?

Lykke til uansett, håper det ordner seg for deg :)
 
Sniker litt jeg, men har en ganske intens svigermor selv. Hun bombanderer Facebooken min med deling av 3D bilder, hjerter i hue og ræva samt at hver gang jeg snakker med henne på tlf ja så gråter hun fordi hun er så glad. Og jeg kan ikke nevne hvis jeg har litt ekstra kynnere eller vært på en ekstra sjekk, da blir hun super nervøs og gråter sa også. Hjelpes
 
Sniker litt jeg, men har en ganske intens svigermor selv. Hun bombanderer Facebooken min med deling av 3D bilder, hjerter i hue og ræva samt at hver gang jeg snakker med henne på tlf ja så gråter hun fordi hun er så glad. Og jeg kan ikke nevne hvis jeg har litt ekstra kynnere eller vært på en ekstra sjekk, da blir hun super nervøs og gråter sa også. Hjelpes

Med tanke på at hun deler bilder som dere ikke har gitt tilatelse til så ville jeg sluttet å vise henne de bildene. Rett og slett.
Kan høres brutalt ut, men vettu hva...det går ikke ann. Disse damene må respektere hva andre ønsker for seg og sine, og hvis de ikke klarer det så blir det mindre de får med seg.
 
Er ikke alltid lett med svigermødre nei. Min mener det godt, mens jeg er mer privat av meg og føler det er mer komfortabelt å invitere noen inn i sfæren min kontra når noen bare slår ned døren og sier :her er jeg hehe... Det går nok veldig på ens egen komfortsone og hva en er vant til. I deres familir er slikt helt normalt, mens jeg kommer fra en familie som føler seg mer frem og er mye mer private. Det er nok der kræsjen ligger. Men jeg har snakket med mannen og vi er kommet til en enighet mtp barsel. Så gjenstår det å se hvordan det blir. Det viktigste for meg er nok ro, og at ingen kjører over meg og begynner å gjøre husarbeid eller trenger seg på. Eller værst av alt, tar lillegutt opp uten lov. Jeg har en helt grusom angst for at noen skal ta han i fra meg eller løfte han opp uten lov, miste ham i bakken eller ja.. Våkne å så er han ikke der. Når han kommer ut av magen kan jeg ikke lenger beskytte ham slik jeg kan nå. Da er han ikke lenger bare min, men litt alle sin. Svigers gleder seg slik at hun holder på å gå fra konseptet. Det skremmer kontrollfreaken i meg.. Jeg må ha kontroll hehe.. Er så redd for lillegutt. Det skal bli godt å få ham ut samtidig så gruer jeg meg. Men har ihvertfall forklart samboer dette. Bare tanken på at hun skal ut på trilletur med lillegutt gir meg hjertebank. Det er ikke fordi jeg ikke kan.stole på henne men jeg har jo ikkje valgt å få barn for å plassere det hos alle som ønsker å gjenoppleve spebarntiden. Men det er jo en kjent sak at bestemødre blir en smule krakilske og overivrige når det gjelder barnebarn hehe

Sent from my C6903 using BV Forum mobile app
 
Er ikke alltid lett med svigermødre nei. Min mener det godt, mens jeg er mer privat av meg og føler det er mer komfortabelt å invitere noen inn i sfæren min kontra når noen bare slår ned døren og sier :her er jeg hehe... Det går nok veldig på ens egen komfortsone og hva en er vant til. I deres familir er slikt helt normalt, mens jeg kommer fra en familie som føler seg mer frem og er mye mer private. Det er nok der kræsjen ligger. Men jeg har snakket med mannen og vi er kommet til en enighet mtp barsel. Så gjenstår det å se hvordan det blir. Det viktigste for meg er nok ro, og at ingen kjører over meg og begynner å gjøre husarbeid eller trenger seg på. Eller værst av alt, tar lillegutt opp uten lov. Jeg har en helt grusom angst for at noen skal ta han i fra meg eller løfte han opp uten lov, miste ham i bakken eller ja.. Våkne å så er han ikke der. Når han kommer ut av magen kan jeg ikke lenger beskytte ham slik jeg kan nå. Da er han ikke lenger bare min, men litt alle sin. Svigers gleder seg slik at hun holder på å gå fra konseptet. Det skremmer kontrollfreaken i meg.. Jeg må ha kontroll hehe.. Er så redd for lillegutt. Det skal bli godt å få ham ut samtidig så gruer jeg meg. Men har ihvertfall forklart samboer dette. Bare tanken på at hun skal ut på trilletur med lillegutt gir meg hjertebank. Det er ikke fordi jeg ikke kan.stole på henne men jeg har jo ikkje valgt å få barn for å plassere det hos alle som ønsker å gjenoppleve spebarntiden. Men det er jo en kjent sak at bestemødre blir en smule krakilske og overivrige når det gjelder barnebarn hehe

Sent from my C6903 using BV Forum mobile app

Kjenner meg igjen i masse av det du skriver. Er nesten surrealistisk å se noen andre skrive det.
Jeg har flust av venninner som sier de gjerne vil komme å hjelpe meg og avlaste siden jeg blir alene. Men kjenner jo allerede før han er ute av magen at det skal bli vanskelig å gjennomføre det. Selv om de bare skal passe litt mens jeg sover osv.
Er det samme med moren min.
Føler jeg mister kontrollen og at alle skal ha en bit av han.
Noe som jo egentlig er bra, tror jeg; It takes a village to raise a child. Men fysj så skummelt!!
 
Back
Topp