U
Usikker1989
Guest
Vet ikke helt om det er hormoner som snakker eller om det er noe annet...
Men jeg savner nærhet fra min partner. Er gravid, førstegangs, og det var en planlagt graviditet. Jeg har vært mye dårlig de siste ukene, og partner er fantastisk når det kommer til husarbeid og slike ting.
Men jeg føler meg ekkel og stygg, og føler også at han ikke viser meg noen tegn på at han er glad i meg. Jeg vet at han er det, men akkurat nå kjenner jeg at jeg virkelig savner at han bare spontant gir meg en klem.
Vi har sjelden sex, og det er aldri noe kosing etterpå, Men akkurat slik har det stort sett vært hele tiden, men det er blitt enda sjeldnere. Jeg er ikke kommet så langt i svangerskapet at magen er i veien eller noe. Han spør sjelden hvordan jeg har det, og han viser ikke interesse for svangerskapet. Det er kanskje ikke så rart siden han er mann, og jeg har lest at det er flere som rett og slett ikke viser interesse for svangerskapet i det hele tatt, men skifter helt når barnet er kommet.
Men jeg savner virkelig denne nærheten, har prøvd å hinte til han om at det ikke nødvendigvis er sex jeg ønsker/trenger for tiden, men litt kos og omsorg i form av klemmer, at han kan holde rundt meg o.l.
Det er alltid jeg som gir han en klem.
Som sagt, det kan være mye hormoner ute å går, og det kan bli bedre etterhvert, men å sitte daglig og gråte fordi man savner nærhet fra partner synes jeg ikke er noe kjekt :-/
Men jeg savner nærhet fra min partner. Er gravid, førstegangs, og det var en planlagt graviditet. Jeg har vært mye dårlig de siste ukene, og partner er fantastisk når det kommer til husarbeid og slike ting.
Men jeg føler meg ekkel og stygg, og føler også at han ikke viser meg noen tegn på at han er glad i meg. Jeg vet at han er det, men akkurat nå kjenner jeg at jeg virkelig savner at han bare spontant gir meg en klem.
Vi har sjelden sex, og det er aldri noe kosing etterpå, Men akkurat slik har det stort sett vært hele tiden, men det er blitt enda sjeldnere. Jeg er ikke kommet så langt i svangerskapet at magen er i veien eller noe. Han spør sjelden hvordan jeg har det, og han viser ikke interesse for svangerskapet. Det er kanskje ikke så rart siden han er mann, og jeg har lest at det er flere som rett og slett ikke viser interesse for svangerskapet i det hele tatt, men skifter helt når barnet er kommet.
Men jeg savner virkelig denne nærheten, har prøvd å hinte til han om at det ikke nødvendigvis er sex jeg ønsker/trenger for tiden, men litt kos og omsorg i form av klemmer, at han kan holde rundt meg o.l.
Det er alltid jeg som gir han en klem.
Som sagt, det kan være mye hormoner ute å går, og det kan bli bedre etterhvert, men å sitte daglig og gråte fordi man savner nærhet fra partner synes jeg ikke er noe kjekt :-/
