Forstå meg rett, jeg elsker at jeg endelig kan kose og klemme på Leah. Men jeg føler jeg mangler noe med meg selv. Veldig rar følelse egentlig. Er det bare jeg som gjør det?
Savner babymagen
- Trådstarter ..christine..
- Opprettet
Nei du er ikke den eneste. Syns det er en veldig bittersøt følelse[emoji22] så jeg glede meg allerede til neste gang[emoji23]
Tror det er ganske vanlig og naturlig 
snakket om det med svigerinna mi senest i går som kommenterte det samme da hun så magen min. Hun fødte i november 
Vi har dem jo så tett og nært på inni magehuset og kjenner på at jeg skal prøve å kose meg mest mulig med magen nå siste tida selv om den er litt i veien 
snakket om det med svigerinna mi senest i går som kommenterte det samme da hun så magen min. Hun fødte i november Vi har dem jo så tett og nært på inni magehuset og kjenner på at jeg skal prøve å kose meg mest mulig med magen nå siste tida selv om den er litt i veien 
Jeg ELSKER magen min, og å kjenne at jenta mi lever og vokser trygt inni der [emoji177]
..men det å gå gravid forøvrig liker jeg ikke akkurat..
Så ser for meg det blir ett savn etter selve magen, men en glede å få kroppen tilbake - jeg skal i hvertfall sette mye større pris på hvor bra kroppen min egentlig fungerer etter dette [emoji1]
..men det å gå gravid forøvrig liker jeg ikke akkurat..
Så ser for meg det blir ett savn etter selve magen, men en glede å få kroppen tilbake - jeg skal i hvertfall sette mye større pris på hvor bra kroppen min egentlig fungerer etter dette [emoji1]
Tror det er ganske vanlig og naturlig
Ja, lov meg å prøv[emoji4]
Rart hvordan dette mamma hodet er skrudd sammen[emoji85] prøver å si til meg selv at jeg er kjempe heldig som har fått oppleve dette 3 ganger. Og at det en gang må ta slutt, det skjønner jo alle[emoji12] sikkert barseltårene som fucker opp hodet mitt litt ekstra også[emoji85][emoji12]
Lizz83
Gift med forumet
De to andre gangene så gjorde jeg det! Men denne gangen så ble magen min borte i løpet av de to første dagene etter fødsel og det var SÅ deilig å ta på seg normale bukser. Så nei, denne gangen savner jeg faktisk ikke magen... har heller ikke fantomspark. Men jeg forstår deg godt. Jeg synes det var så koselig å få gravid-mage denne gangen siden de andre barna mine er så store, men nå er det bare så deilig at det er over
Koser på magen min ennå jeg [emoji23] ikke så mye spark der da [emoji85] men må se meg i speilet så blir jeg forundret og trist på samme tid. Tenk at lille har lagt inni der og vokst og blitt så perfekt som hun er [emoji7] jeg skal riktig nok gifte meg om ni mnd så er heeelt greit at kulen forsvinner. Men kommer nok til å savne den for alltid [emoji24]
Jeg nekter å savne magen når babyen endelig er ute, nå vil jeg bare ha babyen trygt på utsiden, og kunne bevege meg normalt igjen. 
er veldig glad for å være gravid altså, men har vært det i evigheter og er så lei.
Får oppdatere når babyen er ute, kanskje jeg savner magen lell, selv om det virker helt utenkelig å skulle ønske å være tilbake til høygravid med alle bekymringer det medfører
er veldig glad for å være gravid altså, men har vært det i evigheter og er så lei.Får oppdatere når babyen er ute, kanskje jeg savner magen lell, selv om det virker helt utenkelig å skulle ønske å være tilbake til høygravid med alle bekymringer det medfører
Savnet den aldri sist heller, men husker jeg kjente fantomspark lenge etterpå. Nå nyter jeg at magen blir mindre og mindre for hver time som går.Jeg kjente veldig på det med termin 3.januar og fikk vite 13.desember at jeg måtte ta keisersnitt (15/12). Hadde kjøpt både kjole til jul og nyttår som var fin med gravid mage. Ble en liten skuff da jeg følte jeg ikke var helt ferdig med å gå gravid da babyen kom. Mannen spurte om det ikke var deilig å få magen vekk, det synst ikke jeg. Heldigvis har jeg vært heldig og etter 3 uker er magen og vekten nesten som før [emoji4]
Sniker fra desember
jeg fødte 8 dager over termin, og har nå begynt å savne magen litt. Syns det er litt vemodig å ikke skulle gå gravid igjen
Sniker fra desember
Jeg fødte 7 dager over termin. Så for min del har det heller ikke noe å di[emoji85]
Solskinn2018
Flørter med forumet
Må være en deilig følelse! Jeg kommer ikke til å savne magen noe som helst, vet jeg! Gjorde det ikke sist heller
Lilleklomp18
Forelsket i forumet
Så dette innlegget da jeg gikk å ventet og måtte nesten le over at dere faktisk savnet magen, gjore det selv med nr.1, men etter et tungt svangerskap med nr.2 var det uvirkelig for meg at babymagen skulle savnes når den ble borte!
Jeg har klaget på alt den siste tiden og bare ventet dagen lang på at fødsel skulle starte. Da den endelig startet følte jeg meg litt uklar til å miste alt det fantastiske ved en gravidmage og graviditeten i seg selv, men også svært glad for at nå skulle vi få treffe minstemann!
N0 4 dager etter fødsel kjenner jeg virkelig på savnet, ikke det at jeg ikke er glad for å få ut minstemann og klemme og kysse og dulle med ham, men er den sjarmmen med å ha bakhagen, stryker man over den kommer det bekreftelse fra babyen og det at bare du kjenner til babyen er noe helt unikt! Isted la jeg meg ned i senga for å slappe av, og måtte da snu meg for å finne rett stilling - tårene rant for det var jo ikke lenge siden jeg bannet over å måtte snu meg i senga og nå savnet jeg det! Hahahaha, disse hormonene og følelsene er så rare til tider at jeg må le. Men det er en sterk sannsynlighet for at jeg aldri kommer til å bli gravid flere ganger så er vell derfor jeg reagerer så sterkt på det ;p
Jeg har klaget på alt den siste tiden og bare ventet dagen lang på at fødsel skulle starte. Da den endelig startet følte jeg meg litt uklar til å miste alt det fantastiske ved en gravidmage og graviditeten i seg selv, men også svært glad for at nå skulle vi få treffe minstemann!
N0 4 dager etter fødsel kjenner jeg virkelig på savnet, ikke det at jeg ikke er glad for å få ut minstemann og klemme og kysse og dulle med ham, men er den sjarmmen med å ha bakhagen, stryker man over den kommer det bekreftelse fra babyen og det at bare du kjenner til babyen er noe helt unikt! Isted la jeg meg ned i senga for å slappe av, og måtte da snu meg for å finne rett stilling - tårene rant for det var jo ikke lenge siden jeg bannet over å måtte snu meg i senga og nå savnet jeg det! Hahahaha, disse hormonene og følelsene er så rare til tider at jeg må le. Men det er en sterk sannsynlighet for at jeg aldri kommer til å bli gravid flere ganger så er vell derfor jeg reagerer så sterkt på det ;p
