Samvær med far

[Annemor93]

Hei. Spør litt her inne i håp om noen i lignende situasjon

Jeg og barnefar har nylig vært til mekling og fått litt informasjon og tips på veien om hvordan vi burde gjøre det med samvær.

Barnefar sliter psykisk og klarte ikke å være en forelder eller en god omsorgsperson for vår datter som snart er to år så det endte med samlivsbrudd. Kort fortalt.

Han er lite interessert i å få ned en plan på et ark og hver gang jeg spør blir han sint. Han har han alltid andre ting å gjøre. Han sier han ikke vet om han kan komme til bursdagen hennes som er tidlig i desember, jobber hele desember og skal reise bort i juleferien.

For min del gjør dette ingenting og helt ærlig for meg er det deilig å kunne fokusere kun på meg og min datter. Jeg har ventet på at det skulle komme en reaksjon fra henne men hun har blitt mye roligere etter at han flyttet ut, det sier jo litt. Han har vært på besøk to ganger denne måneden men oppfører seg mer som en venn av meg som kommer på besøk (som når vi bodde sammen). Litt vanskelig å forklare men det hele er veldig 'off' i oppførselen. (Barnehagen og andre har også merket dette)
Så er det nå sånn at både den andre forelderen og barnet har rett på samvær og jeg ønsker ikke å være en av de som på pur f (mange har gode grunner, vet av erfaring med min mor og meg) ikke skal få lov til å se sin datter og knytte bånd men i min situasjon (også anbefalt av familievernkontoret vi gikk til) så kan han ikke ha henne alene da hun ikke ville vært trygg men han kan besøke oss og vi kan besøke han. Han er heldigvis enig i denne ordningen.

Så kommer vel egentlig mitt spørsmål.
Når han er såpass utilgjengelig og ikke ønsker/får til å se sin datter (det er jo også litt vanskelig tider med tanke på Covid-19, så jeg ønsker ikke å dra med meg lille overalt med buss for å tvinge han til samvær) hva kan jeg gjøre? Burde jeg mase mer eller bare la han gjøre sitt?

 

[B]

Hei. Spør litt her inne i håp om noen i lignende situasjon

Jeg og barnefar har nylig vært til mekling og fått litt informasjon og tips på veien om hvordan vi burde gjøre det med samvær.

Barnefar sliter psykisk og klarte ikke å være en forelder eller en god omsorgsperson for vår datter som snart er to år så det endte med samlivsbrudd. Kort fortalt.

Han er lite interessert i å få ned en plan på et ark og hver gang jeg spør sier han sint 'Jeg vet jo ikke når jeg kan eller ikke...'. Når jeg spør om vi skal prøve å I hvertfall avtale en gang han kan komme på besøk for å se datteren sin så har han alltid andre ting å gjøre. Han sier han ikke vet om han kan komme når hun har bursdag som er tidlig i desember og reiser bort i juleferien.

For min del gjør dette ingenting og helt ærlig kan han gjerne holde seg borte da han ikke tilfører noe positivt, og egentlig ikke for vår datter heller da han oppfører seg mer som en venn av meg som kommer på besøk. Litt vanskelig å forklare men det hele er veldig 'off' i oppførselen. (Barnehagen og andre har også merket dette)
Så er det nå sånn at både den andre forelderen og barnet har rett på samvær og jeg ønsker ikke å være en av de som på pur f (mange har gode grunner, vet av erfaring med min mor og meg) ikke skal få lov til å se sin datter og knytte bånd men i min situasjon (også anbefalt av familievernkontoret vi gikk til) så kan han ikke ha henne alene da hun ikke ville vært trygg men han kan besøke oss og vi kan besøke han. Han er heldigvis enig i denne ordningen.

Så kommer vel egentlig mitt spørsmål.
Når han er såpass utilgjengelig og ikke ønsker/får til å se sin datter (det er jo også litt vanskelig tider med tanke på Covid-19, så jeg ønsker ikke å dra med meg lille overalt med buss for å tvinge han til samvær) hva kan jeg gjøre? Burde jeg mase mer eller bare la han gjøre sitt?

Hadde jeg vært deg ville jeg nok tatt en liten konfrontasjon med han. "Vet ikke om det passer", vet ikke om det passer å være forelder? Foreldre må regne med å være forelder 100 % av tida. Samtidig ser jeg at dette også var problemet mellom dere tidligere.

Du kan ikke tvinge til samvær, men legge til rette for og oppmuntre. Hadde jeg vært deg ville jeg forsøkt noe mer. Kanskje trekker han seg mer unna enn vanlig pga bruddet og trenger tid å finne sin rolle i det nye? Samtidig tror jeg at hvis han ikke skjerper seg så blir det jo mindre samvær på sikt, fordi du ikke orker være etter han. Forstår at bruddet mellom dere er ganske nytt, så jeg tenker at å bestemme det ene eller andre nå om hvor mye du skal prøve osv kanskje ikke er riktig. Heller gjør det du føler naturlig og vent og se.

 

[Annemor93]

Hadde jeg vært deg ville jeg nok tatt en liten konfrontasjon med han. "Vet ikke om det passer", vet ikke om det passer å være forelder? Foreldre må regne med å være forelder 100 % av tida. Samtidig ser jeg at dette også var problemet mellom dere tidligere.

Du kan ikke tvinge til samvær, men legge til rette for og oppmuntre. Hadde jeg vært deg ville jeg forsøkt noe mer. Kanskje trekker han seg mer unna enn vanlig pga bruddet og trenger tid å finne sin rolle i det nye? Samtidig tror jeg at hvis han ikke skjerper seg så blir det jo mindre samvær på sikt, fordi du ikke orker være etter han. Forstår at bruddet mellom dere er ganske nytt, så jeg tenker at å bestemme det ene eller andre nå om hvor mye du skal prøve osv kanskje ikke er riktig. Heller gjør det du føler naturlig og vent og se.

Nei, dette er ikke nytt. Når det ble klart at jeg ønsket å avslutte forholdet ble jeg som skrevet rådet av FVK til å ha det fulle ansvaret etter samlivsbruddet nettopp fordi han ikke er stabil nok. Han ble rådet til å søke hjelp.

Jeg har konfrontert han angående samvær, (les mangel på) har "kranglet" og mast om å få til en stabil ordningen men det har bare blitt snudd tilbake til meg som f. eks 'Hvis du ønsket at jeg skulle ha noe med 'A' å gjøre så skulle du ikke avsluttet forholdet og kastet meg ut.... ' (Jeg avsluttet forholdet og vi så begge etter ny leilighet. Han dro på ferie til sine foreldre og da han kom tilbake fortalte han at han hadde fått leilighet og flyttet ut samme dag) Mye feil med bare den setningen der, men det viser jo litt hvordan han er. Han er veldig kjapp til å sette seg selv i offerrollen og forventer at alle andre skal hjelpe han med å leve livet. Dette hadde også FVK merket.

Det jeg kanskje lurer mest på i denne situasjonen er om det kan slå tilbake på meg om han ikke prioriterer samvær med datteren sin?
Ser jo at den setningen ikke gir mening hvis det er tilfelle men han er som skrevet kjapp til å snu mye mot meg slik at jeg ser dårlig ut. Jeg tar derfor alt over melding slik at jeg har noe å vise til OM det skulle bli spørsmål om jeg ikke lar han besøke oss eller jeg nekter han samvær (han er mulig covert narcissist, kun en misstanke fra FVK som gir mye mening når jeg leste om det). Heldigvis har fagfolk hittil sett hvordan det hele er men man blir skremt av diverse historier og egene erfaringer.

 

[B]

Nei, dette er ikke nytt. Når det ble klart at jeg ønsket å avslutte forholdet ble jeg som skrevet rådet av FVK til å ha det fulle ansvaret etter samlivsbruddet nettopp fordi han ikke er stabil nok. Han ble rådet til å søke hjelp.

Jeg har konfrontert han angående samvær, (les mangel på) har "kranglet" og mast om å få til en stabil ordningen men det har bare blitt snudd tilbake til meg som f. eks 'Hvis du ønsket at jeg skulle ha noe med 'A' å gjøre så skulle du ikke avsluttet forholdet og kastet meg ut.... ' (Jeg avsluttet forholdet og vi så begge etter ny leilighet. Han dro på ferie til sine foreldre og da han kom tilbake fortalte han at han hadde fått leilighet og flyttet ut samme dag) Mye feil med bare den setningen der, men det viser jo litt hvordan han er. Han er veldig kjapp til å sette seg selv i offerrollen og forventer at alle andre skal hjelpe han med å leve livet. Dette hadde også FVK merket.

Det jeg kanskje lurer mest på i denne situasjonen er om det kan slå tilbake på meg om han ikke prioriterer samvær med datteren sin?
Ser jo at den setningen ikke gir mening hvis det er tilfelle men han er som skrevet kjapp til å snu mye mot meg slik at jeg ser dårlig ut. Jeg tar derfor alt over melding slik at jeg har noe å vise til OM det skulle bli spørsmål om jeg ikke lar han besøke oss eller jeg nekter han samvær (han er mulig covert narcissist, kun en misstanke fra FVK som gir mye mening når jeg leste om det). Heldigvis har fagfolk hittil sett hvordan det hele er men man blir skremt av diverse historier og egene erfaringer.

Jeg tenker du gjør rett. Bruk sms som du tar vare på i tilfelle det blir uenigheter, og ellers så gjør du slik du har gjort. At han ikke har samvær etter eget ønske er ikke noe som slår tilbake på deg.

 

[Veivalsa]

Jeg har ikke noe erfaring fra å samarbeide om samværssituajsoner selv, men jeg ville uansett hatt i bakhodet at det å forsøke å få han til å ville ha samvær ikke skal knekke deg. Den måten han kommuniserer på er noe jeg selv har opplevd som veldig utmattende og destruktivt. At man alltid blir beskyldt for noe man ikke har gjort, og at det ofte skal komme opp ting fra 1 måned, 6 måneder eller 2 år siden som et argument på hvor "slem" man selv har vært - det er rett og slett veldig utmattende.
Jeg tenker som så at du kan forsøke litt, men om han saboterer samværet/nekter å samarbeide synes jeg ikke du skal strekke deg for langt. Har han flere typiske trekk på skjult narsissist er det jo også nærliggende å tro at han kan komme til å beskylde deg for å nekte ham samvær om dere stopper å snakke om det. Så jeg ville bare sendt en sms og påminnet om tilbudet og feks foreslå noen datoer fra tid til annen, en gang per måned kanskje - men om han ikke tar den muligheten får det vel nesten bare være.

Klem til deg

 

[Annemor93]

Jeg har ikke noe erfaring fra å samarbeide om samværssituajsoner selv, men jeg ville uansett hatt i bakhodet at det å forsøke å få han til å ville ha samvær ikke skal knekke deg. Den måten han kommuniserer på er noe jeg selv har opplevd som veldig utmattende og destruktivt. At man alltid blir beskyldt for noe man ikke har gjort, og at det ofte skal komme opp ting fra 1 måned, 6 måneder eller 2 år siden som et argument på hvor "slem" man selv har vært - det er rett og slett veldig utmattende.
Jeg tenker som så at du kan forsøke litt, men om han saboterer samværet/nekter å samarbeide synes jeg ikke du skal strekke deg for langt. Har han flere typiske trekk på skjult narsissist er det jo også nærliggende å tro at han kan komme til å beskylde deg for å nekte ham samvær om dere stopper å snakke om det. Så jeg ville bare sendt en sms og påminnet om tilbudet og feks foreslå noen datoer fra tid til annen, en gang per måned kanskje - men om han ikke tar den muligheten får det vel nesten bare være.

Klem til deg

Takk for det, du er god du

Ja, jeg tenker litt det samme. Jeg vet aldri helt hvilket humør han er i, noen ganger er han 'off' og andre ganger er han i topp humør så jeg må tråkke litt forsiktig. Å sende han en liten påminnelse om at det kan være greit å komme innom eller få til noe har jeg tenkt er lurt.

Det å ikke helt vite hvordan denne situasjonen blir etterhvert, eller er nå når vi er midt oppi noe helt nytt er vondt og stressende men jeg prøver å ta en dag av gangen.

 

[:)Solsikke:)]

Tenker det kan være innenfor å be ham å komme til dere dersom du må ta bussen for å komme til ham. Myndighetene anbefaler så lite buss som mulig så hadde villet tatt med meg buss uansett.

evt om noen kan kjøre dere? Eller han kan hente dere?

 

[Annemor93]

Tenker det kan være innenfor å be ham å komme til dere dersom du må ta bussen for å komme til ham. Myndighetene anbefaler så lite buss som mulig så hadde villet tatt med meg buss uansett.

evt om noen kan kjøre dere? Eller han kan hente dere?

Nå er det ikke der problemet ligger men at han ikke ønsker å prioriterer samvær/ikke får til å prioritere samvær. Jeg lurte mest på hvor mye jeg burde "mase" og om jeg i det heletatt burde mase

Har snakket med flere, også ei som jobbet i familievernkontoret før og flere mødre i en gruppe som har vært eller er i lignende situasjon. De er alle enig i at å legge til rette for samvær i trygge omgivelser og at jeg heller innimellom påminner han om at han har mulighet for å komme til oss når han vil/kan. Blir spennende å se om han kommer på middag når vi skal feire bursdagen hennes neste helg.

 

[Kitty]

Lykke til! Ikke lett en sånn situasjon, men det høres ut som du ihvertfall er en trygg klippe for henne

 

[Annemor93]

Lykke til! Ikke lett en sånn situasjon, men det høres ut som du ihvertfall er en trygg klippe for henne

Takk for det! Vi to har det veldig fint, heldigvis