Samvær med barn et år

lykkelig.no

Lykkelig.no
Hei hei jeg vet det ikke er noe fasitsvar på hvor mye samvær det skal være. Men ville likevel høre litt om hvordan dere andre gjør det. Står nå midt oppi rettsak og syns det hele er forferdelig.

Litt forhistorie: var sammen med min ex i ca 1 1/2 år og vi fikk i desember 2013 ei jente. Men jeg flyttet ut i mars. Dette er en mann som er sykeligsjalu og jeg fikk ikke ha noe venner eller gå ut av huset uten at det ble store problemer. Han drakk odte flere ganger i uken og noen ganger mer. Han tok lite vare på den jenta som han har fra tidligere. Ingen leggerutiner..ingen tanpuss...la seg gjerne i di samme klærne som hun hadde på dagen. Og viser lite tegn til og skjønne/sette seg inn i andre sin situasjon. Husker spesielt rett før jul som høygravid da datteren på fem sto og dro pappa i armen og ville han skulle pynte treet med henne...hun fikk som svar at han dreit i julen og pynting..Fikk så vondt. Han har og et forferdelig sinne som retter seg både mot meg men og når barna er tilstede.

Nå har han ikke sett jenta si på 8 mnd og ønsker plutselig masse samvær. Ikke en tlf eller melding hvor han har spurt om hun har det bra...ikke ei kr har han betalt og nå vil han ha masse samvær og jeg syns bare det er grusomt. Jeg stler ikke på denne mannen for noe i verden.

Hva tenker dere og dere som har gode pappaer til deres ettåring..hvordan gjør dere det
 
Ville bedt han komme på besøk en time 1-2 ganger i uka fast for å bli kjent, med tanke på at han kan ha henne litt alene senere. Da i begynnelsen 2-3 timer et par ganger i uken. Ta det sakte. Fordi man kan ikke nekte samvær uten grunn og de vil ikke tro deg bare fordi du sier ting om han. Da må du eventuelt anmeldte han for trusler el.

For meg høres det ut som at NAV har begynt å kreve bidrag og han har funnet ut at han betaler mindre om han har samvær. Mange opplever at fedre pusher på med samvær, men de stiller ikke opp når det kommer til stykket. Ønsker han samvær så la han ta initiativ.

Jeg ville tatt kontakt med barnevernet og meldt min bekymring om at han ikke er egnet som omsorgsperson. Jeg ville latt han komme på besøk, men ikke hatt barnet alene uten at noen sjekker han.

Er dere midt i en rettsak så legg alle kortene på bordet.

Det med datteren fra før kaller jeg omsorgssvikt og bør meldes fra. Du kan melde fra anonymt. Dette vil også styrke din sak.
 
Siden hun ikke har sett pppaen sin på fler emnd, så ville jeg nok sagt at han kan få komme hjem til dere for å bli kjent med henne noen ganger før han har henne alene.


Min 1-åring var hos sin pappa en dag natt hver helg , 1 dag hver uke pluss atpappaen ofte var innom hos oss.
 
Jeg ville nok fått inn barnevernet, han kan jo ikke være alene med barnet når han ikke tar vare på det, i tillegg kjenner de jo ikke hverandre nå!! Hvis du ikke stoler på at barnet har det bra med han kan hun jo ikke være med han alene :/
 
Jeg ville nok fått inn barnevernet, han kan jo ikke være alene med barnet når han ikke tar vare på det, i tillegg kjenner de jo ikke hverandre nå!! Hvis du ikke stoler på at barnet har det bra med han kan hun jo ikke være med han alene :/

Er så enig!
 
Jeg har allerede meldt i fra til barnevern og politi. Det vil bli oppført en sakkyndig til rettsaken,og håper di da ser alvoret i saken. Jeg har masse beviser på han oppførsel og alt vil bli lagt fram i rettsaken. Kjenner jeg er livredd....er så redd for at han skal ende opp med mye samvær og hvordan evt det kan skadde den lille skatten. Han ønsker ikke samvær for han er så glad i datteren sin men fordi han ønsker og ødelegge for meg. Jeg har tilbydd samvær to ganger i uken og alltid med tilsyn. Er ikke mye lett dette....skulle ønske overalt på denne jord at hun hadde en pappa som var en ordntlig pappa..på alle mulige måter en faktisk skal stille opp for sine barn.
 
Jeg har allerede meldt i fra til barnevern og politi. Det vil bli oppført en sakkyndig til rettsaken,og håper di da ser alvoret i saken. Jeg har masse beviser på han oppførsel og alt vil bli lagt fram i rettsaken. Kjenner jeg er livredd....er så redd for at han skal ende opp med mye samvær og hvordan evt det kan skadde den lille skatten. Han ønsker ikke samvær for han er så glad i datteren sin men fordi han ønsker og ødelegge for meg. Jeg har tilbydd samvær to ganger i uken og alltid med tilsyn. Er ikke mye lett dette....skulle ønske overalt på denne jord at hun hadde en pappa som var en ordntlig pappa..på alle mulige måter en faktisk skal stille opp for sine barn.
Gir deg en klem - skjønner redselen din så godt!

Men det høres ut som alt gjøres riktig her. Det vil alltid bli anbefalt samvær med deg tilstede først til de er kjent. Hvis han krever samvær alene etterhvert så sender du en ny bekymringsmelding. Så bra du tar vare på alle bevis, fortsett med det. Er det noen som følger opp ift eldste barnet på samvær?

Jeg har et tips å gi deg ift samværsavtale. Det er å skrive at avtalen skal evalueres fortløpende etter barnets behov (altså den kan endres hele tiden slik at den ikke er gyldig og uforandelig i et halvt år uansett om samværet ikke fungerer). Så fort han forsømmer barnet så ring barnevern og politi og si at du nekter å gi fra deg barnet til tross for samvørsavtale fordi barnet ikke blir tatt vare på og det er også ditt ansvar som mor å påse at barnet ikke blir utsatt for omsorgssvikt. Da har du også på kontrakten at avtalen kan endres/brytes om nødvendig.
 
Tusen takk for svar og gode tips. Det skal jeg virkelig huske på. Så lenge jeg og min ex var sammen var det jeg som tok vare på den andre datteren så da viste jeg hvertfall at hun hadde det bra. Etter bruddet tok jeg kontakt med mor og delte mine bekymringer for hennes datter da jeg ikke lengre kunne være tilstede og se at alt gikk riktig for seg. Vi hadde en fantastisk dialog og jeg fikk ha henne på både overnatting og besøk. Jeg er så uendelig gla i denne lille jenta. Samværet mellom henne og min ex ble stoppet og det var slik i 4 mnd...men helt ut av det blå får jeg vite at han nå har vanlig samvær med henne igjen og kjenner jeg skjønner ingentin. Mor vil ikke snakke med meg og jeg er så redd for hun har blitt presset/truet av han. Så nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal gjøre det,det gjør uendelig vondt og ikke ha noe kontakt med denne jenta som jeg var som en mor for så leng
 
Tusen takk for svar og gode tips. Det skal jeg virkelig huske på. Så lenge jeg og min ex var sammen var det jeg som tok vare på den andre datteren så da viste jeg hvertfall at hun hadde det bra. Etter bruddet tok jeg kontakt med mor og delte mine bekymringer for hennes datter da jeg ikke lengre kunne være tilstede og se at alt gikk riktig for seg. Vi hadde en fantastisk dialog og jeg fikk ha henne på både overnatting og besøk. Jeg er så uendelig gla i denne lille jenta. Samværet mellom henne og min ex ble stoppet og det var slik i 4 mnd...men helt ut av det blå får jeg vite at han nå har vanlig samvær med henne igjen og kjenner jeg skjønner ingentin. Mor vil ikke snakke med meg og jeg er så redd for hun har blitt presset/truet av han. Så nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal gjøre det,det gjør uendelig vondt og ikke ha noe kontakt med denne jenta som jeg var som en mor for så leng
Da ville jeg sendt en ny bekymringsmelding til barnevernet på at du mener denne jenta ikke blir tatt vare på godt nok når hun er hos far.
 
Har snakket med barnevernet men di er ikke så veldig behjelpelig. Di henla den forrige saken uten noe videre undersøkelser(ressursmangel)...er helt oppgitt over hvordan systemet fungerer.
 
Fortsett og meld til barnevernet..denne fyren høres mest ut som en psykopat..
 
Jeg mener å ha lest en plass at barn under 5 år ikke anbefales å ha delt omsorg på og at dette skal bli de nye retningslinjene for råd fra bl.a familievernkontoret. Vet ikke om dette er gått gjennom eller kommer til det. Men synes det virker veldig logisk, da små barn er avhengig av en hovedomsorgsperson.

Har du noe bevis på noe av det negative exen din har gjort?

Er det noen spesiell grunn til at han plutselig vil ha samvær?

Hva sier advokaten din?
 
Tusen takk for svar og gode tips. Det skal jeg virkelig huske på. Så lenge jeg og min ex var sammen var det jeg som tok vare på den andre datteren så da viste jeg hvertfall at hun hadde det bra. Etter bruddet tok jeg kontakt med mor og delte mine bekymringer for hennes datter da jeg ikke lengre kunne være tilstede og se at alt gikk riktig for seg. Vi hadde en fantastisk dialog og jeg fikk ha henne på både overnatting og besøk. Jeg er så uendelig gla i denne lille jenta. Samværet mellom henne og min ex ble stoppet og det var slik i 4 mnd...men helt ut av det blå får jeg vite at han nå har vanlig samvær med henne igjen og kjenner jeg skjønner ingentin. Mor vil ikke snakke med meg og jeg er så redd for hun har blitt presset/truet av han. Så nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal gjøre det,det gjør uendelig vondt og ikke ha noe kontakt med denne jenta som jeg var som en mor for så leng
Kan jo hende han har skjerpet seg da,uten at du vet det?
 
Jeg synes man skal være forsiktig med å slenge ut sånne tingom andre jeg.
Slik hun beskriver han er det dessverre det jeg tenker.. Trådstarter er anonym, barnefar er anonym, jeg forholder meg til hennes beskrivelse av han og situasjonen, jeg har ikke akkurat slengt ut noe om en navngitt, kjent person.
 
Eg har en del bevis som vil bli brukt i rettsaken, og advokaten min sier jeg har en god sak. Jeg vet han ikke har blitt bedre da han er psykisk syk og trenger mange års hjelp...noe han ikke har fått. Det er ikke stilt noe diagnose men jobber selv med faget og vi var i terapi sammen for at han sko få hjelp..men det gikk ikke så bra
 
Hvis det er andre med barn på samme alder eller har hatt som vil dele erfaringer rundt dette med samvær så hadde jeg satt stor pris på det :-)
 
Hvis det er andre med barn på samme alder eller har hatt som vil dele erfaringer rundt dette med samvær så hadde jeg satt stor pris på det :-)
Jeg har allerede svart men skrev ikke noe om egen erfaring. Det blir litt anderledes fordi vi bodde sammen til baby var 7 mnd og far er en god omsorgsperson og vi hadde et godt samarbeid. Vi begynte med samvær 2 timer (pga amming) tre dager i uken. Da han var 1 år overnattet han en av de tre dagene annenhver uke (24 timer). Slik var det fram til 1,5 år. Da utvidet vi til 48 timer altså fra fredag til søndag annenhver helg (i tillegg til tre timer to ganger i uken på ettermiddagen). Pappaen sa at det var mye bedre for han rakk å roe seg der når han var der litt lengre, altså det ble tid til litt mer lek og sånn mellom mat og legging både kveld og dagtid. Han fulgte samme rutiner og klokkeslett for måltider og sovetider.
 
Har snakket med barnevernet men di er ikke så veldig behjelpelig. Di henla den forrige saken uten noe videre undersøkelser(ressursmangel)...er helt oppgitt over hvordan systemet fungerer.
Det er veldig vanlig. Barnevernet er pliktig til å starte undersøkelsessak, men desverre kan "undersøkelsen" i noen tilfeller bare være en telefonsamtale med foreldrene. Ofte blir saker henlagt hvis de ikke finner noe - men det betyr ikke at det ikke er noe. Da blir saken henlagt. De er avhengige av at det blir meldt fra på nytt om det ikke bedrer seg. Dersom det ikke er noe alvorlig så kan foreldrene faktisk nekte å samarbeide/ta imot hjelp og da kan de ikke gjøre annet enn å henlegge. Feks i denne saken så vil jeg tro det anbefales veiledning i omsorg og at far får beskjed om å gjøre ting bedre, ikke noe omsorgsfratakelse. Ring å snakke med de du, du kan spørre de hva de ønsker at du gjør ift eldste barnet hans :)
 
Tusen takk for at du tar deg så god tid til og svare. Skal ta kontakt med di til uken og høre litt om hva jeg skal gjøre. Er grusomt og vær så bekymret for ei lita jente og vite at det ikke er noen som vil gjør noe for at forholda skal bli bedre. Håper di tar det litt mer seriøst denne gangen. Og takk for svar ang samvær. Godt og høre at det fungerer godt mellom deg og din ex, helt klart det som er det beste for barnet :-)
 
Back
Topp