Jeg har hatt det! På bakgrunn av det samme som deg kan det virke som ut i fra det du skriver; komplisert førstefødsel og stort barn (dog bare 4100), endte med akutt keisersnitt. Jeg var veldig usikker på hva jeg ønsket denne gangen, og om jeg turte å prøve på en vaginal fødsel. Jeg grudde meg veldig til samtalen, eller, grugledet meg litt er vel bedre å si. Ville gjerne ha samtalen, men var redd for at legen ikke skulle høre på meg på en måte. At de bare skulle si at "du føder vaginalt samme hva, selv om fødsel nr en var sånn og sånn trenger det ikke bli sånn igjen". Mannen min var også med på samtale. Må bare starte med å si at samtalen gikk over all forventing og jeg følte meg veldig hørt og ivaretatt!!
Det startet med ultralyd for å sjekke at alt var bra med babyen og at forholdene pr nå lå til rette for eventuell vaginal fødsel. Også for at jeg tror legen ville gi meg trygghet for at alt var bra. Det ble også tatt vekstestimering. Baby var 8% over snittet, så helt normalt.
Så spurte legen rett ut hva jeg ønsket selv, hvilke tanker jeg hadde. Jeg var ærlig på at jeg var svært usikker. Jeg vet jo at det sies at vaginal fødsel er best for mor og barn. Og de fant ingen fysiske grunner til at jeg ikke kunne føde vaginalt sist. Har tatt mål av bekken etc. Jeg var da sikker på at legen ville pushe på vaginal fødsel, men legen gjorde ikke det. Fortsatt bare med å spørre hva jeg eventuelt var redd for ved vanlig fødsel. Og da snakket jeg jo masse om forrige fødsel selvfølgelige og at jeg var redd for at det samme skulle skje igjen. Det gikk så langt sist st jeg var livredd for at både jeg og baby ikke skulle overleve.Ble satt igang sist og er jo bekymret for at det er grunnen til at fødsel ble komplisert. Legen gikk over journal og diagrammer fra forrige fødsel.
Det endte opp med en litt sånn "spesialavtale". Jeg har fått time til planlagt keisersnitt, men om jeg går i fødsel før det av meg selv kan jeg få prøve vaginalt om jeg ønsker med svært lav terskel for keisersnitt. Terskelen for keisersnitt under aktiv fødsel er visst mye lavere om man har godkjent planlagt keisersnitt på forhånd. Det står i journalen min at jeg kan be om keisersnitt når jeg selv føler for det, og da skal det innvilges. (Selvfølgelig ikke om jeg har 10cm åpning og vil ha det pga smerter eller lignende
).
Jeg har fått time til vekstestimering av baby om en mnd, så jeg vet sånn ca hva jeg har å forholde meg til. Kan selvfølgelig være avvik! De vil også sjekke leie til baby med en gang jeg eventuelt går i fødsel da jeg hadde stjernekikker sist. Om vekstestimering viser over 4500gram får jeg ikke prøve vaginalt.
Så nå er det egentlig mest opp til meg. Jeg kan også velge å avbestille timen til planlagt snitt og vente på å gå i fødsel eller bli satt igang, fortsatt med lav terskel for keisersnitt om jeg prøver. Så har det egentlig akkurat som jeg ønsker i forhold til fødsel nå.
Blir nok planlagt KS om jeg ikke har gått i fødsel før den dato da jeg vet jeg kommer til å få tanker om hvordan det var sist så nære fødsel og vil være redd for stort barn og å bli satt igang.
Ble langt innlegg det her, men håper du fikk noe ut av det
Lykke til på samtalen, håper det går fint! Jeg krysser fingrene for at du blir hørt og får en løsning som passer for deg og gjør deg trygg
håper virkelig de er like forståelsesfulle å gode her på ssk!! En sånn plan som du har, kunne jeg virkelig tenke meg. Da jeg også er veldig usikker til tider! Men til syvende å sist, ikke ønsker en fødsel opplevelse der jeg jobber å jobber med rier og alt. For så å ende med akutt keisersnitt igjen. Å fått veldig inntrykk at det ofte er det som skjer, når man aldri har født vaginalt, men har hatt akutt keisersnitt.
