Samsoving

[Chriztine]

Samsover dere fortsatt? Altså sover i samme seng som babyen, ikke bare i samme rom.

Vi gjør det, for hun vil ikke ligge i senga si. Helt greit for meg. Trives med å sove sammen jeg, men får så mye kommentarer på det. At vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å la hun sove med oss.
Vi prøver selvavvenning og selvregulering her, så jeg tenker at hun kommer til å sove i sengen sin når hun er klar for det. Virker som om det er helt fjernt for folk flest...

 

[Kisskine]

Her sover hun i egen seng, men det har hun bestemt selv. Eller hun klarer ikke å sovne i vår seng sammen med oss lengre. Virker som hun bare blir mer våken når vi også er der.. Hun må rett og slett legges i si seng og finne roen alene. (Før var det helt motsatt).

Jeg hadde ikke brydd meg om diverse kommentarer! Så lenge dere trives med samsoving er det jo bare koselig! Jeg savner det

 

[Chriztine]

Bra hun fant ut av det selv da De klarer det meste selv, de trenger bare litt tid

 

[krokus]

Min starter natta i egen seng, men havner i vår etter nattamming. Jeg ser ikke problemet. Så lenge både voksne og barn sover bra, må man da drive å krisemaksimere alle "uvaner " så innmari? Vi har ikke fått kommentarer, men jeg hadde nok prøvd å komme med et pent innpakka "hærregud, slutt å bry deg. Det plager ikke oss, og du har uansett ikke noe med det"-svar dersom vi fikk mye kommentarer på det. Jeg syns også det er kjempekoselig, og det gir oss mere søvn, og jommen er jeg glad i søvn!

 

[Liea]

Æsj, ikke bry dere om det da! Her har jr mange netter i egen seng, men plutselig er det en natt som er litt urolig igjen. Da tar jeg han inn i min seng og sååå godt som vi sover da! Dessuten er det jo bare såå herlig å ligge der og høre den rolige pusten og få lov til å varme tærne hans

Så lenge dere trives med det, så fortsett!

 

[Maian]

Min sover i sin egen seng på sitt rom. Finner ikke roen i vår seng. Vi har startet med pute, og nå sover han mye bedre.

Jeg hadde heller ikke brydd meg om hva andre sier. Om samsoving fungerer fint for dere, så hadde jeg fortsatt med det til hun var klar til å sove på eget rom.
En venninne av meg samsov med alle sine til de var rundt 1,5-2 år. Da kunne hun forklare til de at nå var det på tide å sove i sin egen seng
Whatever works sier jeg

 

[Joggejenta]

Det er jo helt greit så lenge både mor, far og barn trives med det

Men jeg har ei venninne som likte det godt før, men som angrer nå når gutten er 2,5 år og ikke vil sove i egen seng...

 

[Beths]

Vi er veldig fornøyd med å ha henne på eget rom, med babycall som sender video til iphone/ipad. Full oversikt over henne men slipper å liste oss og hviske, eller å ligge på vippen på sengekanten Var en gradvis forflytning, først i egen seng på vårt rom og så videre. Hun sover mye bedre nå, men havner i vår seng enkelte netter/morgener om hun våkner for tidlig. Alle må få løse dette slik det passer best tenker jeg.

 

[Chriztine]

Her sover vi veldig godt sammen. Hun vil absolutt ikke sove i senga si, og det tenker jeg er helt greit. Det kommer med tida. Bare irriterende at alle andre skal blande seg hele tida

 

[Håper_på]

Sover i egen seng på eget rom til ca 4-5. Da henter jeg henne når hun står og hopper i sengen sin, så sover vi videre til 6-7