samsoving med spedbarn

J

jeani

Elsker forumet
Hva tenker dere om samsoving når babyene er så små?
Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å samsove når hun er så liten (1 uke), er livredd for at noe skal skje, og tanker om krybbedød dukker opp i hodet mitt. Men her har vi ingen valg, fordi lillemor nekter å sove noen andre plasser enn tett inntil meg.

Hvilke argumenter har dere for/imot samsoving med spedbarn?
bring it on;)

Off vanskelig dette synes jeg...
 
Jeg bryr meg ikke å mye om hva andre gjør, men jeg fikk beskjed om på sykehuset at det var bra for barnet med samsoving og at etter hun ble født fikk jeg beskjed om og sove med hun ikke det at jeg fikk mye søvn på øyne da :P
Hun sa igjenom 40 år hun hadde jobbet som sykepleier hadde hun aldri opplevd at mor hadde lagt seg på barnet som var min bekymring er jo ett innstikt sikkert.
Men det er forskjell på barn Michelle elsket og sove med oss sovnet på flekken minste hatter det og ligger ikke stille ett minutt :P

For eller i mot - Opp til hver enkel :P
 
For:
Naturlig
Gir barnet den nærhet og trygghet det trenger
Bra for ammingen - hormoner, lukt, lett tilgang, slipper å våkne heeelt, osv.


Mot:
Krever at man ligger unna alkohol, røyk og medisiner som virker sløvende
Krever egen dyne/teppe til barnet
Er ikke for alle - noen foreldre/barn takler ikke å sove så tett

Vi samsov i starten og til og fra etter det. Første ukene sov ikke G dersom han ikke lå på oss på et eller annet vis.
Når jeg først fikk ham til å sove i egen seng var det fordi han a) fikk fikset ryggen hos kiropraktor og b) vi innså at han bare sov på magen. Vi hadde valget mellom å la ham sove på magen, eller å ha et barn som våknet hvert 20. minutt (dersom vi i det hele tatt fikk ham til å sove).
Og da ble jeg veldig restriktiv på samsovingen, fordi jeg ville minske alle andre risikofaktorer og derfor helst ville ha ham på fast, ny madrass, med egen dyne, uten fare for å havne under min dyne - ikke nødvendigvis farlig til vanlig, men liggende på magen med nesa ned i vår gamle madrass kunne det tenkes å være litt skummelt.
 
Jeg tenkte ikke over at det var samsoving, det var jo klart fra hun var nyfødt at hun ikke aktet å sove uten puppen i munnen, jeg var smokken hennes til hun var 4 mnd. Først gikk jeg med på det fordi jeg var så utslitt og bare ville sove litt selv, men så ble jeg helt utslitt av selve ammingen hele tiden, så vi klarte å venne av den smokk-vanen. 
 
Tusen takk for deres tanker omkring dette!
Jeg er helt enig i at dette er naturlig, og at de trenger masse nærhet og hudkontakt. Men man tenker jo på alle mulige farer som nybakt mor (igjen). Så veldig godt å høre andre som gjør det på samme måte, slapper litt mer av jeg da ;
 
På sykehuset samsov vi (det var enklere), sånn ble det hjemme og pga mange amminger i løpet av natten. Men nå har det kommet seg så nå vil jeg ha han i egen seng fordi jeg ikke sover godt om natten. 
 
Samsov med begge to i 8 måneder. Eneste ulempen var at jeg ikke alltid sov så godt, ellers var det bare greit og godt for alle. :)
 
Jeg ville veldig gjerne samsove med snuppa. Gjorde det en natt på sykehuset og fortalte dette til samboren at det hadde gått så fint og var så koselig. Dette fortalte han til svigermor som klikka i vinkel og mente det at vi fikk en bortskjemt unge og at jeg kunne rulle over og ta livet at ungen min.

Og dum som jeg var, uerfaren og med fødselsdepresjon trodde jo på hun, noe som resulterte i at jenta fikk eget rom fra vi kom hjem fra sykehuset og jeg var oppe mange ganger om natta for å amme.

Aldri igjen, denne gangen skal frøkna ligge på rom med oss og vi skal samsove da det passer oss. Så jeg er for samsoving
 
Jeg synes det virker skummelt sånn helt i starten. Her hadde vi mini i vognbagen oppi senga vår den første tiden vi var hjemme. Da var hun noen måneder, men jeg var allikevel redd for å knuse henne :p Jeg var veldig bestemt på å ikke samsove i det hele tatt og at det var helt uaktuelt, men jeg merket fort at jeg synes det er fint innimellom. Ikke hver natt, men når store og små har behov for det. Noen ganger tar jeg mini på 2,5år opp i sengen til meg fordi jeg MÅ kose med henne :p Så.. Ja, jeg har ingen for og imot annet enn at jeg ikke vil ha det som vane.. Så lenge det føles greit for alle parter er det vel bare å kjøre på! Men hvis du er redd for å knuse babyen, kan det jo være en ide med vognbag, sånn som vi gjorde ;)
 
kastet ut samboerenfra senga.. vi har sovet sammen, og det har vært deilig for oss begge. etter hvert lå hun lengere og lenger fra meg, jeg snudde ryggen til henne også, så la jeg henne i egen seng etter 2 måneder uten noe trøbbel
 
Her samsover vi enda :-) leste att mor har innstinkt tell å ikkje legge sæ på ungen.. Men att det også kun e mor som har det.. Ikkje far..
 
Vi samsov ifra dag1 på sykehuset... Stjeler Han enda med meg inn i vår seng avogtil!;) men han sover like godt i egen seng, 19mnd. Må vel slutte med det før nestemann kommer om noen mnd.:)
 
Jeg har samsovet fra første dag med begge barna, men har også vært veldig nøye med at det skal være trygg samsoving. Fast madrass, ingen mulighet for å falle ut, og selvfølgelig har jeg aldri tatt noen av barna under min dyne. Ingen av oss røyker, det er også veldig viktig. Samsoving med en forelder som røyker er like farlig som å sove på magen. 

For meg har samsoving vært koselig og trygt, det har gjort nattammingen lettere, og meg mer uthvilt på dagtid. Likevel er det ingen hemmelighet at utrygg samsoving er en vanlig årsak til krybbedød hos de minste barna, så det er lurt å være obs. Studier fra andre land har vist at en veldig stor andel av krybbedødsbarna blir funnet samsovende med foreldre som har drukket alkohol eller brukt narkotika. En norsk studie viste at 17 av 23 spedbarn som døde hadde samsovet. 13 av de 17 sammen med en røykende voksen, 3 av de 4 som hadde samsovet med en ikke-røyker hadde gjort det i utrygge omgivelser. Samsoving er ikke alltid positivt.
 

LittleMonkey skrev:
Jeg synes det virker skummelt sånn helt i starten. Her hadde vi mini i vognbagen oppi senga vår den første tiden vi var hjemme. Da var hun noen måneder, men jeg var allikevel redd for å knuse henne :p Jeg var veldig bestemt på å ikke samsove i det hele tatt og at det var helt uaktuelt, men jeg merket fort at jeg synes det er fint innimellom. Ikke hver natt, men når store og små har behov for det. Noen ganger tar jeg mini på 2,5år opp i sengen til meg fordi jeg MÅ kose med henne :p Så.. Ja, jeg har ingen for og imot annet enn at jeg ikke vil ha det som vane.. Så lenge det føles greit for alle parter er det vel bare å kjøre på! Men hvis du er redd for å knuse babyen, kan det jo være en ide med vognbag, sånn som vi gjorde ;)
Vi har en kurv (moses kurv) som står ved siden av sengen vår evt imellom oss, problemet er bare det at hun våkner til med en gang jeg tar henne vekk fra brystet og løfter henne over. I går kveld prøvde jeg sånn ca 5 ganger, amme," koble av", legge i kurv- men NEI!

Så i dag tror jeg rett og slett jeg dropper å legge henne over, kan jo bruke opptil flere timer på den prosessen. Jeg får bare belage meg på å sove med et halvt øye ;)
 

Sukkertopp skrev:
Jeg har samsovet fra første dag med begge barna, men har også vært veldig nøye med at det skal være trygg samsoving. Fast madrass, ingen mulighet for å falle ut, og selvfølgelig har jeg aldri tatt noen av barna under min dyne. Ingen av oss røyker, det er også veldig viktig. Samsoving med en forelder som røyker er like farlig som å sove på magen. 

For meg har samsoving vært koselig og trygt, det har gjort nattammingen lettere, og meg mer uthvilt på dagtid. Likevel er det ingen hemmelighet at utrygg samsoving er en vanlig årsak til krybbedød hos de minste barna, så det er lurt å være obs. Studier fra andre land har vist at en veldig stor andel av krybbedødsbarna blir funnet samsovende med foreldre som har drukket alkohol eller brukt narkotika. En norsk studie viste at 17 av 23 spedbarn som døde hadde samsovet. 13 av de 17 sammen med en røykende voksen, 3 av de 4 som hadde samsovet med en ikke-røyker hadde gjort det i utrygge omgivelser. Samsoving er ikke alltid positivt.
Tusen takk for mye god info :)
 
statistikken ift krybbedød taler FOR samsoving, med mindre du røyker!

om du vil ha henne i egen seng, prøv å legg et plagg du har hatt på deg med din lukt inntil henne.

jeg la min i egen seng, men tok han over i min når ammingene var hyppige på morrakvisten (hver time/halvtime fra 4/5-tiden på morraen til vi stod opp kl 8). på sykehuset var jeg ganske sliten og hadde han inntill meg når jeg sov på siden og ammet.
 
jeg har altid vært redd for samsoving etter alle skrekkhistoriene jeg har hørt. Om unger som har havnet mellom madrassene, mellom sengekanten og madrassen, mellom foreldrene.
Så her så sov gutten på eget rom fra dag 1, mens jenta sov på romme vårt i egen seng ved siden av oss. Bruke bagen i begynelsen og brukte en t-skjorte jeg hadde brukt som lukt

Vil en samsove og føler seg trygg på det så ser jeg ikke noe galt i det
 
Er for samsoving - bra for både mor & barn :)
 
Jeg har samsovet med begge mine i starten. De har som regel sovnet i egen på kvelden og så blitt liggende med meg etter første amming. Jeg tror aldri jeg sover så rolig som når jeg sover med en nyfødt altså (blir helt gåen i kroppen :P)
 
Jeg lot Calle ligge i egen seng de første dagene, han fikk smokk pga stort suttebehov da han var 2 dager og da godtok han å ligge for seg selv. Jeg hadde rier i 2 døgn før han kom, så var så sliten etterpå at jeg ikke var sikker på om instinktet ville funke :p Men når jeg fikk hentet meg litt inn, ble det samsoving. Nå prøver jeg å få ham over i egen seng, hehe, begynner å få stor mage og samsovingen funker ikke like bra lenger.

Da han var mindre sovnet han stort sett ved puppen og ble lagt over i egen seng, men havnet mellom oss etter første nattamming. Han lå tett inntil meg, i armkroken min, for pappan var så redd for å rulle over ham. De første mnd sov jeg med en hånd på magen hans slik at jeg visste at han pustet, var livredd for krybbedød (er det fremdeles), og siden statistikken sier at det er mindre sjanse for krybbedød ved samsoving i trygge omgivelser, ble det det. Jeg våknet et par ganger av at jeg hadde flyttet hånden opp på brystet f.eks., og kjente ikke at han pustet der. PANIKK! Men magen hevet og senket seg jo :p

Hvis man føler seg trygg og komfortabel med samsoving, så er det det rette. Hvis man føler seg trygg og komfortabel med barnet i egen seng, så er det det rette. :) Kommer HELT sikkert til å samsove mye med nr 2 også, men håper å lykkes litt bedre med å få henne over i egen seng om det blir slitsomt for meg :p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp