Samsoving eller ikke?...

StineH

Elsker forumet
Helt siden jeg lå på barsel har lille jenta mi sovet i samme seng som med. Dette fungerer utmerket, vi har stor seng og hun har fått sitt eget lille "reir" i senga sammen med oss. Jeg føler jeg kan passe på henne i mye større grad, og det gjør jo ammingen til en lek.

Men nå har det seg jo sånn at det finnes mange forskjellige meninger der ute, så jeg lurer egentlig bare på hva dere praktiserer, hvorfor og hvordan dette fungerer for dere.. 
 
Med første brukte jeg mye av natta på å prøve å få han til å ligge i sprinkelseng. Det gikk ikke, og vi samsov litt, så brukte jeg mye av natta på å få han til å ligge i bagen sin ved siden av min seng, da kunne jeg iallefall ligge mens jeg styrte på med å få han til å sove.

Denne gangen stresser jeg ikke med noe, jeg sover lite nok som det er... Mannen har fått eget rom, så får iallefall han sove. Og vi har en hel dobbeltseng. Bebisen ligger i midten av senga, og jeg bytter side ettersom hvilken pupp han skal på.
 
Jeg legger henne i egen seng siden hun sovner ett par timer før meg på kvelden, men når hun våkner og skal ha første målttidet så ligger vi sammen frem til vi står opp :) Det er så kos :)
Har ei seng som er 2meter brei og det er bare meg og A der så hun har kjempe god plass :)
Pappan har også fått eget rom av samme årsak som Pucca.
Legger A på den siden jeg sist ammet, husker da hvilken pupp hun skal ha neste gang :)
 
Både og.. Synes det er litt ekkelt å ha han i sengen når vi alle sover der. Er redd for å legge med oppå han eller at sambo skal gjøre det. Men når jeg ligger alene kan jeg plassere han litt vekk fra meg.
 
Her sover gutten vår i egen vugge på min side av senga. Det er vel "smak og behag" når det gjelder samsoving. Jeg personlig sover bedre med han i egen seng uten å bekymre meg for å rulle over han eller at han skal våkne hvis jeg snur på meg. Koser MASSE på dagen da :-)
 
legger han alltid i sengen sin. på natta ca kl 3 kan han noen netter være litt urolig/våken, så da legger jeg han i armene mine og busser han! da sovner vi sammen. men legger han i sengen sin når han er rolig!!
 
Her er det litt begge deler også. Jeg vil helst at hun sakl sove i sin egen seng, og noen netter går det fint. Andre netter vil hun ikke det, og jeg orker ikke å styre lenge for å få det til.  Da får hun heller sove inntil meg, for da roer hun seg med en gang. Men jeg er redd for å havne oppå henne eller noe, så jeg sover ikke så godt da, men hun er jo viktigst... 
 
Vi samsover. Fungerer veldig fint. Har stor seng, og hun ligger under egen dyne. Samboer sover i senga han også - går helt fint :)
 
Her sov han i egen seng fra dag 1 når vi kom hjem, og det spiller sikkert stor rolle for at han sover gjennom natten. Han har masse tepper rundt seg så han får litt fosterfølelse. Jeg sover dårligere om han sover sammen med meg, og selv om det hadde vært koslig så fungerer jeg mye bedre som menneske hvis jeg får sove om natten, og det gjør han også. Koser masse om dagen i stedet, og da hender det ofte at han sover i armene mine.
 
De første to ukene samsov vi sammen med baby, han nektet å sove i sengen sin. verken jeg eller pappan fikk noe særlig med søvn da. Plutselig sov han i egen seng og alle sover mye bedre :-) Men han får komme i storsengen når pappan drar på jobb, da får han mat også sover vi videre :-) 
 
VI har samsovet helt siden vi kom fra sykehuset. Men her om dagen opplevde jeg det som er veldig ekkelt. Nemlig å rulle meg over jenta mi som en del av dømmen min. våknet selvsagt før jeg rullet ordentlig. jeg merker også at hun våknet veldig lett når hun sover med meg, tror hun må over i egen seng første del av natta
 


Maei skrev:
Vi samsover. Fungerer veldig fint. Har stor seng, og hun ligger under egen dyne. Samboer sover i senga han også - går helt fint :)


 
Hun legger seg ca kl 19.00 nå om kvelden, og da i sin egen seng, første pupping ca kl 00.30 og da legger jeg henne tilbake - men av og til så blir jeg så sliten... og så samsover vi egentlig resten av natta - ikke noe problem det heller;) Veldig praktisk når jeg nattammer og sover godt med henne ved sida av meg, pappa´n merker det heller ikke og plages ikke av det.. Slik har det vært med alle 3, og de sover da alltids i egen seng når de blir litt større;)
 
Babyen sover i egen seng. Er så redd for å legge meg på ham , eller at han skal få dyna over ansiktet. På min forrige barselgruppe var det  ei som samsov. Nå er barnet 2 år og  han nekter å sove i egen seng.Dette går ut over nattesøvnen til både foreldrene og barnet.  De har prøvd desperat  mange ganger å legge ham i egen seng, men han blir hysterisk. Jeg skjønner godt at mange vil samsove, hvis de klarer å slappe av. Men jeg hadde nok ikke venta så mange måneder før jeg la barnet i sgen seng....
 
Her både samsover vi og ikke :)

Jeg gir henne "kveldsmaten" i senga vår, oppi en Dry Kid ammemadrass. Når hun har spist sovner hun eller ligger litt våken først. Da løfter jeg henne, i madrassen, ned i vugga som står ved siden av senga. Når hun våkner for mat neste gang, løfter jeg henne i madrassen opp i senga vår igjen. Gir så mat, sovner jeg blir hun liggende i senga vår, og hvis jeg er våken legger jeg henne ned i vugga.

Men hun ligger alltid i ammemadrassen så hun har sin egen plass, med egen dyne, og mister ikke sengevarmen sin.

Gjorde det samme med førstemann og det fungerer veldig bra :)
 
Back
Topp