Sammenligner du barnas utvikling?

Tja, det er jo umulig å ikke gjøre det, er det ikke? Ser jo litt sånn. Husker mellomste var heldig på 4 års kontrollen når hun skulle telle noen pinner, der var 14. Det var så langt hun kunne. Søstra som altså er knapt 3,5 teller nå helt rett til 14, der etter, sitat fra i går "14, 16, 17,17,20!"Akkurt derfor husker jeg jo at søstra kunne telle til 14 da hun var 4.

Men jeg ble likevel sur, rett og slett, da svigermor avbefalte at mellomste begynner på samme instrument som eldste, for hun kommer til å ta ham igjen og bli flinkere. Sant nok øver han for tiden lite, han sliter med mye, men han har 3 års forsprang og er ifølge læreren flink, så jeg ser ikke at søstra skal ta ham igjen med det første..
 
Jeg tror kanskje jeg gjør det, men ikke sånn «det kan du, det kan ikke han eller hun får til det allerede, det gjør ikke du», men jeg tror jeg oppfatter forskjeller litt underbevisst. Jeg ser også at eldste var tidligere ute enn yngste på mange ting, som rulling og krabbing. Ser også etter tips fra andre foreldre med eldre barn, der jeg blant annet er blitt anbefalt balansesykkel fremfor sykkel med støttehjul.
 
Ja gjør jo det.. faller seg helt naturlig. Sammenligner søsken også. Men jeg er mer opptatt av at de utvikler seg i samsvar med retningslinjene, og ikke i samme tempo som de nærmeste på samme alder.
 
Ja, det er jo ikke sånn at jeg heller bevist leter etter tegn på at de er forran eller bak, men at en helt bare sånn naturlig merker seg ting og tenker på at de utvikler seg som de skal, i henhold til forventet utviklingstempo etc. Og eldre søsken er en lett sammenlignings-tanke da, for da vet man jo sånn ca når de gjorde slikt og sånn.
 
Prøver å ikke sammenligne så mye. Men føler lillegutt henger litt etter med snakking/forståelse enn mange på hans alder. Selv om jeg vet at noen snakker tidlig og andre snakker senere.
Søskenbarnet hans på samme alder snakker flytende i setninger, mens lillegutt bare sier noen få ord.
Men det kommer jo etterhvert, så prøver å ikke sammenligne. Han var veldig tidlig ute motorisk, så da sammenlignet sikkert familien søskenbarnet med han, da søskenbarnet var senere ute motorisk.
 
Jeg prøver å ikke gjøre det :) Yngste ligger litt bak eldste i det meste, men godt innafor det som er normalen for alderen :) Prøver heller å fokusere på det :) De er jo forskjellige :)

Reagerer stort sett ikke om folk sammenligner mine unger med andre unger :) Igjen, alle er forskjellige :)
 
Sammenligner jo i den forstand at det er mine barn og spennende å se hvem som gjorde hva når osv. Men sammenligner sjeldent barn med mindre det kan være en grunn for at det barnet trenger noe. Vi merker godt språket ang våre to. Eldste kunne si r veldig tidlig og pratet mer eller mindre reint ved 3 år. 3 åringen gjør absolutt ikke det, men han snakker masse og kan masse i forhold til alder for det. Jeg veit eldste var veldig tidlig ute. Var en mamma som var overbevist om at min datter var eldre enn 3 år også for hu er lang ved siden av.
 
lykke_liten skrev:
Prøver å ikke sammenligne så mye. Men føler lillegutt henger litt etter med snakking/forståelse enn mange på hans alder. Selv om jeg vet at noen snakker tidlig og andre snakker senere.
Søskenbarnet hans på samme alder snakker flytende i setninger, mens lillegutt bare sier noen få ord.
Men det kommer jo etterhvert, så prøver å ikke sammenligne. Han var veldig tidlig ute motorisk, så da sammenlignet sikkert familien søskenbarnet med han, da søskenbarnet var senere ute motorisk.
Klikk for å utvide …

Er din tospråklig? Da er de gjerne litt senere :)
 
Det er jo klart en sammenligner barn med hverandre. Der og da gjorde jeg det, men 10 år senere når jeg tenker tilbake på det var det jo helt tullete egentlig.

Mine barn var veldig tidlig ute med språk o.l
Har aldri kommentert negativt til de som ikke var kommet like langt. Helt ærlig brydde jeg meg ikke så mye om venners barn. Var mest opptatt med mine egne
 
Mi første var tidlig ute, mi andre var sent ute. Jeg har nok sammenligna litt, men de er totalt forskjellige på alle måter. Og jeg slutta fort med det kjente jeg. De får ta det i sitt eget tempo.

Jeg orker ikke sammenligne med andres barn nei. Men opplevde titt og ofte sammenligninger fra min søster med jevngammel barn. Jeg syns det ble altfor mye, da hu har vært og er enda fryktelig opptatt av at sine barn er best og på topp konstant. Jeg orker ikke ta en diskusjon akkurat på det, for hu er en fryktelig hårsår person :p Så lettere å bare "jaja, så koselig da."

Ærlig talt tror jeg faktisk ikke hu vet selv at hu kommer med små stikk en gang i det hu sier. Det er bare slik hu er. Såpass kjenner jeg hu gitt.
 
Man gjør det vel litt intuitivt, men jeg snakker så klart ikke med barna om det :-)
 
Gjør nok det til tider. Både søsken og andre.. Man vil det beste for barna sine så man prøver noen ganger å lære dem ting som andre kan..
Men barn har ulike utgangspunkt så det er ikke Alltid rettferdig.. Jeg har fks en på 2 som kan synge hele bæbæ lille lam... Mens broren på 4 klarer bare noen setninger.. Det er urettferdig.. Men slik er det
 
Sammenligner litt.
Mest med de i barselgruppen for ser har vifulgt hverandre så godt. Spennende å se når barns når de ulike trinnene. Den som var sistemann til å gå er veldig flink finmotorisk og har masse ord mens en som var raskere å gå ikke har det samme.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp