Jeg har vært alene ca halve permisjonstiden min på 6,5 mnd.. Lille var vel under en måned gammel første gang mannen dro på reisejobb og var vel borte 1 uke eller to.. Så var han hjemme en uke, reising i to uker, hjemme en helg, reising i en uke, hjemme en helg, osv osv...
Men jeg er allerede vandt med å være mye alene hjemme pga mannens jobb, siden det har vært en del av livet mitt siden vi ble sammen. Ettersom vi har hund, og bor i blokk, så kommer enten bonus for å lufte hunden etter mini har lagt seg, eller så kommer min pappa for å passe mini så jeg får ut med hunden. Jeg synes det er kjipt å være avhengig av hjelp, og håper vi kan flytte til bakkeplan en gang så jeg slipper å være avhengig av at andre kan tilrettelegge sine liv for å hjelpe meg med min hverdag.
Men jeg storkoser meg med å ta meg av lille alene, og har igrunnen ikke noe særlig annerledes hverdag med mannen hjemme. Eneste forskjellen er ansvaret på dyrene som faller 100% på meg
Og at jeg tidligere måtte vente med å lage meg middag til etter mini hadde sovnet fordi han har vært veldig kontakttrengende, så matlaging har vært utfordrende
