Samboer/mann i Nordjøen

jackel0108

jackel0108

Blir kjent med forumet
Er det noen som har erfaring med mann/samboer i Nordsjøen.  som vil dele litt erfaring med meg. Vi venter vår første 2.aug så har mange uker hjemme alene frem til den lille kommer. Blir en del hjemme alene med den lille også. Så tar i mot gode ord fra noen i samme situasjon . 
 
Samboren er i nordsjøen, vi venter vår andre 17.august. Da vi fikk første, så hadde han bare jobba ute i noen få mnd. Men jeg er gla for at han hadde begynt å jobbe der før vi fikk barn, tror overgangen hadde vært verre om han hadde hatt en 8-16 jobb rett før.

Jeg prøvde å lage rutiner da han var ute på jobb, men de ukene han var hjemme så ble det litt snudd på hode. Jeg fikk fødselsdeprisjoner og hadde en skrikerunge. Var ikke vant med barn i det hele tatt, så alt var veldig nytt og skummelt.

Jobbperiodene han varer alt fra 14 dager til en mnd på om gangen, han er like lenge hjemme som han er ute, så sant det ikke blir dager med overtid.

Plusset med at han jobber sånn, er at dere får mye tid sammen i friperiodene hans da :-)
 
takk for svaret  ja rutiner er jo alltid  viktig, merker jo bare nå at livet snus på hodet når han kommer hjem. 

Huff det hørtes veldig slitsomt ut, fikk du hjelp støtte fra helsestasjonen ??  man lever jo nesten et liv som enmor en liten periode.. 

Du er tøff som kom deg igjennom det, håper ikke vi får en liten skriker. 
 
Hei har også mann som for d meste er i nordsjøen. ( er nå i Afrika med 5 ukers turnus). Vi venter vårt 3 barn. Han begynte å jobbe ute 2-3 år før vi fikk vårt første barn. Tiden han er ute går så appsolutt raskere når man har barn..

Her i huse har vi også gode rutiner får å få hverdagen med 100% arbe og onger til å gå opp. Ongene vet hva som kommer og hører kanskje litt bedre etter. Men når han kommer hjem blir det litt snudd på hode, for vi gjør ting forskjelling, vi håndterer situasjoner
forskjellig. Dermed blir alltid de første dagene litt tilvenning, så går det bedre.

Det vi har lært med tiden etter fødsel er at vi denne gangen skal spare opp slik at han kan være hjemme de første 3 mnd... Jeg har alltid syntes de mnd er tøffest og mest utfordrende.

Sån uten om det her så er vi heldige som har han hjemme 100% de dagene han er det. Da går skjelden barna mer i bhg enn 2-3 dager. Minuse er at størstegutten på snart 4 nok savner pappan sin mye. Og så er det trist når barna utvikler seg eller mestrer noe nytt, så får jeg ikke delt det med han pga utenfor dekning eller ikke på vakt. Da er besteforeldre grei og ha.

Men nå skal det sies at sambo prøver for fult å søke på plattform med 14 dager-1 mnd turnus. 5 uker er litt for mye.

Håper det hjalp litt

 
Fikk hjelp av helsestasjonen, men da hadde jeg gått med depresjonen i 4 mnd. Det var samboren som fikk meg til å søke hjelp tilslutt. Skal sies at jeg holdt maska veldig da han var hjemme og sa hele tiden at alt gikk bra.

Men maska sprakk og heldigvis kan man si.

Et råd jeg vil gi deg nå før dere får ungen, er å snakk sammen om alt, ta han med på kontroller. Og når ungen kommer si at dere har de og de rutinene og de må følges hvis du føler at du har bedre kontroll da han er borte.

Ble langt dette fra meg, er vel redd jeg skal havne i samme dritten som sist. Skriveterapi ;-)
 
jeg har en sambo som jobber på båt 4 uker på å 4 uker hjemme.
Dette er vårt første barn da, men han har to fra før.
Jeg blir å ha faste rutiner hjemme med meg å med den lille, å så får han prøve
å følge mine rutiner best mulig. For er nå vi damer som går hjemme hele året,
Da er min mening at mannfolka kan følge våre rutiner hjemme best mulig.
men om dette lar seg gjøre eller ikke, vet jeg ikke enda.

men håper dere finner ut av det sammen :)
 
Tusen takk for at du har tatt deg tid til å svare, svare var veldig til hjelp. 5 uker alenemor avgangen, skal si... du er tøff. Samboeren min har 6 uker der han kan bli sendt ut 14 dager avgangen og 4 uker fri. det hjeper å være forbredt på at livet mitt med barn vil som regel snus på hodet når han er hjemme. Det positive med mann i nordsjøen er jo at når han er hjemme, så er han hjemme og kan ta mye ansvar og "avløse" . 


 
Tenkte jeg bare skulle komme med en kommentar til deg. Kjempefint at dere tenker litt på forhånd hvordan rutine skal være, da blir både dere og barna tryggere :D:D

Men jeg tråkket litt i fella med første, der jeg krevde at sambo skulle følge de rutinene vi hadde når han var ute til punkt og prikke. Ja vi blir slik hønemødre. Men Vi alle er forskjellige og klarer ikke å tenke og handle som likt. Det som begynte og skje litt hos oss, var at han kunne gjøre ting, og så kom kanskje jeg og fortalte at vi gjør det anderledes, det endte tilslutt at sambo trakk seg litt tilbake og ville at jeg skulle gjøre det meste, da han ikke ville gjøre "feil". Etter litt prøving frem og tilbake, så har vi funnet noen røde tråder, men vi gir hverandre spillerom, og prøver å ikke blanne oss for mye når den ene har sagt eller bestemt noe. Ikke lett. Men barna må ha like mye respekt for far som mors handlinge.

Bare ment som et råd. Ikke lett for mennene vår som er borte en god stund, å så har barnet utviklet seg mye til neste gang han kommer hjem.
 
Hei alle samme

Tusen takk for at dere har tatt dere tid til å svare... jeg har fått mange tips og hører mange erfaringer her.. :) det har vært til stor hjelp, har tenkt litt frem og tilbake og kjenner meg 10 ganger tryggere på det som venter. hilsen meg
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp