Vi sliter med å få jenta vår til å sovne av seg selv i senga..I en periode funka det kjempe bra,bittelitt klaging bare så sovnet ho av seg selv..Nå er det helspenn fra topp til tå bare vi nærmer oss soverommet, så fort vi legger henne ned på armen er det vill protest! Ho er våken i ca 2 timer +/- av gangen, har prøvd både å legge ho senere og tidligere uten hell..Har brukt den "harde" måten, gått inn med sutten og ut igjen uten å snakke og så har vi prøvd å sitte der inne sammen med henne, holdt henne i handa, sunget, hatt uro med lyd, gitt henne mat før og latt vær å gi henne mat, u name it..(ikke alt på engang da selvfølgelig!) Etter ca 1,5 time bikker det totalt over og det ender med at vi må løfte opp og roe henne (noe som ikke alltid går så veldig bra det heller..) før ho sovner i armene - igjen.. Helsesøster sa hun bare skulle få skrike, med det er ikke aktuellt her hos oss, ungen min skal ikke skrike seg i søvn.. Noen som har noen tips? Please?
Søvnprotest..
- Trådstarter ieso
- Opprettet
Lucmam+Vic
Gift med forumet
Vi sliter med å få jenta vår til å sovne av seg selv i senga..I en periode funka det kjempe bra,bittelitt klaging bare så sovnet ho av seg selv..Nå er det helspenn fra topp til tå bare vi nærmer oss soverommet, så fort vi legger henne ned på armen er det vill protest! Ho er våken i ca 2 timer +/- av gangen, har prøvd både å legge ho senere og tidligere uten hell..Har brukt den "harde" måten, gått inn med sutten og ut igjen uten å snakke og så har vi prøvd å sitte der inne sammen med henne, holdt henne i handa, sunget, hatt uro med lyd, gitt henne mat før og latt vær å gi henne mat, u name it..(ikke alt på engang da selvfølgelig!) Etter ca 1,5 time bikker det totalt over og det ender med at vi må løfte opp og roe henne (noe som ikke alltid går så veldig bra det heller..) før ho sovner i armene - igjen.. Helsesøster sa hun bare skulle få skrike, med det er ikke aktuellt her hos oss, ungen min skal ikke skrike seg i søvn.. Noen som har noen tips? Please?ieso skrev:
Det hørtes litt gammeldags ut... Jeg ville rådført meg med flere fagfolk, jeg. Har du flere helsestasjoner i byen du bor i? Evt kan du kanskje høre med jordmoren din?
Vil heller ikke la babyen gråte seg i søvn når de er så små.
Ganske gammeldags ja, har uansett ikke tenkt til å gjøre som ho sa...Det kan jeg jo gjøre,må iallefall få noen tips..Får vondt i hjertet mitt og det må jo være så utrolig slitsomt for ho også å aldri kunne sovne uten å skrike, er redd for at hele sove-greiene skal bli noe negativt tilslutt..
Vi har også en som ikke sovner av seg selv, men jeg prøver ikke så hardt foreløpig, han puppes eller bysses i søvn. Her er det ikke aktuelt med noen skrikemetode så jeg har kjøpt boken sove uten gråt, masse tips i den, men vi har som sagt ikke gått inn for å få han til å sovne av seg selv enda, men kanskje du kan ha hjelp av den :)
Når det gjelder at sengen blir noe negativt var i hvertfall et av tipsene og ha noen rolige lekestunder i den på dagtid så den ikke bare forbindes med noe negativt.
Når det gjelder at sengen blir noe negativt var i hvertfall et av tipsene og ha noen rolige lekestunder i den på dagtid så den ikke bare forbindes med noe negativt.
Papillon
Elsker forumet
Min eldste har hatt veldig vanskelig for å sovne selv, hele livet. Hun er nå straks fire år og trenger fortsatt litt ekstra kos når hun skal falle til ro. Da hun var baby var jeg helt fortvilet over at jeg ikke fikk henne til å sovne av seg selv, men jeg har etterhvert innsett at hun rett og slett er en sånn unge som ikke klarer det. Hun blir veldig utrygg av å ligge alene. Mine to yngre barn har alltid sovnet lett av seg selv... Nå er det ikke sikkert det er sånn hos dere, kanskje trenger hun bare litt ekstra hjelp en stund og klarer fint å finne søvnen selv etter det, men jeg endte med å kose, bysse, synge og være hos henne til hun sovnet hver eneste kveld etterhvert. Det var IKKE en lettvindt løsning, selv om det kan høres sånn ut. Jeg brukte 2-4 timer på å få henne til å sovne hver eneste kveld de første TRE årene.
Kanskje ikke så mange gode råd her, men jeg vet virkelig hvordan det er å ha en unge som ikke klarer å sovne selv og håper dere finner en lettere løsning på det!
Kanskje ikke så mange gode råd her, men jeg vet virkelig hvordan det er å ha en unge som ikke klarer å sovne selv og håper dere finner en lettere løsning på det!
Ja det er vel kanksje ikke noe å stresse med, men føler alle andre rundt gjør det..som førstegangsforeldre er man jo litt usikker og tar imot alle råd og meninger..Kanksje ho faktisk bare må ha nærheten, så får det heller bare bli mamma og pappa for alle penga, iallefall for en periode til ;) Stresse ned, tror jeg stresser for mye jeg..
Lucmam+Vic
Gift med forumet
Ja det er vel kanksje ikke noe å stresse med, men føler alle andre rundt gjør det..som førstegangsforeldre er man jo litt usikker og tar imot alle råd og meninger..Kanksje ho faktisk bare må ha nærheten, så får det heller bare bli mamma og pappa for alle penga, iallefall for en periode til ;) Stresse ned, tror jeg stresser for mye jeg..ieso skrev:
Husker selv hvor mange spørsmål rundt det meste jeg hadde som førstegangsmor også, ikke uvanlig. Det som er vanskelig er jo å vite hvilke råd man skal følge og hvilke ikke. Men stol på din egen magefølelse, den stemmer som regel best
. Og jeg må si meg enig i de andre flotte mammaene her inne at kan jo hende hun trenger mer kos og nærhet akkurat nå, i leggefasen? Lykke til! Og jeg håper dere vil få ei snuppe som vil legge seg etterhvert
Sonja Borge
Gift med forumet
Vi har jo hatt barn som faktisk har klart å sovne av seg selv, så kanskje jeg ikke burde gi deg råd når vi har så forskjellige barn og så forskjellig erfaring.
Men det vi gjør, er å ha tydelige kvedsrutiner som signaliserer at nå er det leggetid. (Må være likt hver kveld.) Så legger vi han ned og synger en godnattsang. Deretter setter jeg meg på en stol ved siden av, slik at han ikke blir alene. (Det samme gjorde vi med storesøster den første tiden. Etter hvert kunne vi flytte stolen lenger og lenger bort fra senga, og etter noen måneder trengte vi ikke å være der når hun sovnet.)
Hvis han gråter, løfter jeg ham opp og gir ham en klem en gang, først og fremst for å sjekke om han må rape. Ellers lar jeg ham gråte. Jeg er da sikker på at han er mett og frisk og har tørr bleie. Og så prøver jeg å signalisere sikkerhet på at dette er riktig. Usikkerhet og tvil plukker han opp.
Han må av og til gråte litt før han sovner, men det blir sjeldnere og sjeldnere og mindre og mindre.
(Grunnen til at vi gjør det slik, er at vi har lest "Sov godt!" av Karin Naphaug. Der var det mange gode og fornuftige råd som har virket godt for oss.
Men det vi gjør, er å ha tydelige kvedsrutiner som signaliserer at nå er det leggetid. (Må være likt hver kveld.) Så legger vi han ned og synger en godnattsang. Deretter setter jeg meg på en stol ved siden av, slik at han ikke blir alene. (Det samme gjorde vi med storesøster den første tiden. Etter hvert kunne vi flytte stolen lenger og lenger bort fra senga, og etter noen måneder trengte vi ikke å være der når hun sovnet.)
Hvis han gråter, løfter jeg ham opp og gir ham en klem en gang, først og fremst for å sjekke om han må rape. Ellers lar jeg ham gråte. Jeg er da sikker på at han er mett og frisk og har tørr bleie. Og så prøver jeg å signalisere sikkerhet på at dette er riktig. Usikkerhet og tvil plukker han opp.
Han må av og til gråte litt før han sovner, men det blir sjeldnere og sjeldnere og mindre og mindre.
(Grunnen til at vi gjør det slik, er at vi har lest "Sov godt!" av Karin Naphaug. Der var det mange gode og fornuftige råd som har virket godt for oss.