Etter gårdsdagens sjokk om tvillinger i magen er jeg i en merkelig tilstand kjenner jeg. Sov fra 22-00.04 og så er jeg lys våken. Ikke blund på øyet siden midnatt, nå er klokken 04.05. Tanker om alt som skal skje, alt som kan skje, hvordan vi skal gå frem for å finne ut av alt, hvordan vi skal ha overskudd til alt... Det er rett og slett litt mye! Og jeg som er kontrollfrik og hittil har tatt svangerskapet med knusende ro fordi jeg visste hva jeg gikk til, gledet meg til å endelig få muligheten til å føde helt normalt, jeg er nå helt forvirret og fortumlet over alt oppstyret som dukker opp når det er to eneggede tvillinger inni der. Og så må jeg lufte tanken med dere, gode jenter. Gruer meg til å prate med leder i morgen, må ringe legen eller sykehuset og nav for å snakke om sykemelding vs svangerskapspenger, vet at mye av arbeidet mitt faller på mine kollegaer - og det er skikkelig skikkelig drittfølelse. Og på toppen av alt er jeg faktisk ganske glad for at vi får to på likt! For at vi er så heldige å få to gode kompiser, to store gleder på samme tid. Og så håper jeg virkelig at alt går bra, og det er nettop derfor jeg ser meg nødt til å be om sykemelding eller svangerskapspenger, fordi stresset på jobb ikke er bra for gravidkroppen med to i magen. Åhåi så langt, så fikk jeg lufta tankene midt på natta. Nå må jeg på do! Og så må jeg ha vann. Og jammenmeg er jeg vel sulten også... 
