Hahahahaha. Så fantastisk
Ja, du har rett, det stod sikkert ikke førte til, men det stod at det var en klar sammenheng. Det spiller ikke så stor rolle om det er oppvåkningene som fører til emosjonelle problemer eller om oppvåkningene er et tidlig symptom på emosjonelle problemer, egentlig, for i følge denne artikkelen var sammenhengen svært tydelig. Det var mest det jeg reagerte på, kan det virkelig stemme? Jeg har nemlig aldri bekymret meg for oppvåkningene til vesla fordi det virker som noe svært vanlig for barn på denne alderen, og de får da ikke emosjonelle problemer hele bunten? Nå er jeg klar over at jeg ikke kildesjekket artikkelen, og jeg finner den ikke igjen, men den så ryddig og ordentlig ut, ikke som en tabloidartikkel... Syns bare dette virker veldig rart...Begge mine våknet også en del på den alderen.
Men du, du leste ikke at hyppige oppvåkninger førte til emosjonelle problemer ved 5-årsalder, det var i så fall en misvisende tabloid-overskrift. Du leste at i tallene fra mor-barn-undersøkelsen har de funnet at det blant de som våkner hyppig som små er en litt større andel som har problemer ved 5 år enn blant de som sover bedre. Ingen har sjekket om det er en sammenheng den ene eller andre veien, og ingen kan påstå at det er oppvåkninger som gir problemer. De fleste natteranglerne har ikke, og får ikke, problemer. Selvfølgelig kan det hende at urolig søvn er et symptom på bakenforliggende forhold som kan gi problemer senere for noen, kanskje kan urolig søvn i utsatte familier gi samspillsproblemer, men minst like sannsynlig er urolig søvn hos noen få barn et tidlig symptom på sykdommer som f.eks. ADHD. De få gir en statistisk forskjell som avisene misbruker til store oppslag.
Hvis jeg husker riktig, så hadde de funnet at 9,8% av de barna som sov dårligst hadde emosjonelle problemer ved 5 år, mens bare 7,4% av de barna som sov best hadde det. (Målt i hvordan de sov 18 mnd gamle, for de har glemt å spørre hvordan de sover som 5-åringer... ) Det vil da si at 90,2% av de barna som har dårligst søvn, ikke har, og ikke får emosjonelle problemer. 92,6% av de som sov best vil heller ikke få problemer. Ja, forskjellen mellom de to gruppene er tydelig, men det angår tross alt fåtallet av barna i begge gruppene, og god søvn er heller ingen god garanti for å unngå problemer. Det var forresten kun ved 3 eller flere oppvåkninger hver natt de fant en sammenheng, ved 2 oppvåkninger var det ingen forskjell overhode.
Og det finnes mye viktigere faktorer å se etter i en familie for å spå hvem som får emosjonelle problemer...
Du har tydeligvis lest noe annet (og grundigere) enn meg. Takk for oppklaringen! Greit at det er en sammenheng fortsatt, men slik du skriver det, så blir det jo noe annet.Hvis jeg husker riktig, så hadde de funnet at 9,8% av de barna som sov dårligst hadde emosjonelle problemer ved 5 år, mens bare 7,4% av de barna som sov best hadde det. (Målt i hvordan de sov 18 mnd gamle, for de har glemt å spørre hvordan de sover som 5-åringer... ) Det vil da si at 90,2% av de barna som har dårligst søvn, ikke har, og ikke får emosjonelle problemer. 92,6% av de som sov best vil heller ikke få problemer. Ja, forskjellen mellom de to gruppene er tydelig, men det angår tross alt fåtallet av barna i begge gruppene, og god søvn er heller ingen god garanti for å unngå problemer. Det var forresten kun ved 3 eller flere oppvåkninger hver natt de fant en sammenheng, ved 2 oppvåkninger var det ingen forskjell overhode.
Den originale rapporten konkluderer ikke med noe som helst annet enn at det trengs mer forskning på hvorfor det er en sammenheng. De nevner at tidligere forskning har vist at foreldre som krangler mye, og dårlig samspill mor-barn, kan føre både til at barnet sover dårlig, og til at barnet kan få psykiske problemer senere. Siden de ikke har tall for dette, og heller ikke har spurt om mors psykiske helse, så aner de ikke om det er det samme de har funnet her...De er som sagt også usikker på hvordan 5-åringene sover, det er heller ikke ukjent at trøtte uopplagte barn kan ha problemer. Men de har heller ikke spurt om foreldrestiler og hvordan foreldrene reagerer på å bli vekket, så ingen kan heller utelukke at det er oppvåkningene i seg selv som hos noen få fører til noe som gir problemer.
Jeg ville aldri tolket den type statistikk på en måte som gjorde meg bekymret kun fordi et barn våkner hyppig. Så lenge ungen ikke virker trøtt på dagtid ville jeg aldri kalt det et søvnproblem.
