Jeg føler så utrolig med deg, noe du som sagt så over så har jeg samme klistermerkebaby. Jeg syns det er kos selv også, men kan bli slitsomt i lengden med tanke på at puppen blir så sår. Jenta jeg har har selvsagt fått trøste også så brystene er utrolig sår pga det også.
Jeg fikk beskjed av flere venner rundt meg at jeg lagde dårlig vaner av å la babyen være så nær hele tiden og av å få pupp generelt langt over gjennomsnittet. Så jeg fikk samme følelsen som deg, dårlig følelser. MEN!! Så snakket jeg med helsestasjonen og var innom ammepoliklinikken på sykehuset, der jeg forklarte problematikken. Fikk svar begge steder, man kan absolutt ikke skjemme bort en så liten baby, og alle babyer er forskjellig. Noen babyer tar overgangen bra fra inni magen og ut i den nye verden, mens andre får et utrolig nærhetsbehov da de er gjerne usikker og redd. Da blir puppen og oss mødre den støtten de kjenner best. Fikk beskjed om at jeg gjorde alt riktig, ikke alle er klare for å ligge for seg selv. De fikk også se henne når hun ble usikker og bekreftet tegn på store nærhetsbehov.
Derfor slo jeg meg til ro med den tanken, at jeg kjenner min frøken best, og at hun trenger den støtten hun får. Mammakos er viktig [emoji177] ikke minst så hjelper det godt på produksjonen gi mye pupp. Har slitt min del selv med melkeproduksjon men fullammer nå [emoji177]
Så ikke få dårlig følelse, føl på magefølelsen din, hva du syns er riktig! Ikke hva alle andre sier, man kjenner sine egne best.
så da blir det samsoving en stund til 
stol på at det er bare du som er mamma til ditt barn og at du vet hva som er best for deg og din baby 
