Søvn hos småbarn.

lalita

Gift med forumet
Oktobermirakler 2013
Tips, råd, egne erfaringer tas imot med stor takk!

Nå har det seg slik at lilletufsa er 14 mnd. Og hun sover fortsatt ikke bra.
Legger seg kl 19.00 (Dette har hun gjort siden hun var 3 mnd)
Nå har det vel vart i ca 3 mnd hvor hun HVER kveld våkner etter smokken etter 1 time, og litt etterpå våkner (med smokk) hvor det bare er å legge henne ned igjen, men mellom 22.30 og 23.00 da skjer det noe.
Hun sovner ikke igjen. Vi kan holde på i opptil 3 timer med å få henne til å sove.

Vi har prøvd vann, bleieskift, bare å holde henne i hånda, eller ta henne i senga vår og prøve å la henne sove med oss. INGENTING fungerer. Når hun først sovner ved kanskje 01.00 tiden - da sover hun gjennom til morgenen.

Har ikke orket tanken på å ta henne på sitt eget rom enda, for vi er så trøtte, og det er så mye enklere å ligge i sengen og i det minste få slappet av, enn å sitte inne på rommet der og trøste. Kan heller ikke se for meg at eget rom skal hjelpe - da det ikke er oss hun våkner av - dette skjer jo før vi går for å legge oss.

JA - søvnen vil jo sikkert bli bedre etterhvert, men det er fryktelig slitsomt å ikke få noe egentid iløpet av kvelden - film er det ingen vits i å sette på, med konstante pauser for å løpe opp å trøste.

Noen med erfaringer, som har det likt feks?
Føler at alle andre enn meg som har jevnaldrende har barn som sover heeeleeee natta. :(
 
Har ikke problemer med søvn her, men kanskje prøve å kutte ned på sovingen på dagtid? Er det noen som plager henne, tenner feks?
 
Har ikke problemer med søvn her, men kanskje prøve å kutte ned på sovingen på dagtid? Er det noen som plager henne, tenner feks?
Har kuttet den ned fra to lurer til en. Og aldri etter 14.30 - sånn at hun er trøtt til å legge seg til den faste tiden.
Kuttet ned over den siste mnd, så det har vært sånn både når hun hadde to lurer og når hun nå har en.

Tror ikke det har noe med tenner å gjøre, for det virker hun ikke plaget med.
 
Hm. Har en på samme alder som deg. Vi la han inn på eget rom da han var 11 mnd. Før dette sov han mer urolig enn han gjorde nå. Han våknet ikke av oss, men NÅR han våknet oppdaget han jo oss i nabosenga og stod og smilte og lo. Da tenkte jeg at han var klar for eget rom! Det er fremdeles netter i perioder han er våken i 1-2 timer per natt, da sitter vi på rommet og går delvis inn og ut av rommet med større mellomrom for å vise at vi er rett ved siden av, ellers begynner han å grine. Bruker en frase om og om igjen jevnlig (jeg som tar nettene foreløpig mens far legger) og som jeg sier når han skal legge seg før far tar han med opp; nattinatt. Står i skrivende stund ved døråpningen og sier nattinatt med 20 sekunders mellomrom ;)
Jeg skjønner at dere er lei og absolutt vil ha egen tid. Det kan absolutt være et alternativ å legge henne på eget rom tror JEG, og det kan kreve litt de første par ukene, men premien er til gjengjeld bedre søvn for dere og henne tror jeg.
Vi har forøvrig alltid hatt et svakt nattlys på rommet siden han ble født. Hvis ikke blir han mørkredd. Dette er hva vi gjør og som har funnet ut at fungerer best. Ønsker dere lykke til!
 
Jeg ville absolutt prøvd eget rom altså! Ev vurdere å ha en gjesteseng ved siden av. Vis hvem som bestemmer, for er hun mett, har tørr bleie og du ikke tror hun har vondt noe sted så gjør det ikke noe om de skriker litt alene i senga heller. Her har frøkna testa ut mor og far noen dager nå, men tror vi har klart å snu det nå. Slitsomt med små som ikke sover. Lykke til :)
 
Søvn har avlet søvn her, så vi har ikke kuttet ned noe på dagsoving på så små barn.
Også, på den alderen ble begge fortsatt ammet på natt - kan ungen være sulten?
Der har innimellom voldsomme utviklingssprang som kan gi urolige netter både pga store og nye inntrykk og fordi de kan ha behov for mer mat pga vekst osv.
Vi har også samsovet og hatt god nytte av det - altså ingen bedring ved forsøk på eget rom før de var klare!
 
Kutte ned soving på dagtid, kanskje?

Edit: så at det allerede var sagt. ;)
 
Last edited:
Takker for svar. Hun har egentlig justert sovingen på dagtid selv ned til en, så jeg tror absolutt hun får det hun trenger av søvn på dagtid. Hun våkner jo ikke av at vi kommer og legger oss eller sover, det er før dette at våketiden skjer. Igår var det fra kl ti til kvart på tolv. Så sov hun i egen seng til halv åtte idag. så vi får jo sove vi, men det er så kjedelig med den våketiden på kvelden og aldri få vært bare oss to. Kanskje vi bare får prøve eget rom, selv om den sitter langt inne. Tror absolutt ikke hun er sulten heller. Hun spiser nå masse(!!!) I løpet av dagen. Nattamming sluttet vi med for to mnd siden og amming en mnd siden så er nok ikke det heller.
 
Vil heller ikke la henne ligge å gråte. altså litt sutring er greit, men den eskalerer veldig fort til hyling med tårer så hun hikstet etterpå, så vi kan jo ikke la henne ligge sånn heller. Føler vi. Og hun er rolig så lenge vi er det, så blir jo sittende der i to timer da, til hun sovner. Prater ikke med henne, eller noe, bare er der. Prøver å gå ut flere ganger, men da begynner skrikinga. :(
 
Vil heller ikke la henne ligge å gråte. altså litt sutring er greit, men den eskalerer veldig fort til hyling med tårer så hun hikstet etterpå, så vi kan jo ikke la henne ligge sånn heller. Føler vi. Og hun er rolig så lenge vi er det, så blir jo sittende der i to timer da, til hun sovner. Prater ikke med henne, eller noe, bare er der. Prøver å gå ut flere ganger, men da begynner skrikinga. :(
I mitt hode blir det mest riktig å lytte til barnas behov enn å "vise hvem som er sjefen"...
Jeg har mang en gang sittet inne hos barna og lest bok, strikket eller kikket på mobilen slik at de har fått den tryggheten de trenger for å sovne :)
 
Back
Topp