Søvn baby fire måneder

[A-40519080]

Hei dere!
Jeg har en liten gutt på snart fire måneder som helt febrilsk kjemper mot å falle i søvn. Det eneste som fungerer for oss nå er å bære han i bæresele på dagtid og amme han i søvn på kvelden. På den måten får han nok søvn men det føles veldig begrensende og tungt for meg. Han kan ligge i vogn, bilstol eller sin egen seng så lenge han er uthvilt men med engang han kjenner på trøttheten så er det full panikk. Etter få minutter blir han helt svett, varm og rød av skrikingen, det er altså ikke snakk om litt klaging før soving - og han gir seg ikke!! I tillegg så våkner han annenhver time gjennom hele natten og jeg er temmelig utslitt. Føler ikke at far kan hjelpe meg noe særlig om natten heller fordi hvis han prøver å legge gutten vår så begynner skrikingen og det er bare pupp som roer han. Jeg får heller ikke flyttet gutten over i egen seng etter ammingen fordi han våkner av det. Så jeg sover ganske dårlig av å ha han så tett innpå meg hele natten. Noen tips hvordan vi kan venne han til å sovne selv uten å bli så redd? Må vi bare ta tiden til hjelp? Jeg føler ikke at det å la han skrike er et alternativ. Han er livredd virker det som og jeg tror ikke at han, som fortsatt er så liten, lærer noe av det heller. Vi har en fin leggerutine med bading, synging og kos (noe han liker veldig godt) men det er altså når han skal sovne at problemet begynner.

 

[Freia1997]

Hei dere!
Jeg har en liten gutt på snart fire måneder som helt febrilsk kjemper mot å falle i søvn. Det eneste som fungerer for oss nå er å bære han i bæresele på dagtid og amme han i søvn på kvelden. På den måten får han nok søvn men det føles veldig begrensende og tungt for meg. Han kan ligge i vogn, bilstol eller sin egen seng så lenge han er uthvilt men med engang han kjenner på trøttheten så er det full panikk. Etter få minutter blir han helt svett, varm og rød av skrikingen, det er altså ikke snakk om litt klaging før soving - og han gir seg ikke!! I tillegg så våkner han annenhver time gjennom hele natten og jeg er temmelig utslitt. Føler ikke at far kan hjelpe meg noe særlig om natten heller fordi hvis han prøver å legge gutten vår så begynner skrikingen og det er bare pupp som roer han. Jeg får heller ikke flyttet gutten over i egen seng etter ammingen fordi han våkner av det. Så jeg sover ganske dårlig av å ha han så tett innpå meg hele natten. Noen tips hvordan vi kan venne han til å sovne selv uten å bli så redd? Må vi bare ta tiden til hjelp? Jeg føler ikke at det å la han skrike er et alternativ. Han er livredd virker det som og jeg tror ikke at han, som fortsatt er så liten, lærer noe av det heller. Vi har en fin leggerutine med bading, synging og kos (noe han liker veldig godt) men det er altså når han skal sovne at problemet begynner.

Helt likt som oss. Har du sjekket om noe plager gutten din? Låsninger, stramt tungebånd, refluks, allergener?

 

[A-40519080]

Helt likt som oss. Har du sjekket om noe plager gutten din? Låsninger, stramt tungebånd, refluks, allergener?

Ja han er frisk, blid og fornøyd ellers. Det er først når det kommer til soving at han har veldig behov for hjelp. Han skal selvfølgelig få hjelpen så lenge han trenger, jeg bare lurte på om dere som er/har vært i en lignende situasjon har noen tips eller evt kan si når ting ble bedre.

 

[Freia1997]

Ja han er frisk, blid og fornøyd ellers. Det er først når det kommer til soving at han har veldig behov for hjelp. Han skal selvfølgelig få hjelpen så lenge han trenger, jeg bare lurte på om dere som er/har vært i en lignende situasjon har noen tips eller evt kan si når ting ble bedre.

Vår også var det, men hun hadde stramt tungebånd og låsninger. Har du vært hos kiropraktor og noen som kan tungebånd (ikke sykehus og det offentlige)?

 

[Lilly!]

Hei dere!
Jeg har en liten gutt på snart fire måneder som helt febrilsk kjemper mot å falle i søvn. Det eneste som fungerer for oss nå er å bære han i bæresele på dagtid og amme han i søvn på kvelden. På den måten får han nok søvn men det føles veldig begrensende og tungt for meg. Han kan ligge i vogn, bilstol eller sin egen seng så lenge han er uthvilt men med engang han kjenner på trøttheten så er det full panikk. Etter få minutter blir han helt svett, varm og rød av skrikingen, det er altså ikke snakk om litt klaging før soving - og han gir seg ikke!! I tillegg så våkner han annenhver time gjennom hele natten og jeg er temmelig utslitt. Føler ikke at far kan hjelpe meg noe særlig om natten heller fordi hvis han prøver å legge gutten vår så begynner skrikingen og det er bare pupp som roer han. Jeg får heller ikke flyttet gutten over i egen seng etter ammingen fordi han våkner av det. Så jeg sover ganske dårlig av å ha han så tett innpå meg hele natten. Noen tips hvordan vi kan venne han til å sovne selv uten å bli så redd? Må vi bare ta tiden til hjelp? Jeg føler ikke at det å la han skrike er et alternativ. Han er livredd virker det som og jeg tror ikke at han, som fortsatt er så liten, lærer noe av det heller. Vi har en fin leggerutine med bading, synging og kos (noe han liker veldig godt) men det er altså når han skal sovne at problemet begynner.

Jeg vet ikke om dette helt er svaret på spørsmålet ditt - men svaret mitt er å ta tiden til hjelp. Noen babyer trenger mer støtte og nærhet til soving enn andre, og stort sett så er det ikke så mye å få gjort annet enn å være nær. Men jeg vet hvor utrolig intenst det kan være når det står på Det som hjalp for meg var å prøve å gjøre duppene (i bæretøy) til noe som også var litt «for meg» - høre podcast, gå tur, se serie, lese bok etc Prøve å få litt påfyll og pause selv om man faktisk har baby på seg 24/7.
Det var eldste som var største klistremerket her, selv om tredje ikke er så altfor langt ifra hn heller. Med første så godtok hn plutselig vogn fra rundt 6 mnd (i starten måtte jeg gå for søvn, men etterhvert kunne det vugges i søvn og så sove i stille vogn). Med tredjemann nå er vi fortsatt på puppedupp og bæretøy til soving (4 mnd), men jeg vet det går seg til, så for meg oppleves det utrolig mye mindre intenst denne gangen.
Jeg vet ikke hvordan soverom og muligheter er, men her hjalp det veldig for meg å dytte senga inn i et hjørne, sånn at baby får hjørnet inn mot veggen. Følte baby fikk mer luft + lettere for meg å få litt plass. Her prøver jeg å legge meg litt bort og så bare la armen ligge igjen, men tredjemann her vil helst sove nese mot pupp, så varierende grad av suksess.
Jeg kan ikke gi deg noe tidspunkt for når det vil bli litt mindre intenst, men jeg kan garantere deg at det blir det!! Og det er ikke slik at fordi lille nå trenger mye hjelp og støtte til søvn så vil det alltid være sånn, eldste var myyye lettere å legge ved tre års alder feks enn andremann som da som baby var en chill sover!
Masse lykke til! Det er ikke noe dere gjør «feil» eller burde gjort annerledes, og det går over!!

 

[A-40519080]

Jeg vet ikke om dette helt er svaret på spørsmålet ditt - men svaret mitt er å ta tiden til hjelp. Noen babyer trenger mer støtte og nærhet til soving enn andre, og stort sett så er det ikke så mye å få gjort annet enn å være nær. Men jeg vet hvor utrolig intenst det kan være når det står på Det som hjalp for meg var å prøve å gjøre duppene (i bæretøy) til noe som også var litt «for meg» - høre podcast, gå tur, se serie, lese bok etc Prøve å få litt påfyll og pause selv om man faktisk har baby på seg 24/7.
Det var eldste som var største klistremerket her, selv om tredje ikke er så altfor langt ifra hn heller. Med første så godtok hn plutselig vogn fra rundt 6 mnd (i starten måtte jeg gå for søvn, men etterhvert kunne det vugges i søvn og så sove i stille vogn). Med tredjemann nå er vi fortsatt på puppedupp og bæretøy til soving (4 mnd), men jeg vet det går seg til, så for meg oppleves det utrolig mye mindre intenst denne gangen.
Jeg vet ikke hvordan soverom og muligheter er, men her hjalp det veldig for meg å dytte senga inn i et hjørne, sånn at baby får hjørnet inn mot veggen. Følte baby fikk mer luft + lettere for meg å få litt plass. Her prøver jeg å legge meg litt bort og så bare la armen ligge igjen, men tredjemann her vil helst sove nese mot pupp, så varierende grad av suksess.
Jeg kan ikke gi deg noe tidspunkt for når det vil bli litt mindre intenst, men jeg kan garantere deg at det blir det!! Og det er ikke slik at fordi lille nå trenger mye hjelp og støtte til søvn så vil det alltid være sånn, eldste var myyye lettere å legge ved tre års alder feks enn andremann som da som baby var en chill sover!
Masse lykke til! Det er ikke noe dere gjør «feil» eller burde gjort annerledes, og det går over!!

Akkurat er sånt svar jeg trengte. Tusen takk

 

[AlleGodeTingErTre.]

Går/har gått gjennom det samme her Rett før hun ble 6 måneder så synes jeg ikke at hun kjemper like mye mot søvnen. Trodde jeg skulle bli gal en periode. Men det går over, så hold ut!! Forrige uke begynte hun å akseptere vognen som soveplass (hun blir 7 måneder 20. november). Skjønte ingenting da hun ble smalere og smalere i øynene og plutselig sovnet av seg selv. Var nesten så jeg gråt av glede

Tror bare noen barn trenger ekstra mye støtte uten at det skyldes noe mer