A-40519080
Første møte med forumet
Hei dere!
Jeg har en liten gutt på snart fire måneder som helt febrilsk kjemper mot å falle i søvn. Det eneste som fungerer for oss nå er å bære han i bæresele på dagtid og amme han i søvn på kvelden. På den måten får han nok søvn men det føles veldig begrensende og tungt for meg. Han kan ligge i vogn, bilstol eller sin egen seng så lenge han er uthvilt men med engang han kjenner på trøttheten så er det full panikk. Etter få minutter blir han helt svett, varm og rød av skrikingen, det er altså ikke snakk om litt klaging før soving - og han gir seg ikke!! I tillegg så våkner han annenhver time gjennom hele natten og jeg er temmelig utslitt. Føler ikke at far kan hjelpe meg noe særlig om natten heller fordi hvis han prøver å legge gutten vår så begynner skrikingen og det er bare pupp som roer han. Jeg får heller ikke flyttet gutten over i egen seng etter ammingen fordi han våkner av det. Så jeg sover ganske dårlig av å ha han så tett innpå meg hele natten. Noen tips hvordan vi kan venne han til å sovne selv uten å bli så redd? Må vi bare ta tiden til hjelp? Jeg føler ikke at det å la han skrike er et alternativ. Han er livredd virker det som og jeg tror ikke at han, som fortsatt er så liten, lærer noe av det heller. Vi har en fin leggerutine med bading, synging og kos (noe han liker veldig godt) men det er altså når han skal sovne at problemet begynner.
Jeg har en liten gutt på snart fire måneder som helt febrilsk kjemper mot å falle i søvn. Det eneste som fungerer for oss nå er å bære han i bæresele på dagtid og amme han i søvn på kvelden. På den måten får han nok søvn men det føles veldig begrensende og tungt for meg. Han kan ligge i vogn, bilstol eller sin egen seng så lenge han er uthvilt men med engang han kjenner på trøttheten så er det full panikk. Etter få minutter blir han helt svett, varm og rød av skrikingen, det er altså ikke snakk om litt klaging før soving - og han gir seg ikke!! I tillegg så våkner han annenhver time gjennom hele natten og jeg er temmelig utslitt. Føler ikke at far kan hjelpe meg noe særlig om natten heller fordi hvis han prøver å legge gutten vår så begynner skrikingen og det er bare pupp som roer han. Jeg får heller ikke flyttet gutten over i egen seng etter ammingen fordi han våkner av det. Så jeg sover ganske dårlig av å ha han så tett innpå meg hele natten. Noen tips hvordan vi kan venne han til å sovne selv uten å bli så redd? Må vi bare ta tiden til hjelp? Jeg føler ikke at det å la han skrike er et alternativ. Han er livredd virker det som og jeg tror ikke at han, som fortsatt er så liten, lærer noe av det heller. Vi har en fin leggerutine med bading, synging og kos (noe han liker veldig godt) men det er altså når han skal sovne at problemet begynner.
