Søskensjalusi?!?

Luskeliten

Flørter med forumet
Venter mitt første barn med samboeren min. Han har ei jente på 15 år fra før. Vi fortalte henne nyheten for en uke siden og det gikk ikke så bra. Hun fikk ikke frem et ord. Kom bare tårer - og det var ikke gledestårer. Hun har to småsøken fra tidligere som mor har fått. Ble veldig overrasket over reaksjonen hennes. Vet at hun er veldig glad for at faren og jeg er sammen. Nå fryser hun oss ut. Tar ikke telefonen når vi ringer og svarer så vidt på sms. Vi bor 60 mil fra hverandre, så vanskelig å bare stikke innom. Noen som har noen gode råd?
 
La henne få tid til å bearbeide det :-) siden samboern din ikke har flere barn enn henne, så er hun vell vandt med å ha pappan sin for seg selv :-P..
æjeg ville ikke presset på i det heletatt, jeg ville ha ventet til hun selv er klar til å prate om det.. Om dere blir engstelig, så kan jo evt din samboer ta kontakt med mora hennes å høre om hun har sagt noe der hjemme elns?
 
Har dere et godt forhold til barnets mor evt andre som bor i nærheten av henne.

Tror det er viktig at dere snakker med barnemor og hører hvordan det går med henne, prøver å opprette kommunikasjonen igjen. 15 år kan jo være en litt tøff alder, vet du/dere om det er andre ting som skjer i livet hennes nå?
 
Ikke noe annet som skjer i livet hennes. Barnefar og barnemor har heller dårlig kommunikasjon. Ikke fått noen gratulasjoner fra henne heller. Noe jeg forsåvidt synes er litt rart. Jeg snakket såvidt med henne forrige uke, og da sa hun at det går nok bra med tenåringen etterhvert.
 
Det går seg sikkert til, husk alderen. Man er følsom og sårbar. Gi henne litt tid :)
 
Får vel gi henne tid . Håper hun blir glad for å bli storesøster igjen etterhvert.
Tipper at når babyen kommer og hun får bli kjent med den, så blir den en stor glede :-) men er nok sikkert et lite sjokk å få.. Som de andre sier over her så er hun jo 15 år. Ofte vanskelig alder det der. Får håpe hun snart er klar for å snakke med dere igjen :-)
 
Kanskje hun har opplevd at mor bare er opptatt av de små barna, og redd for at det nå vil skje hos dere også? I så fall er det nok lurt å forsikre henne om at hun har sin egen plass i hjertet -og tidsskjemaet- uansett...
 
Back
Topp