Søskensjalusi som gjør vondt i hjertet...

klatremusa

Elsker forumet
Augustlykke 2015
Junibarna 2019
Snøkrystallene2021❄️
Hei dere!

Vi har to tette gutter på 2,5 og 10 mnd. Nesten 20 mnd mellom.
Storebror er dessverre enda sjalu på lillebror og savner særlig å ha mammaen sin for seg selv.
Problemet er at jeg ikke vet hvordan jeg skal korrigere den uønskede adferden mot lillebroren.
Har prøvd å ta han på det gode og positive han gjør. Rose han når han får til eller deler med broren, gir han klem etc. Vi har forsøkt å gi han egentid med pappaen eller meg. Forsøkt å kjefte, men da bare ler han.
Lillebroren forguder han og krabber og følger han, smiler og ler til han. Likevel skaller han lillebror, kliper han, trør på han, kjører på han med lekebil, skubber, tar fra han leker og er generelt mye stygg med han.
Det er så ekkelt og sårt, for jeg kan forstå følelsen hans, men vet ikke hvordan jeg skal møte han på dette og bedre relasjonen mellom de.
Til vanlig, i samhandling med andre barn, leker han godt og er ofte en som barn vil være sammen med og er ikke ofte i konflikter. Han har et godt utviklet språk og setter ofte ord på egne følelser. Han kan si "jeg vil ikke ha lillebror, ta han bort!" "Mamma, det er urettferdig!"

Nå skal det sies at han ikke bare er slem med lillebroren, men det er ganske mange episoder i løpet av en dag der han ikke er snill og jeg føler ikke jeg kan ta øynene av synet i frykt for hva kan finne på med broren.. Jeg får høre at det er "normalt'' og at det vil gå over, men jeg ønsker å ta hans følelser på alvor og hjelpe han. Ofte ender jeg opp å kjefte i frustrasjon og jeg føler bare jeg skyver han mer fra meg.


Så er det noen med erfaringer eller har råd med tanke på søskenajalusi og å bedre relasjonen mellom søsken? Evt..boklesetips
 
Kan ikke påstå at jeg er noen stor pedagog, men vi har også hatt en sjalu storebror. Her har det hjulpet å konsekvent ta ham ut av situasjonen når han oppfører seg dårlig. Gir han alltid en advarsel først, men det blir ofte møtt med latter, som du beskriver, eller at han gjentar handlingen. Da er det rett i timeout, og vi forklarer at han ikke kan være sammen med oss akkurat nå fordi han ikke er snill. Føler at dette er realistisk, reaksjonen du får på dårlig oppførsel ute i verden er gjerne at folk ikke vil henge med deg.

Han har også fått en babyborn med diverse utstyr som lillesøster har. Med den kan han være sammen med oss og etterligne vår atferd med lillesøster. Dukka får pupp, skiftes bleie på, legges under babygymmen, han sørger til og med for at den får magetid i løpet av dagen :D
Når besteforeldrene duller med lillesøster MÅ de også dulle med hans baby, haha. Han har blitt mer omsorgsfull mot lillesøster av å kopiere hvordan vi omgås babyen.

Snakk om hva store gutter kan gjøre som små gutter ikke kan, så han føler seg litt kul og ovenpå. Da kan man også snakke litt om hvorfor man må være ekstra forsiktig når man leker med små gutter. Gjør ham oppmerksom på at lillebror forguder ham; "Se, nå ler han fordi han synes du er så morsom, han liker deg!" Barn liker også å være forbilder, man blir alltid litt vennligere stemt mot folk man vet liker en.

Ja, det er vondt, men ja, det blir bedre. Lykke til :)
 
Last edited:
Takk for gode svar og råd! Ja, det skal ikke være så enkelt :) timeout er jeg enig i, vi har bare ikke testet det ut enda:) hvor lenge får han timeout? Tenker et par minutter kanskje er nok, når de er så små?
QUOTE="Timian, post: 23938156, member: 84923"]Kan ikke påstå at jeg er noen stor pedagog, men vi har også hatt en sjalu storebror. Her har det hjulpet å konsekvent ta ham ut av situasjonen når han oppfører seg dårlig. Gir han alltid en advarsel først, men det blir ofte møtt med latter, som du beskriver, eller at han gjentar handlingen. Da er det rett i timeout, og vi forklarer at han ikke kan være sammen med oss akkurat nå fordi han ikke er snill. Føler at dette er realistisk, reaksjonen du får på dårlig oppførsel ute i verden er gjerne at folk ikke vil henge med deg.

Han har også fått en babyborn med diverse utstyr som lillesøster har. Med den kan han være sammen med oss og etterligne vår atferd med lillesøster. Dukka får pupp, skiftes bleie på, legges under babygymmen, han sørger til og med for at den får magetid i løpet av dagen :D
Når besteforeldrene duller med lillesøster MÅ de også dulle med hans baby, haha. Han har blitt mer omsorgsfull mot lillesøster av å kopiere hvordan vi omgås babyen.

Snakk om hva store gutter kan gjøre som små gutter ikke kan, så han føler seg litt kul og ovenpå. Da kan man også snakke litt om hvorfor man må være ekstra forsiktig når man leker med små gutter. Gjør ham oppmerksom på at lillebror forguder ham; "Se, nå ler han fordi han synes du er så morsom, han liker deg!" Barn liker også å være forbilder, man blir alltid litt vennligere stemt mot folk man vet liker en.

Ja, det er vondt, men ja, det blir bedre. Lykke til :)[/QUOTE]
 
Enig med over ang å kopiere adferden deres i forhold til baby. Er 2.5 år mellom mine og der har der blitt gjort siden dag 1. Men eldste tok også en del i de daglige rutinene til yngste. Hu matet han, vasket han, valgte klær, var med på bleieskift, var med på bading osv. Hu gjorde små ting hele tiden for å ta seg av broren sin. De lå også under babygymmen sammen og hu viste han alle lekene som hang der. Hu kaller vi bare lille mamma nå siden hu har tatt så stor del i dette at selvtilliten hennes er på topp og kan kjefte på han for ting som ikke er lov osv. Mem selvfølgelig har han vært irriterende for hu når han har fulgt etter hu overalt. Ble mye krangling mellom dem en periode. Men nå er de 4.5 og 2 år gamle og det har blitt mye bedre. Nå blir hu mer irritert når han ikke følger etter hu. Hehe. Barn liker å hjelpe til så kanskje prøve å gi han noen oppgaver i forhold til broren som gjør at han føler at han får ta del i dette? Kan være så enkelt som å finne bleie eller velge klær.
 
Et par minutter for seg selv er nok, ja. Har ikke brukt å hatt et bestemt antall minutter. Min blir som regel rasende, så han får være for seg selv til han er roligere, tar som regel ikke så lang tid. Da er han mottakelig for at vi snakker sammen, lettere å snakke om situasjonen når man ikke står midt oppi den. Så er det kos og klem og gode ord og ferdig med saken.

Edit: Kom til å tenke på, vi sier aldri at "Du kan ikke være her mer akkurat nå fordi du ikke er snill", vi beskriver hva som er uakseptabel oppførsel; "Du slo lillesøster, hun fikk vondt og ble lei seg. Du kan ikke være her når du gjør sånn".
 
Last edited:
Enig med over ang å kopiere adferden deres i forhold til baby. Er 2.5 år mellom mine og der har der blitt gjort siden dag 1. Men eldste tok også en del i de daglige rutinene til yngste. Hu matet han, vasket han, valgte klær, var med på bleieskift, var med på bading osv. Hu gjorde små ting hele tiden for å ta seg av broren sin. De lå også under babygymmen sammen og hu viste han alle lekene som hang der. Hu kaller vi bare lille mamma nå siden hu har tatt så stor del i dette at selvtilliten hennes er på topp og kan kjefte på han for ting som ikke er lov osv. Mem selvfølgelig har han vært irriterende for hu når han har fulgt etter hu overalt. Ble mye krangling mellom dem en periode. Men nå er de 4.5 og 2 år gamle og det har blitt mye bedre. Nå blir hu mer irritert når han ikke følger etter hu. Hehe. Barn liker å hjelpe til så kanskje prøve å gi han noen oppgaver i forhold til broren som gjør at han føler at han får ta del i dette? Kan være så enkelt som å finne bleie eller velge klær.
Ja vi har også prøvd den vinklingen. Han får lov å hjelpe til og oppfordres til det. Gjør litt stas på ting han får lov til, men som lillebror ikke kan. Men han har liksom ikke syntes at det å skifte på, hjelpe til med vask eller lignende har vært noe stas *ler* han kan glimte til og gi lillebroren kos og kyss, men har også opplevd at han bruker det som kamuflasje for å gi klem og samtidig klipe lillebror så vi ikke ser. Utfordrende altså. Spør vi om han vil ha lillebror litt på fanget, sier han bare nei, han er for tung ;p
Nå skal foreldrene mine passe minstemann noen timer i helga, så jeg, storebror og pappaen får litt tid sammen-bare oss.:) Håper det hjelper litt på.
 
Vi har hatt en del sjalusi innimellom, men her var det verst når jeg var alene med begge 2, de kan leke veldig fint sammen til eldste kan finne på å banke på den minste med en lekehammer eller stjele leker fra henne. Min eldste blir snart 3 og yngste er 12,5 mnd.
Det har hjulpet mye at pappaen har vært her og gitt mye oppmerksomhet til eldste. Tror nok man bare må prøve å inkludere den eldste og gi positiv oppmerksomhet. Min gutt kan elske å hjelpe til. Vaske med kluten, koste gulvet, tømme oppvaskmaskin, rive ned klær fra tørkestativet.
Blitt mye kjefting innimellom her også, det er desverre ikke greit for oss eller han. Utfordringen her er at minste blir hysterisk om jeg går bort fra henne og broren ikke vil ha henne med..

Håper det blir bedre etterhvert, både for dere og oss :)
 
Back
Topp