Søskenprosjektet

I relativt fin form, noe jeg er veldig takknemlig for. Men jeg vet at kvalmen kom mer intens i uke 8 sist så regner nesten med det samme.

Driver søker jobb i kveld. Ikke bare bare å være arbeidsledig, men det blir i allefall ikke bedre av å sitte på ræva så da er det bare å søke i vei på en hel haug. Men nå ble det en liten pause i jobbsøkingen fordi ettåringen våknet og skrek så sårt og utrøstelig så nå ligger han på brystet mitt i vår seng og jeg kan føle hvordan han stadig sover dypere. Utrolig kos å ha den lille varme kroppen oppå seg, men det er faktisk litt ubehagelig i magen når han ligger sånn, for ikke å snakke om hvor varm jeg blir :p snart på tide å legge ham inn på hans eget rom igjen tenker jeg.

Andre symptomer er fremdeles et eksplosivt humør, hodepine, en sånn konstant følelse som minner om "dagen derpå", blir lett ør, er ekstremt trøtt og sliten (please la det gå fort til de 12 første ukene er over for da ble det bedre sist). Veldig oppblåst mage på kvelden. Strekkinger ned i lysken. Det strekker også i magen når jeg hoster. Dessuten så har mengden utflod økt (beklager for detaljer) så da er det bare å gå i gang med hyppige truseskift og luftig. Det er faktisk ett symptom jeg veldig gjerne skulle vært foruten!
 
Ble en herlig dag med lang tur i skogen sammen med sønn og samboer ❤️ Eneste fordelen ved at samboeren jobber som F&B manager og dermed er hjemme på formiddagene, vi kan få litt kvalitetstid sammen som en familie.

Denne graviditeten har jeg to mål: å være mye mer fysisk aktiv enn forrige gang både for å gjøre alt jeg kan for å forebygge svangerskapsforgiftning og for å unngå en like stor vektoppgang som forrige svangerskap. Da gikk jeg opp over 30 kg, noe som var helt grusomt.

Har lyst til å begynne med yoga. Det virker så utrolig godt å holde på med. Både for kropp og sjel :)
 
Ble en fin fin skogstur i går også. Men ikke en fullt så fin dag sånn ellers. Har hatt skikkelig hjemmelengsel! Det har jeg i dag også. Akkurat som om det at jeg er gravid gjør at behovet for å komme meg hjem til Norge igjen blir enda sterkere og enda viktigere.

Er så ensomt her. Lillemann venter på plass i barnehage. Jeg venter på svar på alle jobbene jeg har søkt. Samboeren jobber utrolig mye hvilket resulterer i at jeg spiser middag og legger meg alene hver eneste kveld. Det er så trist det! Hans familie bor her men det er så kompliserte familieforhold at det halve kunne være nok. Den har brutt kontakten med den så derfor kan vi ikke snakke om hva vi har gjort av koselige ting sammen med den fordi da blir den sur. Er det mulig sier jeg bare!!

Byen her er flott og har alt. Men gleden og tryggheten er ikke som hjemme. Hjemme er jo tross alt hjemme ;)

Håper at det "bare" er graviditetshormonene som herjer nå, men jeg vet sannelig ikke. Har søkt jobber hjemme også og dersom jeg får noen av dem så vil inntekten min være betraktelig bedre enn samboeren sin så da flytter vi hjem igjen. Men det er tøff konkurranse og mange om beinet for tiden :) Krysser fingre og tær og alt som er ;)
 
Uff, det høres ikke helt ideelt ut, nei. Jeg merker at hormonene gjør meg mer urolig og mindre fornøyd med ting faktisk. Da jeg var gjennom prøverør i februar, var jeg SÅ klar på å finne meg ny jobb, men da jeg var ferdig med hormonene, skjønte jeg ikke helt hva jeg stressa med. Nå føler jeg det helt på samme måte og kan egentlig ikke komme meg fort nok vekk :p (men jeg har innfunnet meg med at jeg får vente til i permisjonstida evt) Så det kan veldig godt tenkes at det er hormonene som gjør det, men så høres det ut som det er litt ensomt og kjipt uavhengig av det også da :/ Håper du finner deg en jobb og kan flytte tilbake :D Eller at det løser seg der dere er nå :)
 
Uff, det høres ikke helt ideelt ut, nei. Jeg merker at hormonene gjør meg mer urolig og mindre fornøyd med ting faktisk. Da jeg var gjennom prøverør i februar, var jeg SÅ klar på å finne meg ny jobb, men da jeg var ferdig med hormonene, skjønte jeg ikke helt hva jeg stressa med. Nå føler jeg det helt på samme måte og kan egentlig ikke komme meg fort nok vekk :p (men jeg har innfunnet meg med at jeg får vente til i permisjonstida evt) Så det kan veldig godt tenkes at det er hormonene som gjør det, men så høres det ut som det er litt ensomt og kjipt uavhengig av det også da :/ Håper du finner deg en jobb og kan flytte tilbake :D Eller at det løser seg der dere er nå :)

❤️ Takk for oppmuntrende ord :) Er nok også mangelen på søvn som kicket inn i tillegg til disse ukontrollerbare hormonene. Blir jo svett av mindre :p

I natt fikk jeg ikke sove før halv tre da naboen over oss bestemte seg for at et nach med gitar og høylytt allsang var på sin plass. Han skal være glad jeg var for trøtt til å dra meg opp av senga, ut i ganga og opp en etasje! Samboeren var på jobb med da jeg klaget min nød til ham fikk han heldigvis ringt vaktselskapet som har ansvar for å ta i mot slike henvendelser og de kom etter en times tid. Da ble det endelig stille! Men junior hadde allerede våknet to ganger av bråket så det endte med at han måtte sove inntil meg (VARMT!) resten av natta til han våknet HALV SEKS!

Men, fikk sparket samboeren ut av senga med tydelig beskjed om at "nå får du ta ham noen timer. Jeg MÅ sove". Og nå ser alt litt lysere ut :) Blir nok en tur til en åpen barnehage i løpet av neste uke. Vil gjøre godt både for ettåringen og meg selv :)

Jobbsøking er utrolig frustrerende. Har ikke tall på hvor mange stillinger jeg har søkt på. Håper og satser på at det løser seg snart :)
 
Natt til i går drømte jeg at jeg var på ultralyd. Der fikk vi se to små spirer (så ut som seigmenn) som danset i takt :D Hahaha! Er det mulig sier jeg bare!

Symptomene er litt mindre nå. Husker jeg hadde en sånn periode med førstemann også. Litt deilig egentlig selv om jeg selvsagt spør meg selv om alt står bra til der inne.

Var på flott søndagstur med min lille familie i går. Men jeg fikk ikke lukket turbuksa mi! Det gjorde så vondt når den var kneppet igjen så jeg måtte gå med åpen knapp :p Tror jeg skal investere i en sånn "gravidturbukse" fra Stormberg. For tur må jeg på! Kjenner at frisk luft hjelper å holde hormonene litt i sjakk. Det er som om jeg blir lettere til sinns og mindre grinete. Pluss at jeg føler meg bedre generelt når jeg holder meg i aktivitet :) Mandagsturen blir en 8 km rundtur rundt en innsjø ikke langt hjemmefra. Men tror jeg kjører tights fremfor turbukser jeg ;)
 
Startet dagen med magesmerter av typen forstoppelse... Så kom kvalmen kastet på meg.. Så ille at jeg ble hengende over doskåla og brekke meg/kaste opp slim en stund. Føles bedre etterpå. Opplevde aldri det med førstemann så jeg håper ikke dette er den nye normalen... Særs ubehagelig.. nå skal ikke jeg klage for jeg vet at det er flere som har det mye mye verre enn meg :)
 
Åh! Sinnsykt vonde murringer i magen til og fra i hele dag! Skulle tro det er en monstermens på gang (håper virkelig ikke det). Time hos jordmor i slutten av måneden men hvis dette ikke blir bedre så må jeg ta meg en tur til legen.... AU AU AU!!! :(
 
Måtte ty til smertestillende for å få slappet av litt. Så skjønt å slippe å ha så vondt hele kvelden i allefall...
 
Har gått og ventet på at jeg skal begynne og spotte lenge nå for jeg gjør jo alltid det lissom.... To ganger har det endt i SA, tredje gangen var jeg så heldig at det gikk helt fint og jeg fikk verdens nydeligste lille gutt i armene 9 lange måneder senere. Denne gangen har jeg er gnagende uro i hele kroppen og jeg "vet" at dette ender i nok en SA og/eller MA. Spottet brunt i dag tidlig. Det er som om noen slipper ut all luft av meg... Hver gang det skjer. Selv om jeg alltid forventer at det skal skje... Kall meg gjerne negativ... Men fallhøyden føles så stor at jeg prøver å beskytte meg selv ved å si at "det går nok ikke greit denne gangen heller". Er vel en overlevelsesmekanisme. Tro meg, jeg innrømmer gladelig at jeg tok feil dersom det mot formodning skulle vise seg en sprell levende huleboer på TUL i dag. Men realistisk sett så tror jeg ikke det blir tilfellet.

Så sånn for ettertiden: 8+4 i dag.
 
Lykke til på UL i dag. Krysser fingrene for at du får se en herlig liten tass ❤
 
Hvordan går det med deg og dere, Alagopus?? Kjipt å lese at du har hatt en så dårlig følelse!!
 
Back
Topp