Søsken

[Månelilje]

Dere som har barn fra før- hva tenker dere om at barnet/barna deres skal få et nytt søsken? Gjør dere noe spesielt for å forberede de eldre barna? Hvilke erfaringer har dere med sjalusi og følelser hos de eldre barna i starten?

Vi skal ha vårt andre barn nå, så jeg er veldig spent på alle disse tingene. Foreløpig har vi ikke gjort så mye annet enn å snakke med sønnen vår om at det skal komme en baby og prøve å forberede han litt på hvordan en baby er.

 

[Casso]

Samme her. Har også lånt bøker på biblioteket om det å få søsken som vi leser jevnlig. Storesøster er bare 20 mnd så tror ikke hun forstår så mye av det.

 

[Fionnu]

Er veldig spent, snakker en del om det og leser litt bøker. Er 3 år og 10 mnd ved termin, så forstår jo en del.

 

[Baby_2019]

Eldste var 2,5år da lillebror kom. Da venta vi til det var et par mnd igjen før fødsel før vi fortalte noe. Hadde lest det ble lenge å vente for små barn uten tidsperspektiv, også var det også for å skjerme henne i tilfelle vi mista. Men de siste mnd snakka vi litt om babyen, men var jo litt begrensa hva hun skjønte. Hun fikk også se og kjenne på babyklær/babyutstyr. Ellers forberedte vi henne ved at vi fikk henne over i storjenteseng 6mnd før fødsel slik at hun ikke skulle føle at lillebror tok senga hennes. Jeg starta også å sitte i en stol utenfor senga hennes da jeg la henne slik at det ikke skulle bli en veldig overgang at jeg ikke kunne ligge i senga ved siden av henne. Hun viste ingen sjalusi overhodet da lillebror kom. Helsestasjonen sa også at det ofte er mindre sjalusi når søsken er yngre enn 3år. De lever litt fra dag til dag og husker ikke helt at det pleide å være annerledes

Nå er søster 6 og mellomste 4 når babyen kommer. Vi snakker en del om at det vil bli koselig, men også litt annerledes og noen ganger også kjedelig og urettferdig når babyen kommer. At babyen må ligge mye i fanget til mamma, men at vi er like glade i de likevel. Boka Brillebjørn får en lillebror er lest veldig mye for 4åringen. Den er fin synes jeg. Den beskriver fordelen med å være stor, men viser samtidig de vanskelige sidene av å bli storebror/storesøster. Det virker som at 4åringen har forstått en del. Må snart begynne å sitte utafor senga deres igjen, så de blir vant til det. Jeg ligger ofte å koser de i søvn

Tenker også å prøve og passe på å inkludere de så mye som mulig, og ha fokus på å få til noe egentid med de innimellom. Ingen av de forrige har tatt flaske (vi har heller aldri prøvd), så lengden på egentid/mammatid begrenser seg jo veldig men.. Det blir nok noen utfordringer uansett

Denne siden er også fin:

Søskensjalusi - et nytt barn i familien | Bufdir

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

www.bufdir.no

 

[Victoriak90]

Hadde ingen problemer forrige gang med overgangen eller sjalusi. Da var storebror 2år og 2 mnd. Tenker det er viktig å inkludere storebror og la fortsatt ting handle om storebror. Vi fortsatte å gjøre mye av det samme, bare at lillesøster måtte henge med på alt vi gjorde Anbefaler sjal/bæretøy, for å forenkle lillesøster/brors tilstedeværelse på alt man skal

 

[Fru95]

Siden storesøster er kun året så føler jeg ikke at hun skjønner mye av det. Men nå som magen vokser så prøver vi å peke på magen og bruke navnet hans rundt henne en god del. Lar hun ta på magen mens vi snakker om lillebror.
Ellers så får vi bare ta det litt som det kommer. Blir veldig spennende å se hvordan hun reagere. Om vi er med andre barn nå så bryr hun seg ikke om jeg løfter opp noen andre så det er jo positivt men kan se for meg at det blir noe annet når det blir en baby som skal være med oss på fulltid

 

[Vil ha nummer tre]

Sniker fra august:
Alle drev og sa til eldste vår
- snart får du en lekekamerat
- blir såå morro når lillebror kommer, da kan dere leke og tøyse og rampe sammen
- når lillebror kommer så må du dele lekene dine med han
Osv osv. Hun forventet da at jeg skulle føde en baby som skulle begynne å leke og snakke med henne med en gang Dette skjønte vi på hvordan hun snakket om lillebror mens han var i magen.

Så her var vi veldig nøye på å si at når babyen kommer så er den veldig kjedelig. Han bare sover, gråter, må skifte bleie hele tiden, og drikke puppmelk/kanskje flaske veldig ofte. Han klarer ikke å leke noen ting, han klarer ikke å snakke, han kan klype litt og dra deg i håret - men han skjønner ikke at den gjør det.

Dattera vår ble 3 år to uker etter at sønnen vår ble født. Vi opplevde aldri sjalusi eller endring i atferd hos henne da lillebror kom og hun var bare helt ekstremt kjærlig, omsorgsfull og beskyttende overfor han.

Nå venter vi ei jente til og da er eldste 6,5 år, og gutten 3,5 år. Gjort samme denne gangen og de virker godt forberedt Begge våre er ekstremt glade i babyer, så tror det vil gå bra denne gangen også.

 

[Månelilje]

Sniker fra august:
Alle drev og sa til eldste vår
- snart får du en lekekamerat
- blir såå morro når lillebror kommer, da kan dere leke og tøyse og rampe sammen
- når lillebror kommer så må du dele lekene dine med han
Osv osv. Hun forventet da at jeg skulle føde en baby som skulle begynne å leke og snakke med henne med en gang Dette skjønte vi på hvordan hun snakket om lillebror mens han var i magen.

Så her var vi veldig nøye på å si at når babyen kommer så er den veldig kjedelig. Han bare sover, gråter, må skifte bleie hele tiden, og drikke puppmelk/kanskje flaske veldig ofte. Han klarer ikke å leke noen ting, han klarer ikke å snakke, han kan klype litt og dra deg i håret - men han skjønner ikke at den gjør det.

Dattera vår ble 3 år to uker etter at sønnen vår ble født. Vi opplevde aldri sjalusi eller endring i atferd hos henne da lillebror kom og hun var bare helt ekstremt kjærlig, omsorgsfull og beskyttende overfor han.

Nå venter vi ei jente til og da er eldste 6,5 år, og gutten 3,5 år. Gjort samme denne gangen og de virker godt forberedt Begge våre er ekstremt glade i babyer, så tror det vil gå bra denne gangen også.

Høres veldig lurt ut å senke forventningene.