Jeg har ikke født ennå, men kjenner MASSE på det med kommende storebror på 3,5. Jeg er inne hos ham hver natt og vi ligge tog koser sammen hver morgen. Pappaen har aldri vært bra nok natt/morgen hvis jeg er der (de har et supert forhold altså!), og det har bare ikke gått å gradvis fase inn far i de situasjonene. (Far er dessuten sur når han er trøtt, så gruer meg til den siden av å få baby...) Jeg tror det er bra å få søsken, men jeg har overraskende mange negative tanker rundt å få er nytt barn og hva det gjør mot ham jeg er mest glad i av alt i hele verden. At han er sår og lei seg for tiden og vil leke baby og ha kos konstant gjør jo ikke ting bedre.