Her har ikke antall søsken noe å si, så vidt jeg kan forstå, men hva slags forhold vi har til familie/ søsken generelt.
Jeg har tre søstre og vi har alltid hatt gode forhold, men er ekstremt godt sammensveiset nå i voksen alder. Snakker sammen og møtes ofte. Vi bor alle fire i samme by og foreldrene våre har alltid bodd sammen og gjør det fortsatt (også i samme by).
Mannen har et "helsøsken" og tre "halvsøsken", to på mammasiden og et på pappasiden. Foreldrene ble skilt da de var ganske små og det ble mye flytting, nygifting, hit og dit og "mine, dine, våre" barn, forskjellsbehandling osv, osv.
Han har hele tiden sagt at det holder med to barn.
Og er fornøyd nå.
Jeg kjenner litt på at det er uaktuelt for meg at dette er ferdig snakket allerede nå når gutta er så små, så vi har ikke avskrevet flere barn helt.
=)