Søsken på samme rom?

Sukkertopp

Forumet er livet
VIP
Noen her som har søsken som sover på samme rom? Hvor tidlig begynte de med det?

Felix og lillesøster legger seg på samme rom om kveldene, men jeg har brukt å bære henne med meg inn til oss når jeg legger meg. Nå lurer jeg på om hun er stor nok til å bli værende alene på rom med storebror. Problemet er at jeg tror det er fare for at et av barna skal finne på å stå opp, og legge seg i sengen til den andre i løpet av natten. Synes kanskje at 13 mnd er for liten til å sove sammen med en urolig 3-åring, eller tror dere det går bra om de finner på det? Når begge kommer opp i min seng bruker jeg å passe på at de ligger på hver sin side av meg...
 
Jeg har Bjørn og Emma på samme rom. vi flyttet hun inn dit da hun var ca 10 mnd.

Vi legger Emma kl 19, så gjør vi Bjørn klar for senga og legger han kl 20. Fungerer utmerket. Storebror syns det er veldig trygt, han sover mye bedre etter vi flyttet hun inn.
De vekker sjeldent hverandre, og begge sover hele natta igjennom. B legger seg som regel i sin egen seng om han våkner, ellers kommer han i senga vår.
 
De har sovet alene på samme rom siden mai ifjor. Da var de 9 mnd og 2,5 år. For vår del går det strålende. Lillesøster legger seg som regel en halvtime før storesøster. Det hender de forstyrrer hverandre litt før de sovner, og kanskje vekker hverandre om morgenen, så sover de heldigvis gjennom hverandres uroligheter om natta.

Har vel hendt 2 ganger at storesøster har krøpet oppi senga til lillesøster på morgenen, men da har de ihvertfall hat det ustyrtelig morsomt sammen. :)

Tror det verste som kan skje om de skulle prøve å sove i samme seng er at de holder hverandre våkne. Forutsatt at lillesøster sover i sprinkelseng er det ihvertfall ikke noen fare for at hun kan dyttes ut av senga
 
Hmm, kanskje jeg bare skal la henne bli liggende der da. Storebror er veldig tydelig på at han vil ha henne der, og hun er blitt veldig glad i sengen sin.

Hun har ikke sprinkelseng, men sengehesten dekker nesten hele sengesiden, så jeg tror ikke hun skal dyttes ut. Uansett har begge to veldig lave senger, og jeg har lagt en madrass på gulvet, så de skal ikke slå seg om de faller ut. 
 
Det høres så koselig ut! Søstera mi og jeg delte rom da vi var små. Jeg gleder meg til det blir aktuelt her og. Men Luna våkner fortsatt såpass ofte, og er ikke like lett å legge som Alma, så foreløpig sover hun på vårt rom. Hun har blitt båret i søvn fram til nylig, nå den siste uka har jeg lagt henne når hun er på nippet til å sovne så hun får ta den siste biten selv i senga si. I mens sitter jeg ved siden av og stryker på henne. Men makan til bestemte jenter jeg har fått. Hun har vært illsint hver kveld og skreket og skreket, for hun ville bare sovne inntil meg. Vi samsover når hun våkner om natta, jeg ammer jo og da sover hun godt mellom meg og pappaen. Legginga har derimot vært vanskelig. Den ene  kvelden her ga hun seg ikke, og da det var blitt så sent at mannen min og jeg skulle legge oss vi og, og det så ut til at hun skulle sovne, reiste hun seg like godt opp i senga og begynte å smile, leke og le. Om jeg skulle legge henne inne hos Alma ville det bli kaos foreløpig, altså. Hun er rett og slett ikke vant til å sovne selv, jeg har vært for"rolig" og bare latt henne sove i meitaien om kvelden og så lagt henne i senga. Men da våknet hun gjerne igjen etter ti minutter. Det går jo  ikke i lengden å ha det sånn, vi fikk aldri en ledig stund om kvelden, hun sov altfor lite, våknet altfor ofte, nå er det i hvert fall mye bedre. Hun sover mange flere timer i strekk. 
Den dagen jeg ser at hun selv gjerne vil legge seg i egen seng, flytter jeg henne nok inn til Alma. Håper bare ikke det ville rote til Almas leggerutiner, for hun er nå superenkel å legge. Vi holder henne i hånda til hun sovner, dett pleier ta to minutter.

Liker Anna å legge seg, liker hun senga si? Luna slår seg nå mye raskere til ro, heldigvis, men aller helst skulle hun nok ligget oppå meg i det hun falt i søvn:) 
 
Anna varierer veldig, men hun har hele tiden vært en rolig sovebaby. Ofte er det bare å legge henne i sengen med smokken på plass, men andre ganger vil hun koses i søvn. Hun har aldri likt byssing, men sovner sittende på fanget, enten rolig i sofaen, eller i gyngestolen på barnerommet. Er hun litt urolig en kveld, så sovner hun i meitai mens jeg rydder eller bare står rolig. (Mistenker perioder med øreproblemer og at hun da liker å være oppreist.) Den pussige babyen har alltid vært vanskelig å amme i søvn, jeg trodde det var universalmetoden, men tydeligvis ikke. 

Det virker som om barna liker å legge seg samtidig, de har på en måte samordnet døgnrytmen sin slik selv. Lillesøster fikk være med de kveldene Felix ville at en av oss skulle sitte der til han sovnet, og da la hun seg bare til å sove hun også. 

Det blir nok lettere å legge Luna etterhvert når hun forstår mer. Husker ikke helt, men tror Felix var 13-14-15 mnd da han begynte å insistere på å legge seg selv. 
 
Sukkertopp, Tror du trygt kan gi det et forsøk ihvertfall. :)

Almara, må innrømme at det høres litt slitsomt ut. Jenny vil ofte at jeg skal ligge litt med henne før hnun sovner. Selv om det iblant er litt slitsomt og egentlig passer litt dårlig, så prøver jeg å tenke at det er kun en begrenset periode de vil ha denne nærkontakten, for det er jo egentlig ganske koselig. :)
 
Tja, jeg må vel forsøke noen netter til, men akkurat nå er jeg ikke så fornøyd. Lillesøster våknet kl 05.30 (pleier å sove til 08). Hun vekte først storebror, før hun blid og opplagt tasset inn til meg "dededede!". Nå sover hun selvsagt søtt igjen, men storebror sitter dødstrøtt her parkert foran tv'n. Det hjelper ikke hvor smal han er i øynene, han nekter å sove mer. Vi skal i en barnebursdag kl 12, men nå synes jeg det virker som en evighet til.
 
Hm, litt sånn jeg ser det for meg at det kunne bli her og. Alma sover ikke mer om hun våkner tidlig hun heller... 
 
Back
Topp