Søsken og dårlig mamma?

M

MammaTil2❤

Andre møte med forumet
Har to herlige jenter i alder 2år(snart 3år) og ei på 4 1/2år ❤

ADVARSEL: Langt og evt rotete innlegg.. det surrer godt i hodet mitt nå

Men nå føler jeg meg som verdens verste mamma.. legger meg med dårlig samvittighet og står opp med dårlig samvittighet..
Trenger og høre om det er noen fler der ute som opplever det samme eller har opplevd, som HAR TO JENTER.

Det er konstant krangling mellom dem, og jeg føler meg rådvill.. At jeg som Barne og ungdomsarbeider samt jobber 100% i samme bhg som jentene mine , føler jeg meg skikkelig elendig..

Som sagt, det er konstant krangel om ALT og INGENTING.. Plutselig ut av det blå kan lillesøster bli slått av storesøster.. Storesøster er ganske "brutal". Lillesøster begynner og ta igjen på storesøster og da er vi i gang Det ender som oftest at det er storesøster som blir "tatt" da det er hu som oftest starter det hele. Jeg kjenner meg maktesløs når jeg konstant må gå imellom dem hele tiden!

Far ser dem knapt til. Eneste om morningen og 30 min etter bhg, da han jobber på mårran og kveld (fri på dagtid) ...
Så kan egt si at jeg føler meg ganske alene med dem to hver dag! Jeg som ordner opp bhg mat, klær, legger dem, dusjer dem, spiser middag sammen med dem, osvosv.

Jeg og BF har dessverre hatt boen episoder der vi har kranglet høylytt og hu eldste har fått dette med seg det gir meg en indre uro om hu kan ta "skader" av dette ?
2mnd siden siste krangel skjedde..
Vært greit og fint etter det.

Eldste blir fort sint på meg, kaller meg både det ene og andre. Noe som gjør vondt.
Kan dra ut en episode som skjedde idag. Da spurte hu meg : mamma? Hater du meg og lillesøster? Jeg ble så sjokkert over at hu spurte. Men jeg svarte nei, selvfølgelig gjør jeg ikke det. Jeg er utrolig glad i deg og lillesøster. Dere betyr alt for mamma.
Og bår jeg og eldste la oss for kvelden spurte hu: mamma? Er du sint eller blid?
det gjør så vondt i mamma hjerte at jeg gråter...

Jeg kan fort bli kvass til barna om dem krangler og ikke hører bår jeg sier stopp, nå er det nok. Da må jeg dessverre heve stemmen..

Vet egt hvor jeg vil med dette innlegget. Men aah! er jeg en skikkelig dårlig mamma?? Eller er det bare jeg selv som tenker det??
 
Ett tips kan være å prøve å snakke med barna, når de krangler / gjør ting som ikke er greit. Sett deg ned, si nei, og forklar hvorfor det ikke er greit (at om du slår så får hun vondt, og hva hadde du følt om hun slo deg). Krangler de så prøv å veiled dem til å bli enig.

du er absolutt ingen dårlig mamma! Men barn i den alderen er utfordrene! Dessverre:p kan trøste deg med at det kranglene blir sjeldnere, men dog mere voldsom når de blir større:rolleyes: mine to eldste er nå 12 og 11år, heldigvis sjeldent de krangler nå, men når de gjør det så kan det ende med full fight.. og det er slammring av dører osv. minste er 6 1/2, og hun krangler mye ennå med søstra på 11år. Men de er heldigvis veldig glade i hverandre også, og har en gjensidig avhengighet av hverandre alle tre!:p

bare pust med magen, og prøv å snakk med de. Og ta en dag av gangen, gjerne aktiviser de sammen med deg for lettere å ha kontroll over situasjonen. :)
 
Foreldrekoden har en podcast om krangling med Hedvig Montgomery. Anbefaler deg den på det sterkeste! Jeg hadde det passelig likt her hjemme med mine to likekjønnede barn, men har tatt veldig små grep, og jaggu er det ikke blitt mye bedre :)
 
Siljean skrev:
Ett tips kan være å prøve å snakke med barna, når de krangler / gjør ting som ikke er greit. Sett deg ned, si nei, og forklar hvorfor det ikke er greit (at om du slår så får hun vondt, og hva hadde du følt om hun slo deg). Krangler de så prøv å veiled dem til å bli enig.

du er absolutt ingen dårlig mamma! Men barn i den alderen er utfordrene! Dessverre:p kan trøste deg med at det kranglene blir sjeldnere, men dog mere voldsom når de blir større:rolleyes: mine to eldste er nå 12 og 11år, heldigvis sjeldent de krangler nå, men når de gjør det så kan det ende med full fight.. og det er slammring av dører osv. minste er 6 1/2, og hun krangler mye ennå med søstra på 11år. Men de er heldigvis veldig glade i hverandre også, og har en gjensidig avhengighet av hverandre alle tre!:p

bare pust med magen, og prøv å snakk med de. Og ta en dag av gangen, gjerne aktiviser de sammen med deg for lettere å ha kontroll over situasjonen. :)
Klikk for å utvide …


Tusen takk for gode svar og tanker :Heartred
Gjorde godt å høre hva andre tenker/erfaringer :happy:
 
Har to jenter med ett års mellomrom. De er nå over 20 år, og har kranglet og sloss i alle år. I dag har de stort sett ingen kontakt. Tenkte det var hyggelig med to tette jenter som kunne leke og være venner, men nei. Har ingen tips, men du er ikke alene om problemet.
 
«Mona» skrev:
Har to jenter med ett års mellomrom. De er nå over 20 år, og har kranglet og sloss i alle år. I dag har de stort sett ingen kontakt. Tenkte det var hyggelig med to tette jenter som kunne leke og være venner, men nei. Har ingen tips, men du er ikke alene om problemet.
Klikk for å utvide …

Ånei :( det var trist å høre.. huff.. Håper virkelig at det ikke skjer med mine:sorry:
 
Jeg og søsteren min har alltid kranglet mye. Jeg vet ikke om dette er tilfelle hos deg, men for min del så tror jeg det handlet mye om konkurranse om mammas oppmerksomhet. I tillegg til at vi ikke ble «veiledet» som nevnt over her, så vi lærte aldri en diplomatisk måte å løse konflikter. Vi har én jente nå, men jeg kommer nok til å være veldig opptatt av dette om vi får en til. Søsteren min og jeg har et ganske godt forhold i dag, men det var ikke før vi ble voksne at det gikk seg til. Håper ikke det gjelder jentene dine :Heartred
 
Vi er fire søstre, de to minste er det 1 og 1/2 år imellom. Det jeg så mamma gjorde når hun ikke rakk å være i forkant av de to minste, var å snakke med de hver for seg i fredstid. Hun viste forståelse for at den andre gjorde noe som irriterte, bekreftet følelsene, samtidig som at hun satte grenser for hvor langt det var greit å gå i en krangel. Samtidig er mamma veldig god på humor, så de fleste slike samtaler endte med latter, etter at hun hjalp oss alle gjennom de vanskelige følelsene først:happy: Dette gjorde hun fra vi alle var veldig små, samt at hun valgte kampene sine! Nå er det 13 og 15 år mellom meg og de to minste, så dette var noe jeg også gjorde overfor de minste når mamma ikke var hjemme og de endte i krangler hvor de slo.

Så ville jeg kanskje snakket med BF om dette, er det noen muligheter for å justere arbeidstiden i en periode slik at han kan hjelpe til mer med barna på ettermiddag/kveld, kan han ordne klart matpakker og husarbeid på dagtid for å redusere mengden på deg?
 
Jeg bruker fortsatt en god del tid med mine to store (9 og 11 år) på å gå fram og tilbake mellom de to,snakke med begge, lodde stemning, nøste opp i uenigheter og misforståelser, forklare den enes synspunkter for den andre og få begge to til å tenke over hva som gjorde at kranglingen tok helt av.

Jeg vokste opp med at far og stemor ikke gadd bry seg med hva vi kranglet om og kun sa at vi skulleordne opp i det selv, selv om krangler kunne komme av både urettferdighet og direkte løgn.
Husker jeg selv savnet noen som kunne gå imellom og avgjøre hva som var rett og galt mange ganger
 
MammaTil2❤ skrev:
Nei, han kan dessverre ikke det. Forcdet er en jobb hvor det er stort mangel av folk. Og det er ikke mange som vil jobbe i det yrket.
Klikk for å utvide …

Men det er jo ikke hans problem? Hvis han får seg ny jobb med mer normale arbeidstider for en tilstedeværende far, er det arbeidsgivers problem å erstatte han.
 
Jeg tror hovedproblemet her er din samboers jobbtider kombinert med to jenter som alltid trenger bekreftelse/oppmerksomhet. Og det er virkelig ikke din feil, og heller ikke unormalt i den alderen. Problemet ditt er jo at du ikke har mulighet til å ta tak i det ordentlig da du er alene.

Av personlig erfaring tror jeg mye vil løse seg om de får alenetid med dere foreldre, tid hver for seg regelrett. Og da er du avhengig av hjelp, enten fra familie/venner eller pappaen.
 
VictoriaH skrev:
Jeg tror hovedproblemet her er din samboers jobbtider kombinert med to jenter som alltid trenger bekreftelse/oppmerksomhet. Og det er virkelig ikke din feil, og heller ikke unormalt i den alderen. Problemet ditt er jo at du ikke har mulighet til å ta tak i det ordentlig da du er alene.

Av personlig erfaring tror jeg mye vil løse seg om de får alenetid med dere foreldre, tid hver for seg regelrett. Og da er du avhengig av hjelp, enten fra familie/venner eller pappaen.
Klikk for å utvide …

Signerer det med alene tid. Har tre tette barn (to yngste er jenter) og alenetid har vært veldig konfliktdempende. Er mye alene med de og ikke alltid mulighet til å ta med et barn ut. Har løst det med å lese bok for et og et barn, mens de to andre leker. Tok et par dager før de skjønte det med tur taking og at alle 3 vil bli lest for i tur og orden, men selv 2 åringen forstod det fort.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp