Sørger over gammel barnehage

[pernillis]

Hei,

Usikker på om jeg er overfølsom, eller om dette er normalt.
Men pga flytting måtte vi skifte barnehage til datteren vår på litt over 2 år. Vi var veldig veldig fornøyd med den forrige barnehagen, og hun var blitt utrolig glad i alle som jobbet der. Hele miljøet var fantatisk, og de hadde tilbud som ikke mange barnehager har.

Nå har vi vært på to tilvenningsdager i den nye barnehagen, og det går fint. Men jeg klarer ikke slutte å sørge.
Jeg bare gråter hver gang jeg tenker på det.

Mulig dette forhindrer meg litt i å gi det nye stedet en sjans.

Er det normalt å føle det sånn? Hvordan skal jeg vite genuint om jeg er fornøyd med den nye barnehagen eller ikke?

Vi hadde jo et veldig heldig første år i den andre barnehagen. Jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal evaluere om jeg faktisk er fornøyd med den andre eller ikke etterhvert. Det kommer jo aldri til å bli som den andre barnehagen uansett.

Tanker? Noen som har vært i samme båt?

 

[Lil-17]

Tja.. Jeg savner barnehagen til eldstemann og skulle ønske småsøsknene fikk gå der. Men vi har flyttet.
Jeg gråt på siste dag i bhg før han startet på skolen. En epoke var over.

Jeg tenker at så lenge barnet trives i den nye bhg'en, at personalet er trygge, gode voksne som ser ditt barn, så hvorfor sørge?

Jeg skjønner jo at det er kjipt, at det er en overgang, fra noe fantastisk til noe som man ikke helt vet..
Er på samme måte å bytte skole, å flytte til et nytt område uten nettverk.
For det kan bli fantastisk i den nye bhg også, om ikke på samme måte, så iallfall sånn at ditt barn synes det er fantastisk å være i bhg.
Gi det tid

Og ja.. Jeg tenker at du er overfølsom om du gråter hver gang du tenker på det.
Å gråte på siste dag i gamle bhg er normalt.
Men folk er ulike.

 

[Siadle]

Jeg opplevde det samme når to av mine eldste byttet barnehage, det var JÆVLIG! Endte opp med at en av de sluttet i barnehagen, og den andre gikk et lite år. Så hadde jeg en til som gikk tre år i den nye barnehagen, men vi var misfornøyde til den grad at mine to yngste rett og slett ikke går i barnehagen.

 

[Barnehagelæreren]

Det er helt lov (og normalt) for deg å sørge over barnehage-bytte om du var fornøyd! Selv om barnehagen i hovedsak skal være en trygg og god plass for barnet ditt, så er foreldresamarbeid like kjært og viktig, for barnets beste. Det vil nok etterhvert gå seg til.

Hvordan du kan evaluere om den nye barnehagen står til forventningene vil være ut i fra hva du vektlegger av verdier, rammer og ressurser for å bli fornøyd. Hva er viktig for deg som forelder og for barnet ditt? Jeg tenker at hvis barnet ditt blir sett, får omsorg, blir trygg, danner vennskap og blir ivaretatt, samt god og tydelig kommunikasjon mellom barnehage og hjem: og at barnet trives, vil være gode grunner til å være fornøyd

Det du også kan gjøre er å være ærlig med personalet i nye barnehagen om dine følelser og tanker. Det skaper litt forventninger fra deg som mor hos personalet og barnehagen og kan bidra til å trygge deg og imøtekomme dere på behov og ønsker

 

[pernillis]

Ser at jeg har glemt å svare på denne tråden!
Tusen takk til dere som svarte.

Det går mye bedre nå, selv om jeg fremdeles kan kjenne stikk når jeg tenker på den forrige bhg.
Jeg er ikke like fornøyd med denne bhgen, men det går fint, og det virker som hun trives.
Nå skal hun allerede flyttes til stor avdeling ved årskifte, så det blir mange endringer på kort tid både for henne og meg. Men det er hvertfall samme barnehagen!

 

[Mymlen93]

Ser at jeg har glemt å svare på denne tråden!
Tusen takk til dere som svarte.

Det går mye bedre nå, selv om jeg fremdeles kan kjenne stikk når jeg tenker på den forrige bhg.
Jeg er ikke like fornøyd med denne bhgen, men det går fint, og det virker som hun trives.
Nå skal hun allerede flyttes til stor avdeling ved årskifte, så det blir mange endringer på kort tid både for henne og meg. Men det er hvertfall samme barnehagen!

Vi har byttet bhg i år også, veldig trist! Å jeg merker en del som irriterer meg med nye bhg, men ungene liker seg, å det er det viktigste