Sønnen min har ingen venner. Hva gjør jeg?

P

Pallar

Elsker forumet
Har lenge mistenkt at førsteklassingen min ikke har noen å leke med. Han har ingen spesielle han vil være med hjem, og det er aldri noe spørsmål om å få ha med noen hjem. Når jeg spør han hvem han har vært sammen med, så svarer han på noe helt annet, og ignorerer spørsmålet mitt. Han utredes for øyeblikket for adhd, og kan derfor være litt mer enn de andre i klassen hans. Jeg har snakket med lærer og de på sfo, men de sier at han leker så fint at. Når jeg spør hvem han leker med, så sier de at han leker litt med alle sammen. Jeg forstår det som at han har funnet sin plass hos noen få av "tøffingene" i 7. klasse, men det handler nok mere om at de syns det er morsomt å få han til å si stygge ord eller fortelle han ting som går på seksualitet, som han gjenforteller her hjemme eller hos andre folk.

I kveld fortalte han meg alt sammen om hvordan han hadde det. Han brukte å sitte inne i friminuttene noen ganger å gjøre lekser istedenfor å være ut å leke, for han hadde ingen. Alle i klassen fryser ut han. Han fortalte også at han ofte blir lagt i bakken av klassens største gutt. Lærer bagatelliserer dette med at han ikke er troverdig fordi han har fortalt usannheter før. Nå følte jeg derimot at jeg fikk sannheten... han var oppriktig lei seg.

Hva gjør jeg med dette? Hva gjør jeg videre hvis lærere og de på sfo fortsatt ikke tar oss seriøst?
Hjelp!
 
Du må be om ett møte og forklar hva sønnen din sier og hva du har observert.. om de bare fnyser det bort må du kreve hjelp! Og om de ikke Gjør noe da heller må du gå høyere opp (rektor/helsesøster)!
Reagerer på at de sier at han liksom leker med alle når det ikke er sant. . De må være mer våkne!!

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Stakkar gutt! Enig med Prox be om et møte og involver flere om ikke læreren vil høre! Det er og har vært ALTFOR mange barn som lider fordi de ikke er såkalt troverdige, eller at lærerne mener de må ordne opp selv. Masse lykke til for deg og gutten din. :-)
 
Be om et møte du og fortell hva han har sagt. Be de observere godt i noen uker , så ser de jo fort om det stemmer eller ikke.
 
Jeg blir så lei meg og sint på sånt! Ikke godta at de fnyser det vekk. Still helt konkrete spørsmål og krev konkrete svar!
 
Du kan klage til Fylkesmannen på det psykososiale miljøet på skolen dersom du føler at du ikke blir hørt. Det pleier ofte å hjelpe


Ipad'en

To søte født i 06 og 11
 
Står de og sier at man ikke skal ta barn seriøst? Alle følelser barn har skal tas seriøst! Noen er kanskje mere sårbare en andre, noen misforstår en situasjon, uansett skal barnet føle at det blir tatt seriøst! Ikke gi deg på dette, gå høyre opp i systemet!
Det er godt han har en mor som bryr seg!

Det høres ut som den læreren ikke respekterer ditt barn og ikke har så mye til overs for han da hun syntes han er vanskelig. Kanskje bytte til en steiner skole eller en annen type privatskole kan hjelpe han?

Man kan også gi bekymringsmeldinger til barnevernet om skoler.
 
Utestenging er den vanligste formen for mobbing - dersom det er slik at de andre barna bevisst stenger han ute må skolen sette igang tiltak.

Dersom han sliter med å ta kontakt med andre og være i lek sammen med de, og det er derfor han ikke kommer i lek/detter utenfor, så be læreren følge med å hjelpe til. Ville også da bedt med barn hjem en og en for å opprette bedre kontakt med de. Deretter fått istand noe playdate med 2-3 andre barn, slik at du selv kan være tilstede å både se hva som skjer og støtte han i det sosiale i en mindre gruppe med barn. Feks inviter barn med foreldre til lekeland eller en utelunsj i skogen/parken en søndag el.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Mrs Lutz skrev:
Utestenging er den vanligste formen for mobbing - dersom det er slik at de andre barna bevisst stenger han ute må skolen sette igang tiltak.

Dersom han sliter med å ta kontakt med andre og være i lek sammen med de, og det er derfor han ikke kommer i lek/detter utenfor, så be læreren følge med å hjelpe til. Ville også da bedt med barn hjem en og en for å opprette bedre kontakt med de. Deretter fått istand noe playdate med 2-3 andre barn, slik at du selv kan være tilstede å både se hva som skjer og støtte han i det sosiale i en mindre gruppe med barn. Feks inviter barn med foreldre til lekeland eller en utelunsj i skogen/parken en søndag el.


Sent from my iPhone using BV Forum
Klikk for å utvide …

Jeg får ikke til å like innlegg lenger, men synes dette er et veldig godt svar.

Jeg ville gått om skolen før jeg kobla inn fylkesmann og full pakke, for ofte så dreier det seg om å vise frustrasjonen/bekymringen sin, og også være løsningsorientert. Altså komme med forventninger og forslag til tiltak man selv ønsker satt i gang og som man mener kan være til hjelp. Det kan også foreslås såkalte vennegrupper der elevene i en klasse deles inn i grupper. Dette er på foresattes initiativ, og en gang i måneden eller så kan denne gruppa møtes å finne på noe. Det kan være baking, sykkeltur, skogstur, snekring osv.
 
Alt for mange skoler er for slappe når det gjelder mobbing og noen skylder på den som blir mobbet :( synd det skal være sånn :/

Drømmer om enda ett mirakel ♡ fullammer så dette kan ta tid. englemamma og mirakelmamma <3
 
Ville og bedt om et møte og fortalt det sønnen din sa. Uff stakkars liten og håper virkelig at det hjelper og ha et møte.
 
Enig i at her må det et møte til.
Det er snakk om en førsteklassing, og de tar det ikke på alvor!

Jobber selv på barneskole. Når vi får elever som ikke klarer å sosialiseres og leke naturlig av seg selv, hjelper vi. Vi observerer, og vi veileder. For alle barn har rett til å ha det bra på skolen, og til å ha venner.
Foreldrene og skole/sfo tjener aller mest på en god og tett dialog. Håper virkelig at dette snur for sønnen deres.

Lykke til :)
 
Så trist å lese :(
Be om møte fortest mulig - enig i fokus på det psykososiale miljøet!
 
Mrs Lutz skrev:
Utestenging er den vanligste formen for mobbing - dersom det er slik at de andre barna bevisst stenger han ute må skolen sette igang tiltak.

Dersom han sliter med å ta kontakt med andre og være i lek sammen med de, og det er derfor han ikke kommer i lek/detter utenfor, så be læreren følge med å hjelpe til. Ville også da bedt med barn hjem en og en for å opprette bedre kontakt med de. Deretter fått istand noe playdate med 2-3 andre barn, slik at du selv kan være tilstede å både se hva som skjer og støtte han i det sosiale i en mindre gruppe med barn. Feks inviter barn med foreldre til lekeland eller en utelunsj i skogen/parken en søndag el.


Sent from my iPhone using BV Forum
Klikk for å utvide …
Helt enig.

At dere inviterer ett og ett barn hjem til dere eller på playdates kan løsne litt på det hele.
Da blir ungene kjent på andre arenaer.

Storebror april 09 <3
Lillesøster juni 12 <3
 
Skoler kan være forferdelige. Vi er naboen til en skole og hører mye stygt da jeg er hjemme. Min datter skal ikke begynne der hvis det fortsetter som nå. Hørte en lærer si: nå får du gi deg, du plager oss. Var nesten så jeg løp opp. Hvis du føler skolen ikke gjør jobben sin ville jeg gjort som noen andre her sier, byttet til en privatskole. Hører mye stygt her, og lærerne står sammen og skravler i stedet for å følge med på barna. Er selvfølgelig noen som faktisk gjør jobben sin der, bare synd det er fler som ikke gjør det.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Ta det opp med lærer/rektor på skolen. Snakk med foreldrene på foreldremøte om hvordan din og deres situasjon er og hvordan det føles for dere. En 1 klassing er 6-7 år. La foreldrene få en mulighet til å reflektere med barna sine runt det med å passe på at alle får være med. Samtidig som du mest sansynlig vis vil få mye støtte fra de andre foreldrene om at slik skal ingen ha det. Legger litt mer press på skolen også, når alle foreldrene vet hvordan situasjonen er.

Min datter hadde en gutt i klassen som fikk diagnosen ADHD. De var å snakket i klassen om diagnosen og hva den innebar for gutten, slik fikk barna i klassen en forståelse på hvorfor denne gutten reagerte som han gjorde. Men viktig at diagnosen ikke blir gutten. De må bli kjent med gutten, ikke bare symptomene på diagnosen.

Til slutt. Jeg ville gjerne fått kjennskap til det om det var min sønn eller datter som stengte noen fra klassen ute, slik at jeg som mor kunne gjort midt for at det aldri skulle skje med noen igjen.


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Hos oss var det et bekymret foreldrepar i klassen som tok det opp på foreldremøte faktisk! Forklarte oss foreldre hva de bekymret seg for, og da var det med en gang flere foreldre som foreslo lekegrupper osv.. Da er det lettere for oss andre foreldre å jobbe med våre barn, invitere gutten hjem så de får leke litt en og en osv..
Håper det ordner seg!! Det er jo alle foreldres redsel at barna ikke skal passe inn på skolen..


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
Uff.. Får vondt av gutten din :( Og kjenner desverre igjen dette fra våres skole... Ignoreringen fra lærer og SFO ansatte... Nå er ikke datteren min utestengt.. Men flere elever har hatt.. Og har problemer med andre elever.. Men barna har sluttet å si i fra til de voksne når stygge ting skjer.. Fordi barna opplever at de ikke blir tatt på alvor av de voksne... Så datteren min sa faktisk til meg i går at de ordner opp selv.. Det er vel og bra det... Men samtidig feil å legge dette over på barna.. For da blir ikke problematikken løst.. Og veiledningen til enkelte elever feiler..

Ta det opp med lærer! Krev en samtale.. Føler du at du ikke blir tatt på alvor, så kontakt helsesøster for hjelp og veiledning
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp