Ja, nei jeg vet! Jeg foreslår at dere forbereder dere på ei slitsom uke, og kanskje setter bort en eller begge de andre ungene, og så prøver dere å være skikkelig harde og konsekvente. Du gir henne mat i sju-åttetiden, så legger papsen henne i senga hennes (gjerne på eget rom?) og så sitter han med henne til hun sovner. Ikke ta henne opp, bare sitte der sammen med henne. Det er grusomt, men det er jo for både hennes og deres beste. Og så, når hun våkner igjen, så går han inn og gjør det samme, hele natta. Jeg har hatt mange samtaler med min hs om dette, trodd at lillemor har vondt i magen og det ene og det andre, men hun sier at hun har problemer med å finne roen selv (veldig vanlig visstnok), og at vi må lære henne dette. Jeg sliter veldig og vil helst gi henne mat når hun gråter, men hs sier at når barna har to faste måltider på dagen så trenger de ikke nattmat, OG jeg merker jo at når jeg gir meg og tar fram puppen, så hjelper det ikke - hun sovner ikke noe mer, og det blir bare verre natta etter for da vil hun jo også ha mat. Det er viktig å være konsekvent, og tenke at dette er for hennes beste. Hun blir jo også helt utslitt av det styret der, stakkars.
Det blir helt forferdelig første natta, men sannsynligvis en del bedre allerede andre natta. Sånn er det her ihvertfall. Her sover hun fortsatt ikke natta gjennom, men jeg jobber hardt for å ikke gi etter for innstinktene og gi henne mat. (ligger i senga og fysisk svetter mens gubben er inne hos henne. Det kan ta to timer før hun gir seg, men hun trenger ikke mat nå, og hun må lære å sove selv!)
Det er vanskelig dette, men hs min sier at dette er veldig vanlig, og at de fleste bedrer seg rundt 10 mnd, eller ett år. Vi får håpe det!!
Lykke til! Klem [:)]