Søke jobber

[Enitsirhc]

Er i en situasjon nå,hvor jeg egentlig ikke ønsker å komme tilbake til jobben min etter endt permisjon. Jeg er ikke like motivert til å fortsette der,for jeg trives ikke like godt lenger.

Problemet mitt er jeg sliter utrolig mye med selvbildet,og det å skulle skaffe seg ny jobb er en vanskelig greie for meg. Jeg vet jeg bare saboterer for meg selv,men jeg er livredd for ikke å være bra nok for en ny jobb.Har hatt det slik i flere år,og etter å ha fått avslag på sikkert snart 1000 søknader så blir ikke selvbildet noe bedre av den grunnen. Men nå har det seg sånn at vi virkelig trenger at jeg får en ny jobb rent økonomisk,og jeg blir mer og mer frustrert jo mer samboer snakker om det.Jeg prøver å forklare han hvordan jeg har det,men hver gang jeg gjør det så ender det bare med krangling og at jeg hylgriner og blir helt hysterisk.(Noe jeg gjorde før jeg ble gravid også,jeg er ikke flink til å snakke om følelser,er bedre på å skrive de ned.) Jeg prøver å gjøre meg selv sterkere,men så slenger han kanskje en kommentar som gjør at jeg havner på bånn igjen. Og da er vi like langt,da tar det tid før jeg tør å prøve noe igjen. Men nå MÅ jeg jo hive meg ut i det,og vet jeg har tid til det når jeg har permisjon. Men er det lettere å skaffe ny jobb når en er i permisjon,eller bør jeg vente?? Og burde jeg heller gå via et vikarbyrå,eller hva burde jeg gjøre nå?? Jeg er så frustrert,og det blir ikke noe bedre av at denne dumme økonomiske situasjonen henger over oss.Blir jo deprimert av alt dette også,og sliter med å sove om nettene.Blir så sliten av å skulle opprettholde denne fasaden jeg føler blir bygd rundt meg,jeg vil egentlig bare forsvinne fra denne planeten enkelte ganger.

Og så tenker jeg at hadde vi ikke flytta i større hus, og hadde vi ikke blitt gravide, så hadde ikke denne økonomien vært så skakkjørt som den er. Også blir jeg lei meg når jeg tenker negativt om å være gravid,men så i neste øyeblikk tenker jeg det samme på nytt. Er så sliten av hodet mitt,og føler meg så ufattelig DUM!!!

HJELP!!!

 

[jc]

Sender deg først en stor klem!!
Så kan jeg love deg at det er mange som får avslag på jobbsøknader maaaange ganger før de får jobb, så det må du ikke ta som et nederlag! Men da må du bare prøve å riste skuffelsen av deg, og førsøke på nytt.
Jeg hadde nok gjort alt som sto i min makt for å bedre situasjonen, økonomisker problemer går ut over alt. Humør, forhold, selvbilde...ja alt egentlig. Send søknader overalt, og snakk med vikarbyråer.

Håper dere finner ut at dette, bedre å støtte hverandre enn å krangel.
Lykk til

 

[SofieKristinesMamma]

Jeg sa opp den forrige jobben min da jeg gikk i permisjon sist. Pendlet nesten en time hver vei og fant ut at jeg ikke hadde noen flere stiger å klatre karrieremessig og trengte derfor nye utfordringer. Jeg hadde 3 mnd oppsigelses tid og jeg sa opp 3 mnd før permisjonen min gikk ut. Heldigvis for meg så telte pemisjon som oppsigelses tid. Jeg var bombe sikker på at jeg skulle klare å få meg jobb innen den tid, men jeg gikk dessverre 6 mnd uten jobb før drømmejobben satt. (og det skal jeg si deg var drømmejobben) Men jeg fikk dagpenger i de 6 mnd så vi klarte oss, men tungt var det. Jeg er også lik deg, ikke det beste selvbilde og mener jeg til tider ikke fortjener en godt betalt jobb, men du må bare kaste deg ut i det, ellers blir du sittende fast. Jeg lever etter mottoet "De som vil jobbe, finner seg alltid en jobb". Hadde jeg kunne valgt på nytt hadde jeg nok gjort det samme, men det er jo mye tryggere å kunne gå rett over i ny jobb etter permslutt eller oppsigelsestid. Da slipper du å være usikker på økonomien. Fordelene med å si opp i permisjons slutten er jo at, når du er på intervju så kan du si at du kan begynne med en gang. Noen arbeidsplasser trenger jo folk med en gang og velger heller en som kan tiltre med en gang enn å måtte vente 3 mnd.

Hvis det er mange jobber der du bor så hadde jeg kastet meg i det. Ingenting er verre en å ha en jobb du ikke trives i. Ødelegger mye! Tenk positivt og "selg deg". Jeg oversolgte meg litt da jeg var på intervju på denne jobben jeg har nå, men jeg ville ha denne jobben og gjorde alt jeg kunne. Tenkt at du er best og selg deg som best, da vil det alltid ordne seg

 

[Henhan]

Jeg fikk en sønn i september 2011, og da jeg fant ut at jeg var gravid igjen nå, sa jeg opp jobben min, rett og slett fordi jeg ikke trivdes. Nå har jeg sendt mange søknader rundt, men det er fint få som vil ansette gravide har jeg funnet ut. Jeg har derfor bestemt meg for å gå hjemme frem til jenta vår blir født, og være hjemme i 7 uker før jeg skal ut i jobb igjen, da er det samboeren sin tur til å ha litt lang permisjonstid. Dette også fordi at han har krav på foreldrepenger og ikke jeg. Økonomien er ikke helt super her, da jeg kun får dagpenger og vi på en måte bare har samboers fulle inntekt.

Jeg er også litt av den sjenerte typen med dårlig selvbilde. Men jeg har allikevel funnet ut at det er bedre å møte opp personlig der du ønsker jobb, istede for å sende søknader via mail, eller prat på tlf. Da får arbeidsgiver plutselig et annet inntrykk av deg også, og det viser at du har litt pågangsmot!

Masse lykke til med jobbsøking, plutselig har du ny jobb