Søke jobb når en er gravid

[Beibii]

Jeg er straks ferdig med studiene og skal egentlig ut i den store verden igjen etter noen år på skolebenken(sent, men godt.) Jeg har gleda meg masse masse til å komme i gang. Samtidig så ønska jeg og samboeren oss et barn, og lite visste vi at det ble klaff på første forsøk! Vi er kjempeglad, men jeg er veldig urolig for at jeg ikke får kommet i gang på jobb. Jeg er både glad for å vente barn, men litt trist for at det går utover mine personlige mål. Og nå sitter jeg her da og føler meg kjempegravid og blir da bekymret for hvordan dette blir tatt i mot. Jeg driver å søker jobb nå, samt henter frem tidligere relasjoner for å søke mulighet der. Jeg er litt skamfull for å ha blitt gravid så fort, og det er jo egentlig bare tåpelig av meg. Den rasjonelle meg vet jo at det er livets gang, jeg er i en alder hvis jeg må handle før det er for sent, vi har god økonomi, hus, bil og det vi trenger. Vet egentlig ikke hva jeg vil med denne trådenen, men er det andre som er i lik situasjon eller har erfaring med å søke jobb tidlig i graviditeten?

 

[Vil ha nummer tre]

Samme her. Eller, skulle egentlig få meg fast jobb og levere master nå i sommer. Men så er jeg blitt gravid, masteren utsettes til november og jeg vet ikke hvordan det blir å få jobb nå når magen allerede syns.

Gruer meg bittelitt til å dra på intervju for må ha på meg litt større klær for å dekke magen, noe jeg ikke vanligvis bruker. Er veldig slank og lav, så det ser teit ut.

Heldigvis er jeg ganske care til ting og tar livet litt med ro likevel og sier «det ordner seg på en eller annen måte» til samboer hele tiden. Og det gjør det faktisk! Ting var heeeeelt krise her for 3 mnd siden, nå har jobb, hus, bil, studie, bhg.plass og mye annet bare gått vår vei

 

[Beibii]

Du har jo gode ordninger gjennom lånekassen som gravid student, så sånn sett er det bedre å være i studiet fremfor ferdig som meg.. men ja.. det ordner seg nok, men synes egentlig hele greia er litt flaut og.. dumt å si det, men sånn er det altså..

 

[Vil ha nummer tre]

Du har jo gode ordninger gjennom lånekassen som gravid student, så sånn sett er det bedre å være i studiet fremfor ferdig som meg.. men ja.. det ordner seg nok, men synes egentlig hele greia er litt flaut og.. dumt å si det, men sånn er det altså..

Jeg har studert så lenge at jeg får ikke mer fra Lånekassen. Så er nok i samme bås som deg. Syns ikke det er flaut i det hele tatt, bare litt kjipt.

 

[Beibii]

Jeg har studert så lenge at jeg får ikke mer fra Lånekassen. Så er nok i samme bås som deg. Syns ikke det er flaut i det hele tatt, bare litt kjipt.

Aha, ja da er det værre. Økonomisk sett skal det gå bra med oss, men det er mer at det går på "bekostning" av de personlige målene mine. Jeg er vel redd for at mulighetene skal gå meg hus forbi fordi jeg er gravid. Men men . Det ordner seg sikkert.

 

[FruFranzen]

Aha, ja da er det værre. Økonomisk sett skal det gå bra med oss, men det er mer at det går på "bekostning" av de personlige målene mine. Jeg er vel redd for at mulighetene skal gå meg hus forbi fordi jeg er gravid. Men men . Det ordner seg sikkert.

Akkurat det der er jeg også litt redd for. Er i en situasjon nå der jeg føler en del dører er i ferd med å åpne seg og er litt bekymret for om dette vil ødelegge. Men altså. Det passer jo aldri å få barn, hvis man skal tenke praktisk. Med forrige tenkte jeg at jeg var håpløs som fikk barn før jeg var ferdig med studier, men det viste seg å være en helt super løsning for min del. Det ordner seg helt sikkert denne gangen også, tenker jeg da. Håper jeg!

 

[Beibii]

Akkurat det der er jeg også litt redd for. Er i en situasjon nå der jeg føler en del dører er i ferd med å åpne seg og er litt bekymret for om dette vil ødelegge. Men altså. Det passer jo aldri å få barn, hvis man skal tenke praktisk. Med forrige tenkte jeg at jeg var håpløs som fikk barn før jeg var ferdig med studier, men det viste seg å være en helt super løsning for min del. Det ordner seg helt sikkert denne gangen også, tenker jeg da. Håper jeg!

Nei, det passer jo egentlig aldri som du sier.. jeg vil jo ha barn og jeg vil ha det nå og jeg er så glad, men samtidig så stressa. Jeg har allerede ventet en del år på at det skal passe bedre, men det gjør jo ikke det. Stakkars samboeren min, han har vært med på en del for og mot samtaler både før vi tok valget om å starte prosessen og nå etter at jeg ble gravid. Jeg har bedt han være obs på en evt fødselsdepresjon; litt på spøk, litt alvor!

 

[FruFranzen]

Nei, det passer jo egentlig aldri som du sier.. jeg vil jo ha barn og jeg vil ha det nå og jeg er så glad, men samtidig så stressa. Jeg har allerede ventet en del år på at det skal passe bedre, men det gjør jo ikke det. Stakkars samboeren min, han har vært med på en del for og mot samtaler både før vi tok valget om å starte prosessen og nå etter at jeg ble gravid. Jeg har bedt han være obs på en evt fødselsdepresjon; litt på spøk, litt alvor!

Skjønner veldig godt hva du mener altså! Tror nok også man er ekstra stressa sånn i begynnelsen av svangerskapet – det er jo en ganske overveldende nyhet og mye som skjer på en gang

Hvis du fortsetter å bekymre deg og føler det stresser deg såpass at det kan gå utover psyken ville jeg tatt det opp på svangerskapskontroll etterhvert Skjønner at det var litt på spøk, men sier det allikevel, bare i tilfelle

Jeg er forøvrig også akkurat ferdig med studier. Har jobb frem til jul, men etter det er alt helt i det blå sånn jobbmessig. Føles litt skummelt!

 

[tolilla]

Jeg søkte jobb tidligere i graviditeten. Husker jeg egentlig ikke likte det særlig, mest av ærlighet og at noen da sitter med en ny medarbeider som snart skal ut i perm.

Men, en må sikre seg selv, både med inntekt og et sted en trives.

 

[Beibii]

Skjønner veldig godt hva du mener altså! Tror nok også man er ekstra stressa sånn i begynnelsen av svangerskapet – det er jo en ganske overveldende nyhet og mye som skjer på en gang

Hvis du fortsetter å bekymre deg og føler det stresser deg såpass at det kan gå utover psyken ville jeg tatt det opp på svangerskapskontroll etterhvert Skjønner at det var litt på spøk, men sier det allikevel, bare i tilfelle

Jeg er forøvrig også akkurat ferdig med studier. Har jobb frem til jul, men etter det er alt helt i det blå sånn jobbmessig. Føles litt skummelt!

Ja, det kan vel være verdt å nevne hvis det vedvarer. Jeg tror jo ikke at det går så langt altså, men har hatt litt opp og nedturer med at jeg ikke får samme mulighet som planen var,med å etablere meg skikkelig på en arbeidsplass. Det ser ut til at det kan løsne da jeg har et stort nettverk og det ble lyst ut stilling i dag som jeg har ventet på. Tror ikke jeg tørr å si noe om at jeg er gravid ved et evt intervju da..

 

[Beibii]

Jeg søkte jobb tidligere i graviditeten. Husker jeg egentlig ikke likte det særlig, mest av ærlighet og at noen da sitter med en ny medarbeider som snart skal ut i perm.

Men, en må sikre seg selv, både med inntekt og et sted en trives.

Ja, det er sant, en må jo det. Fikk du jobben da? Hvordan var reaksjonen?

 

[tolilla]

Ja, det er sant, en må jo det. Fikk du jobben da? Hvordan var reaksjonen?

Nei, fikk den ikke og mens jeg satt på intervju satt jeg også og tenkte at jeg håpte jeg ikke fikk den..
Men jeg turte alle fall å søke

 

[Beibii]

Nei, fikk den ikke og mens jeg satt på intervju satt jeg også og tenkte at jeg håpte jeg ikke fikk den..
Men jeg turte alle fall å søke

Hehe, ja er det ikke litt sånn at en både vil ha, men samtidig ikke for det er så mye styr.. håper det ordner seg raskt for meg snart, før det synes og alle vet det. Og så håper jeg det ordner seg slik du også ønsker det da.

 

[tolilla]

Hehe, ja er det ikke litt sånn at en både vil ha, men samtidig ikke for det er så mye styr.. håper det ordner seg raskt for meg snart, før det synes og alle vet det. Og så håper jeg det ordner seg slik du også ønsker det da.

Åh jeg forklarte meg litt dårlig, men på i intervjuet ble det klart for meg at dette var en leder jeg ikke ønsket å jobbe med, så om de hadde tilbudt meg stillingen tror jeg at jeg hadde sagt nei av den grunn.

Håper du finner noe som passer deg bra, jeg er straks halvveis i mitt svangerskap, så blir vel å søke jobber i permisjonen tenker jeg.

 

[Snurri]

Jeg er straks ferdig med studiene og skal egentlig ut i den store verden igjen etter noen år på skolebenken(sent, men godt.) Jeg har gleda meg masse masse til å komme i gang. Samtidig så ønska jeg og samboeren oss et barn, og lite visste vi at det ble klaff på første forsøk! Vi er kjempeglad, men jeg er veldig urolig for at jeg ikke får kommet i gang på jobb. Jeg er både glad for å vente barn, men litt trist for at det går utover mine personlige mål. Og nå sitter jeg her da og føler meg kjempegravid og blir da bekymret for hvordan dette blir tatt i mot. Jeg driver å søker jobb nå, samt henter frem tidligere relasjoner for å søke mulighet der. Jeg er litt skamfull for å ha blitt gravid så fort, og det er jo egentlig bare tåpelig av meg. Den rasjonelle meg vet jo at det er livets gang, jeg er i en alder hvis jeg må handle før det er for sent, vi har god økonomi, hus, bil og det vi trenger. Vet egentlig ikke hva jeg vil med denne trådenen, men er det andre som er i lik situasjon eller har erfaring med å søke jobb tidlig i graviditeten?

Svigerinna mi søkte nå jobber både som gravid og småbarnsmor til to under tre år. Fikk da jobb. Livet slutter ikke fordi du er gravid, og skal du ha permisjonspenger må du uansett ha jobbet... hva var det, siste seks av ti måneder? Og permisjonspenger regnes fra den lønna du har når du går ut i permisjon. Så, det er bare å jobbe på! Graviditet er absolutt ingen unnskyldning for å ikke gi jobbsøkingen sitt beste.

 

[Beibii]

Svigerinna mi søkte nå jobber både som gravid og småbarnsmor til to under tre år. Fikk da jobb. Livet slutter ikke fordi du er gravid, og skal du ha permisjonspenger må du uansett ha jobbet... hva var det, siste seks av ti måneder? Og permisjonspenger regnes fra den lønna du har når du går ut i permisjon. Så, det er bare å jobbe på! Graviditet er absolutt ingen unnskyldning for å ikke gi jobbsøkingen sitt beste.

Nei nei, nå misforstår du nok. Jeg VIL jobb og synes det er dumt at jeg MÅ ut i permisjon så raskt etter oppstart! Så her er det ingen unnasluntring!

 

[Snurri]

Nei nei, nå misforstår du nok. Jeg VIL jobb og synes det er dumt at jeg MÅ ut i permisjon så raskt etter oppstart! Så her er det ingen unnasluntring!

Jeg skjønte at du vil jobbe, men samtidig må du ikke la negative tanker bli en grunn til å ikke søke jobber eller gi ditt beste. Du fortjener å gi deg selv en real sjangse og ikke snakke ned potensialet ditt.

 

[Beibii]

Jeg skjønte at du vil jobbe, men samtidig må du ikke la negative tanker bli en grunn til å ikke søke jobber eller gi ditt beste. Du fortjener å gi deg selv en real sjangse og ikke snakke ned potensialet ditt.

Joda, sant så sant.

 

[Bokelsker]

Jeg hadde tenkt å søke på jobber framover, men legger det på is nå som jeg er gravid. Men jeg har en fast jobb jeg trives godt i – i en annen situasjon ville jeg nok bare kjørt på. Og heller tenkt at jeg skal bli på ny arbeidsplass lenge etter fullført permisjon.