Sånn har jeg det....

mimmi77

Forelsket i forumet
Hei alle sammen.

Jeg har hatt lyst å skrive her i flere dager, men vet det kommer til å bli litt rotete så jeg har utsatt det, håper jeg klarer å få det litt fornuftig.

Vi har prøvd å bli gravid i ca ett år nå, og under el i august hadde vi en virkelig intens pp, men 24 aug kom og det gjorde tanta også. Så 14 dager senere begynte jeg å få litt rosa utflod, ingenting i trusa bare på papiret, og dette fortsatte i 9 dager. Da tok jeg en test som viste positiv, åååh så glad jeg var:) Var på legekontoret med urinprøve samme dag, og de sa den var negativ, jeg forklarte om utfloden, og de sjekka den igjen, og nå var den positiv, men jeg hadde blod i urinen. Jeg fikk time hos legen dagen etter, som sa jeg hadde nok vært gravid, men var sikkert ikke det lenger. Tok blodprøve, 2 dager senere fikk jeg svaret: Du har nok vært gravid, men det er du ikke lenger. Det var alt!!!! Hun sa ingenting mer, forklarte ingenting om noe, ingenting i hele tatt.

Samme natt begynte jeg å blø kraftig, så jeg tenkte at det var bare sa'en som "gjorde seg ferdig", at det måtte ut. Men det slutta ikke å blø, jeg blødde i 11 dager, har jo hørt forskjellig om hvor lenge man kan blø, så jeg tenkte ikke mer over det. Mandag 3.okt slutta jeg, og jeg var i himmelen for at nå var det over og vi kunne begynne å prøve igjen. I 2 dager var jeg i himmelen. Onsdag kveld fikk jeg smerter i magen, og torsdag begynte jeg å blø igjen. Var på legevakt om kvelden, som sendte meg på sykehus tidlig morgenen etter. Der ble jeg operert 2 timer etter jeg kom.
Legen fortalte at jeg hadde hatt et svangerskap utenfor livmor på venstre eggstokk, og en blødende cyste på høyre. Og grunnen til at smertene hadde begynt igjen var at jeg hadde blødd ganske mye i magen.

Så nå sitter jeg her 12 dager etter operasjonen og har et stort arr over magen som fortsatt er vondt og ganske hovent. Begynte å blø igjen i går, og hadde lette menssmerter (jeg har normalt sterke m.smerter), blør fortsatt.
Kan dette være mensen som er kommet tilbake så fort??? Hvis jeg ser på min normale syklus så er jeg en uke for tidlig ute, men jeg vet ikke engang om det er mensen. Pleier å ha ømme, stramme bryster under mensen, men de er helt fine.

Er i tillegg veldig sint på legen jeg først var hos, hun undersøkte meg ikke engang???? Jeg bør da vel bli undersøkt i det minste? Eller er det helt feil av meg å rette sinnet mitt mot henne?

Ble sikkert litt rotete og masse spesifikk info, men jeg vet ikke hva som skjer og jeg liker ikke å ikke vite. Jeg vil tilbake til mitt "normale" meg.

Noen som har vært ute for noe lignende, vært gravid utenfor livmor som kan opplyse meg liit? Blir svært takknemmelig.

Helt ærlig så vet jeg ikke engang hvor langt jeg var på vei??? Hadde el i sept ca 4-5 dager før utfloden begynte, men vi mener begge at vi ikke lå sammen da pga jobbing og sykdom, så jeg vet ikke....

Blir veldig glad hvis noen har noe fornuftig å komme med i hele tatt, tror jeg tenker litt for mye for tiden.

Uansett, takk for at jeg fikk "tømme" meg litt og for at dere er her.

Klem fra Mimmi
 
Heisann mimmi77!

Først så er jeg helt enig i din mening om behandlingen du har fått, helt utrolig dårlig. Skammelig!!!
Jeg har ikke opplevd det samme nei, men er nå gravid å blør å har fått beskjed om å bare vente å se om det er en SA på gang. Jeg må vente enda en god uke, kansje mer åsså. Venter på en time på sykehuset for nærmere undersøkelse ang graviditeten. Jeg er ca 4 uker på vei nå, å har blødd hver dag siden lørdag med smerter nederst i korsryggen & med skambeinet. Jeg har blødd i etapper, men ikke sånn voldsomt med mengde.

Jeg har fått god oppfølging til nu, så det er bare å smøre seg med tålmodighet å vente Vi har prøvd i 9 måneder, så tilstander her hjemme er virkelig trykkende akkurat nå. vet ikke helt hva vi skal tenke & tro..men vi håper i alle fall og vil ike gi opp.

Noen kloke ord til å komme med har jeg desverre ikke. Men jeg ønsker deg lykke til, å håper at kroppen din kommer tilbake til seg selv igjen snart. Å ja det kan være mensen din som er tilbake, selv etter så kort tid. Det er ikke uvanlig, det varierer fra person til person når den kommer tilbake etter SA.

Håper dere ikke gir opp, å når du er kommet til hektene igjen ville jeg ha tatt et oppgjør med legen. Eller skifte lege rett å slett. Man skal ikke bli bahnadlet slik, alle pasienter har krav på å bli sett & hørt.

Lykke til!

Kjempe klem fra kathrine
 
Tusen takk for svar begge to.
Jeg har masse støtte fra familien og venner, og samboeren har vært en engel, har alltid visst han er snill, men nå overgår han alt. Han gjør alt for meg, jeg prøvde å flytte en blomstervase en dag og fikk grei beskjed om å sette meg for det kunne han gjøre, såå søt da[:)]
Angående legen, så fikk jeg meninger fra flere hold om at jeg burde levert en klage, det har jeg ikke gjort. Har snakket med de på kontoret der nede og forklart hva som skjedde og hva jeg mener, og lar det være med det. MEN jeg kommer aldri til å gå til henne mer, ikke om jeg brekker et ben og hun har vakt.

Håper virkelig det går bra med deg Kathrine, og at du snart slutter å blø. Krysser fingrene for deg[;)]

Det som er litt rart er at jeg har jo gått å ønsket meg et barn leeenge nå, og tanken på å miste aldri har falt meg inn, jeg har aldri tenkt tanken engang.

Det positive er at jeg har fått vite at jeg kan bli gravid, jeg fikk kjempeflott behandling på sykehuset, og alt er inntakt der nede, jeg måtte ikke fjerne noe. Og neste gang jeg blir gravid får jeg oppfølging fra den dagen jeg finner ut at jeg er gravid.


Klem til dere begge fra meg[:)]
 
Back
Topp