Så ufattelig sliten og lei at jeg vil gi opp!

eia29

eia29

Flørter med forumet
Uke 30+1 i dag. Føler jeg har vert gravid i 3 år. Vert sykemeldt siden september og vert innlagt to ganger. Hyperemesis, lavt blodtrykk, svimmel, jernmangelanemi, bekkenløsning, svangerskapsdepresjon og tidvis angst.
Ingen ligge- eller sittestillinger er gode og eg føler konstant jeg må hive etter pusten. Blir svimmel og sliten av å bare gå på do. Klarer nesten ingenting..

Må føre mat-og drikkelogg for å passe på at jeg får i meg nok til å kunne være hjemme. Det er en utfordring.
Med to små i tillegg, som skal følges opp på skole, aktiviteter ol.
At det er +/- 10 uker igjen av svangerskapet føles som en evighet og jeg vil egentlig bare gi opp. Men det går jo ikke, for babyen er jo stuck der inne til den er klar, og godt er det, det er ikke det.. men nå er jeg så sliten, frustrert og lei at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre! Stakkars samboer gjør så godt han kan og prøver å oppmuntre etter beste evne, men akkurat nå går det ikke inn...

Vet ikke helt formålet med dette innlegget, måtte bare få tømt meg...
 
Har ikke like mange plager som deg, men de plager meg mye de plagene jeg har! Første uka i 100% sykemelding og jeg savner jobben sånn!!! Jeg måtte nesten tvinges ut i sykemelding... man mister så mye sosialt og blir så isolert når man ikke orker å være med på ting..
høres ut som du har en god mann!! Vi får satse på fødsel i uke 37+0, da skal de være ganske fullbårne!!
 
eia29 skrev:
Uke 30+1 i dag. Føler jeg har vert gravid i 3 år. Vert sykemeldt siden september og vert innlagt to ganger. Hyperemesis, lavt blodtrykk, svimmel, jernmangelanemi, bekkenløsning, svangerskapsdepresjon og tidvis angst.
Ingen ligge- eller sittestillinger er gode og eg føler konstant jeg må hive etter pusten. Blir svimmel og sliten av å bare gå på do. Klarer nesten ingenting..

Må føre mat-og drikkelogg for å passe på at jeg får i meg nok til å kunne være hjemme. Det er en utfordring.
Med to små i tillegg, som skal følges opp på skole, aktiviteter ol.
At det er +/- 10 uker igjen av svangerskapet føles som en evighet og jeg vil egentlig bare gi opp. Men det går jo ikke, for babyen er jo stuck der inne til den er klar, og godt er det, det er ikke det.. men nå er jeg så sliten, frustrert og lei at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre! Stakkars samboer gjør så godt han kan og prøver å oppmuntre etter beste evne, men akkurat nå går det ikke inn...

Vet ikke helt formålet med dette innlegget, måtte bare få tømt meg...
Klikk for å utvide …
Sender deg en god klem!
 
*MissMe* skrev:
Har ikke like mange plager som deg, men de plager meg mye de plagene jeg har! Første uka i 100% sykemelding og jeg savner jobben sånn!!! Jeg måtte nesten tvinges ut i sykemelding... man mister så mye sosialt og blir så isolert når man ikke orker å være med på ting..
høres ut som du har en god mann!! Vi får satse på fødsel i uke 37+0, da skal de være ganske fullbårne!!
Klikk for å utvide …

Det er lov å håpe!! :)
 
!♡♡ føler med deg.. lyst å bare sove til babyen kommer ut..
 
eia29 skrev:
Uke 30+1 i dag. Føler jeg har vert gravid i 3 år. Vert sykemeldt siden september og vert innlagt to ganger. Hyperemesis, lavt blodtrykk, svimmel, jernmangelanemi, bekkenløsning, svangerskapsdepresjon og tidvis angst.
Ingen ligge- eller sittestillinger er gode og eg føler konstant jeg må hive etter pusten. Blir svimmel og sliten av å bare gå på do. Klarer nesten ingenting..

Må føre mat-og drikkelogg for å passe på at jeg får i meg nok til å kunne være hjemme. Det er en utfordring.
Med to små i tillegg, som skal følges opp på skole, aktiviteter ol.
At det er +/- 10 uker igjen av svangerskapet føles som en evighet og jeg vil egentlig bare gi opp. Men det går jo ikke, for babyen er jo stuck der inne til den er klar, og godt er det, det er ikke det.. men nå er jeg så sliten, frustrert og lei at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre! Stakkars samboer gjør så godt han kan og prøver å oppmuntre etter beste evne, men akkurat nå går det ikke inn...

Vet ikke helt formålet med dette innlegget, måtte bare få tømt meg...
Klikk for å utvide …

Jeg kjenner godt til de følelsene! Jeg var møkklei allerede i uke 14... Hadde jeg bare tenkt på meg selv, ville jeg hatt baby ut nå, men det går jo ikke (får vi håpe!), jeg er 28+1. Jeg fikk en stor blodpropp på hver lunge i uke 11, sliter fortsatt med hyperemesis, har heldigvis fått medisiner for migrenen, men har vondt i hodet flere dager i uken. Jeg er så sliten og utmattet at jeg noen dager ikke klarer å levere eller hente frøkna i barnehagen, selv om jeg bare har holdt sofaen hele dagen. Spesielt på kvelden blir jeg andpusten og svimmel av å pusse tennene. På lørdag er det maks tre måneder igjen før jeg garantert blir satt igang (får ikke lov å gå mer enn en uke etter termindato). Tre lange måneder!

Vi holder ut, fordi vi må!
 
Huff, jeg bare tenker høyt. Når det er sånn, kan du ikke bli satt igang da? Har du hørt om muligheter for det? Er jo ikke sikkert de vil det, siden babyen har det bra men.. Stakkars deg! :(
 
Kan ikke sammenlignes helt da, men jeg har også problemer med å finne gode stillinger. Men å ligge på venstre side med pute mellom knærne, lettere blodtilførsel til meg og baby, bekkenet og pusten.. Høyreside, mage og rygg funker bare ikke..

Når småen er rolig og, så legger jeg meg på venstre side for det liker de visstnok veldig godt.. (leste jeg et sted)
 
Stor klem til deg! ❤️
Jeg bikker 28 uker i morgen, har vært sykemeldt siden før jeg var 5 uker, fordi jeg begynte å spy allerede i uke 3, raste ned 6 kg og var 100% sykemeldt i 6-7 uker. Er gradert sykemeldt nå, 50% i teorien (har kontorjobb) men det er så vidt det går. Ender opp med 100% ofte for blir syk annenhver uke omtrent. Sover dårlig, har kjempelavt blodtrykk så jeg er svimmel nesten konstant, veldig sløv og slapp og har null energi.

Men blir veldig deppa av å gå hjemme og ikke orke å gjøre noe. Henger jeg opp klær er jeg utslitt resten av dagen. Endte opp på legevakta for noen uker siden fordi jeg fikk så lavt blodtrykk at det regnes som «sjokk», og å drikke/spise hjalp ikke mot at det føltes som jeg var på en båt og ikke klarte å stå.

Har bekkenløsning foran i symfysen men heldigvis ikke så ille som mange andre. Holder det i sjakk og trenger ikke krykker.

Kvalmen har godt over men plages med halsbrann som gjør det vanskelig å sove, og sover veldig dårlig.

Også har jeg en treåring, og en mann som har vondt i ryggen og som pendler til jobb akkurat som meg, og vi har ingen familie som kan hjelpe oss så selv om han er kjempeflink og gjør det meste, er jeg nødt til å hente i bhg noen dager i uka uansett hvordan formen er, for eksempel.

Husker da jeg (gjentatte ganger gjennom hele vinteren) sto og spøy og spøy utenfor barnehagen og passet på å ikke få noe i håret, tørket meg rundt munnen og drakk litt vann også gikk jeg inn for å hente treåringen som løp rundt og ikke ville ta på seg yttertøy, ikke ville gå hjem, og bare tulla og tøysa. Måtte ta meg så sammen for å ikke knekke sammen i tårer.

Vet ikke om det er noen trøst for deg at vi er flere som har det ganske dritt i graviditeten :P men det går i allefall over ❤️ Ti uker (eller 12, for min del) føles som en evighet, men vi er jo tross alt ferdige med 30 (eller 28) uker. Og nå går det mot vår og sol og lysere varmere tider.

Klem til deg
 
Sender gode varme klemmer til alle som sliter i rugetiden :)
Jeg synes selv det er tøft, men jeg er ikke klar for å føde enda likevel.
Sliter med tungpust, bekken/rygg, svimling, trøtthet, kynnere, og konstant søvnmangel. Og tar meg av 1 åring, og 3 åring full tid :) Som trenger sitt. Blir mye løfting av dem inn/ut av bil, vogn, legging osv.
Jeg nyter siste innspurt alene med dem i mens jeg ruger. Det er derfor jeg ikke er klar :D Prøver, og minne meg på at dette er mitt siste svangerskap. Og at jeg derfor må prøve å nyte det som er positivt. Holde fokuset på det :) Ikke like lett alltid da ;)
 
eia29 skrev:
Uke 30+1 i dag. Føler jeg har vert gravid i 3 år. Vert sykemeldt siden september og vert innlagt to ganger. Hyperemesis, lavt blodtrykk, svimmel, jernmangelanemi, bekkenløsning, svangerskapsdepresjon og tidvis angst.
Ingen ligge- eller sittestillinger er gode og eg føler konstant jeg må hive etter pusten. Blir svimmel og sliten av å bare gå på do. Klarer nesten ingenting..

Må føre mat-og drikkelogg for å passe på at jeg får i meg nok til å kunne være hjemme. Det er en utfordring.
Med to små i tillegg, som skal følges opp på skole, aktiviteter ol.
At det er +/- 10 uker igjen av svangerskapet føles som en evighet og jeg vil egentlig bare gi opp. Men det går jo ikke, for babyen er jo stuck der inne til den er klar, og godt er det, det er ikke det.. men nå er jeg så sliten, frustrert og lei at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre! Stakkars samboer gjør så godt han kan og prøver å oppmuntre etter beste evne, men akkurat nå går det ikke inn...

Vet ikke helt formålet med dette innlegget, måtte bare få tømt meg...
Klikk for å utvide …
Jeg har det på akkurat samme viset som deg. Vært sykemeldt siden oktober [emoji17]
Sender deg en god klem, og gir at du ikke er alene om å ha det sånn [emoji173]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp