Så sliiiiiiteeeeen

Sukkertopp

Sukkertopp

Forumet er livet
VIP
Flere som har barn som blir slitne av å gå? Hva gjør dere med det i så fall?

Vi bor sentralt, og bruker å gå overalt der vi skal. Har vel brukt å gå 5-6 km hver dag, og før klagde han aldri på det. Så for noen uker siden ble det plutselig helt forferdelig å gå noen steder. Han er hele tiden "så sliiiiiteeeeen", og "orker ikke mer". Noen ganger blir han så sliten av å gå, at vi må løpe eller hoppe hele veien.Andre ganger setter han seg ned, og må hvile på annenhver trapp vi går forbi. Han vil "kjøre bil", "sitte i manduca", eller "sitte i vognen til lillesøster, så kan hun gå heller".  I går raste han for at jeg ikke ville trekke ham på akebrett. (Snøen er borte for lenge siden...) 

Kan noen fortelle meg at dette går over? Eller vil det bare fortsette fram til han 18 år gammel maser om å få låne bilen? 
 
Hehe, det høres kjent ut!
På ferien gikk han masse, men om vi hadde med alternativer (trillen eller manduca), DA ble han sliten med en gang og nektet, sa han hadde vondt i bena og ikke kunne gå

Så jeg tror det står på viljen ofte, og det å vite at han har et alternativ. 
Men det ble mye farting og trasking innimellom, så han slapp selvfølgelig å gå hele tiden. 
Mye snø her da, så vi bruker snowracer veldig mye, ellers går han selv. Jeg har ikke sjans til å bære han lenger hvertfall, og vogn har vi ikke. 
 
Kan nok være det at det føles veldig godt å kunne sitte ned eller bli bært hvis de ser at det kan være mulig :)

Trilla vår har bare stått og støvet ned de siste månedene før lillesøster kom, og da vi fant frem vogna til henne satt vi den vekk. Amelia pleier å gå fint selv.

Men nå som vi har kjøpt søskenbrett til vogna må hun selvfølgelig stå der hele tiden, men det er nok mest fordi det er så stas :)

Ellers kan hun fort komme med at hun har "vondt i beina" om hun ikke vil gå selv. Hun er plaget med vokseverk og at beina sovner når hun sitter på knærne, men ikke vanskelig å skjønne at hun bruker den litt ellers også :)


 
Hmm, søskenbrettet hadde jeg glemt. Vi kjøpte et, men det fungerte ikke i fjor. Kanskje han ville likt det nå, det må prøves. :)

Det er helt klart viljen det står på, nå har jeg utelukket at det er noe galt med skoene, eller at han brygger på noe, eller alt annet jeg bekymret meg for da dette startet. Jeg klarer ikke helt å forstå hvorfor han tror at han har så mange alternativer til å gå egentlig. Jeg har ikke trillet ham i vogn siden i fjor sommer, det er flere måneder siden jeg bar ham i manduca, og vi kjører stort sett bare bil når vi skal ukeshandle. 

Tror faktisk jeg må gi opp, og begynne å kjøre mer. Jeg hater styret med å lete etter parkering overalt, men det er faktisk verre å drasse på en sliiiiiteeeeeen 3-åring. :(
 
Veeeel.. Alma blir båret av pappaen til t-banestasjonen og fra t-banestasjonen til barnehagen hver morgen. Han har prøvd å få henne til å gå litt, men det er lite vellykket- eller dvs, det har visst vært litt bedre i det siste. Han har fått en solid muskel på den ene armen.. 
Jeg er ikke stort bedre og bærer henne ofte opp fra garasjen og inn døra hjemme.. med Luna i bæresele foran på magen. Hun kan fint gå ganske langt, det er nok mer viljen det står på. 
 
Hmmm, jeg har tydeligvis ikke ant hvor bortskjemt jeg har vært det knappe året han frivillig har gått overalt. 
 
Nå har det skjedd en liten endring (om enn midlertidig, vanskelig å si) her. Mannen min nevnte her om dagen at Alma løp veldig fort på vei til butikken, han hadde aldri sett henne løpe så fort før. Vel, i dag da jeg skulle hente henne i bhg (alene for en gangs skyld, Luna var hjemme med pappaen), bestemte jeg meg for å gå til bhg og ta t-banen hjem igjen, fordi hun hadde vært sint på pappaen da de tok bilen i dag tidlig (ville heller ta "toget"). Så vi gikk fra bhg mot t-banestasjonen, da Alma begynte å løpe. Jeg tenkte jeg fint ville klare å holde følge om jeg bare gikk ekstra raskt, men det klarte jeg faktisk ikke, måtte småløpe etter. Hun stoppet ikke før vi hadde kommet til bilveien rett foran stasjonen, og da vi kom inn, begynte hun å løpe igjen. Vel framme, skulle vi på butikken. Hun løp inn på butikken og videre innover, heldigvis stoppet hun da jeg spurte om hun ville sitte i handlevogna. Så videre fra butikken løp hun hele veien hjem, løp og løp, nedover bakker jeg selv synes er litt skumle og glatte, og brydde seg ikke om mine formaninger om at det var glatt. Makan har jeg aldri sett! Har jeg fått en liten Forest? ;)
 
Oioi, hun mangler ikke energi da. :) Stopper hun når hun kommer til veien eller når du roper stopp? Eller kan hun løpe farlige steder? Jeg har større og større problemer med å holde styr på ham, og han har ikke vett til å passe seg selv ennå heller. :( 
 

Sukkertopp skrev:
Oioi, hun mangler ikke energi da. :) Stopper hun når hun kommer til veien eller når du roper stopp? Eller kan hun løpe farlige steder? Jeg har større og større problemer med å holde styr på ham, og han har ikke vett til å passe seg selv ennå heller. :( 

Jeg er aldri så langt unna at jeg ikke kan stoppe henne i det vi kommer til en bilvei. Men hun er generelt veldig redd for biler, og pleier heldigvis å stoppe og holde meg i hånda når jeg sier at hun skal det. 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp